Eiffel

Eiffel fremstår som et forseggjort filmverk med sine flotte scener av konstruksjonen av Eiffeltårnet, og en like flott og tidsriktig scenografi og kostymer. Men filmen har et noe ensidig fokus, der kjærlighetshistorien mellom Gustave og Adrienne får mye mer oppmerksomhet enn konstruksjonen av tårnet – og sistnevnte er i grunn mest interessant.

Handling

Året er 1886. Det er tre år til verdensutstillingen i Paris. Frankrike vil gjerne imponere verden, og Gustave Eiffel, den geniale ingeniøren som nettopp har fullført samarbeidet om å bygge Frihetsgudinnen i New York, er en naturlig mann å gå til. Men Eiffel er ikke veldig interessert i å konstruere et tårn, han er mer motivert for å designe Metroen.

Men etter en middag med de høye herrer i staten – og ikke minst etter møtet med en gammel flamme – setter Eiffel seg fore å bygge et 300 meter høyt tårn for å imponere hele verden.

Samtidig som planleggingen og konstruksjonen av tårnet foregår, gjenopptar Eiffel kontakten med sin kjære Adrienne. Men hun er gift og han er enkemann med en gifteklar datter, og den forbudte kjærligheten møter på mange utfordringer – akkurat som byggeprosessen.

Vurdering

Eiffel er imponerende film i den forstand at effektene som er brukt for å vise Paris på 1880-tallet, og ikke minst reisingen av tårnet, er svært forseggjorte og virkelighetsnære. Kostymer og scenografi er av ypperste klasse, og resultatet er en realistisk opplevelse av at man tas med til datidens Paris. Det mest fascinerende ved filmen er når man får innsikt i de utspekulerte og smarte teknikkene Eiffel brukte for å sikre tårnet et solid fundament, og ikke minst for å knytte de fire føttene til tårnet sammen. Her får man et lite innblikk i fortidens geniale ingeniørkunst som er både lærerikt og fascinerende.

Av den grunn er det litt skuffende at filmskaperne velger å vie mesteparten av filmen til kjærlighetshistorien mellom Gustave og Adrienne. Denne er mye mindre interessant og særegen enn historien om byggingen av tårnet. De mange spennende politiske, økonomiske, populistiske og teknologiske aspektene ved byggingen er riktignok med i filmen, men det er mer enn bihistorie som følger historien om det forelskede paret.

På den annen side speiler kjærlighetshistorien og byggeprosessen hverandre på en elegant måte. Eiffel fremstilles som en intens, dristig og lidenskapelig mann som nærmest blir besatt av det han elsker, og på den måte blir forholdet til Adrienne et bilde på hvordan han også er som ingeniør og byggherre. Han er også en selvopptatt mann, og man kan si at filmens noe ensidige fokus speiler hovedpersonens personlighet. Datteren hans skal for eksempel gifte seg, men det er ikke noe som opptar Eiffel i særlig grad.

Helhetsinntrykket blir dermed at dette er en vakker film som er interessant og lærerik, men det er også en film som fokuserer for mye på noe annet enn det filmen egentlig skal handle om.

Egnethet

Eiffel har ni års aldersgrense og kan ses av barn fra denne alderen. Det er noen scener med litt dramatikk og sterke følelser, så filmen egner seg aller best for ungdom og voksne.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Denne filmen inneholder enkelte scener med dramatiske hendelser og følelsesutbrudd. Den får derfor aldersgrense 9 år.

Filmtrailer:

Les mer om «Eiffel»:

Filmweb.no

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser

Foto/trailer: Another World Entertainment