Everest

”Everest” er en velprodusert film som virkelig lar oss få se verdens høyeste fjell på sitt vakreste, men også på sitt mest brutale. Å se denne filmen på kino er en sterk opplevelse.

Handling

På 1990-tallet begynte stadig flere turselskaper å tilby toppturer til Mount Everest. Våren 1996 skulle hele 20 klatreteam gjøre forsøk på å nå toppen. Den erfarne fjellklatreren Rob Hall ledet et slikt team, Scott Fischer et annet. For å ha best mulig sjanser til å lykkes slår de to seg sammen på veien oppover.

Det finnes mange utfordringer ved å nå toppen av Everest. Én av dem er oksygenmangel i over 8000 meters høyde. Egne gassflasker må plasseres ut langs veien for å forsyne fjellklatrerne. Det andre er været. I mai, da de to teamene prøver å nå toppen, er været som regel stabilt. Men det kan snu. Kulden er et kapittel for seg selv. Som de sier det i filmen – å bestige Everest er lidelse.

Vi blir kjent med turdeltakerne og følger den strabasiøse ferden mot toppen – fra basecamp, via mellomleirene og opp mot verdens tak. Men når uværet kommer starter en voldsom kamp for å få alle ned i live.

Vurdering

”Everest” er en sterk film. Vissheten om at dette dramaet virkelig utspilte seg for knappe 20 år siden gjør inntrykk. Filmen er nydelig fotografert. Naturen er ubeskrivelig vakker når det er stille, mektig og fryktinngytende når uværet herjer. Denne kontrasten er en øyeåpner. Når solen skinner føles det som om ingenting galt kan skje, men når det brått snur står liv på spill. Denne filmen vil nok få mange til å sjekke fjellvettreglene en ekstra gang før man går på tur i fjellet. Vi får et tydelig innblikk i hva som kan skje dersom kulden får overtaket, forfrysningene setter inn og psyken svekkes.

I løpet av filmen presenteres vi for en rekke skjebner. Det er et skikkelig stjernelag av skuespillere som portretterer de ulike personene. De gjør en god jobb, men de belyser også en liten svakhet ved filmen. Vi kommer nemlig aldri skikkelig inn under huden på karakterene, med et par unntak. Innen filmens rammer er det dessverre ikke tid til å gå dypere i personskildringene.

Men det er fjellet som er hovedpersonen, og det fungerer bra. Filmen tar opp sterke tema og vanskelige spørsmål som er nyttige for ungdom og voksne å reflektere over. Hvor stor risiko kan man ta når man har ansvar for andres liv? Hvor langt skal man gå for å redde andre før man må redde seg selv? Hva er den egentlige drivkraften for å legge ut på slike ekspedisjoner? Hva gjør kulde med kropp og psyke? Og ikke minst – når tragedien rammer og liv går tapt – hva gjør man da?

Egnethet

”Everest” har ni års aldersgrense. Siste del av filmen er svært dramatisk, og en rekke alvorlige hendelser finner sted. Vi får se dødsfall og lik. Aldersgrensen oppleves likevel som passende, ettersom alt som skjer er skildret på en realistisk og behersket måte. Dersom barn i alderen ni til elleve år får se filmen, anbefaler vi å ha en samtale med barna i etterkant slik at de får reflektert over hendelsene på en konstruktiv måte. Filmen er trist og dramatisk, men den har potensiale til å hjelpe barn til bedre å forholde seg til tragiske hendelser.

Når det er sagt mener vi likevel at filmen passer best for tenåringer og voksne. Da vil man være moden nok å reflektere over filmen på egenhånd, og det potensielle utbyttet av å se filmen er stort.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Denne filmen skildrer dramatiske ulykker og faretruende situasjoner i forbindelse med en klatreekspedisjon. Filmen får derfor 9-årsgrense.

Filmtrailer:

Les mer om «Everest»:

Filmweb.no

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser