Nr. 24

I Nr. 24 følger vi det mest dekorerte mennesket i norsk historie, Gunnar Sønsteby, gjennom hans motstandsarbeid under andre verdenskrig. Det meste med denne filmen er temmelig likt som ved andre norske krigsfilmer, men det er et litt mer spennende moralsk spørsmål som ulmer i bakgrunnen: Hvor mye er frihet verdt?

Handling

Gunnar Sønsteby er vokst opp på Rjukan, men har flyttet til Oslo for å jobbe innen revisjon. Dette får en brå stans når krigen bryter ut. Sønsteby lar seg engasjere til de første motstandskampene, men etter en alvorlig skade blir han nødt til å permitteres. Når han omsider blir før, er kampene på norsk jord tapt.

Sønsteby er fortsatt like engasjert for norsk selvstendighet. Han samler flere gamle venner, og starter en motstandsbevegelse i hovedstaden. Her går det i både større og mindre sabotasjeoperasjoner, og de samarbeider med både svensker, engelskmenn og den norske regjeringen i utlandet. Sønsteby er villig til å sette alt til side for frihetens skyld, selv om ikke alt er så behagelig å minnes i ettertid.

Vurdering

Nr. 24 følger alle standarder for norske krigsfilmer. Den har et kompetent og stemningsskapende kameraarbeid. Spennende belysning. Godt skuespill. Helt ok manus. Musikk som kler filmen godt, men som ikke stikker seg veldig ut. Helt greit fortellertempo. Det er svert lite som skiller Nr. 24 fra mengden.

Det er én ting filmen gjør litt annerledes, da. Innimellom all filmens action, får vi se en eldre Sønsteby holde foredrag for noen skoleelever. Mot slutten på foredraget åpner han for spørsmål, og et viktig spørsmål, som gjentas flere ganger i forskjellig form, er: Var det alltid riktig å ofre så mye som dere gjorde for friheten? Dette er et tydelig moralsk spørsmål, som filmen faktisk utforsker til noen grad, selv om den aldri lander helt på et svar. Sønsteby mener han har valgt rett, men filmen er vag på om han er troverdig i dette.

Annet enn dette, er det lite ved handlingen som skiller Nr. 24 fra andre norske krigsfilmer. Det eneste andre budskapet vi har ligger i at filmen formidler norsk historie, men en stor spillefilm som dette vil alltid bli et slags kompromiss mellom historisk presisjon og underholdende fiksjon. Vi møter mange ganske uinteressante folk, som vi ikke får tid til å bli kjent med. Sønsteby er den eneste personen som teller. Dette er nok blant de bedre norske spillefilmene om andre verdenskrig, men det er definitivt blitt en ganske ukreativ sjanger.

Egnethet

Det er mye vold i filmen, inklusivt drap av sivile i kaldt blod. Filmen kan også tolkes til å oppfordre til terror i det godes tjeneste. Det er likevel ikke et fokus på å gjøre scener mer groteske enn nødvendig. Filmen er nok blant de mer passende å brukes i undervisningssammenheng, men den har gjort flere mindre kompromisser med historien for å øke underholdningsverdien.

Aldersgrense med begrunnelse fra distributør:

12 år.

Les mer om aldersgrenser for film, tv og strømmetjenester, og hvordan aldersgrenser settes

Filmtrailer:

Les mer om Nr. 24:

Filmweb.no

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser

Foto: Pål Ulvik Rokseth / SF Studios Norge
Trailer: SF Studios Norge