Informasjon om aldersgrenser for filmer, tv og strømmetjenester

ALDERSGRENSER: Hvordan settes aldersgrenser på filmer og programmer på kino, tv og nett? Visste du at Netflix har egne aldersgrenser som ikke settes etter norske regler? Her får du alt du trenger å vite for å gi barna en trygg, god og alderstilpasset film- og tv-opplevelse.

Publisert |Av Barnevakten|KategorierTv/film, Aldersgrenser

I Norge settes aldersgrenser på filmer og programmer (for eksempel tv-programmer, reklame, innhold på strømmetjenester) ut fra bildeprogramloven.

Kort forklart

  • Bildeprogramloven slår fast at alle filmer og programmer som gjøres tilgjengelig for allmennheten skal ha en aldersgrense.
  • Aldersgrensene i Norge: A (Tillatt for alle), 6, 9, 12, 15, 18.
  • På kino må barn ha med seg en voksen hvis de vil se en kinofilm med ett trinn høyere aldersgrense enn deres egen alder. Dette kalles ledsagerregelen.
  • Loven gjelder tjenestetilbydere og distributører som drives fra Norge. Det vil si at utenlandske tv-kanaler og strømmetjenester som Netflix, Viaplay, HBO Max, Amazon Prime, SkyShowtime og andre utenlandske strømmetjenester ikke er underlagt loven.
  • En aldersgrense settes ut fra en vurdering av om innholdet kan være skadelig eller alvorlig skadelig for barn og unges velbefinnende. Merk: Det tas ikke hensyn til om programmet egner seg for barn. Det er bare antatt skadeeffekt som vektlegges når en aldersgrense settes.
  • En skole eller barnehage har ikke anledning til å ta valg på vegne av foreldre når det gjelder visning av film eller et program med høyere aldersgrense enn barna i klassen. Læreren må hente inn samtykke fra foresatte.
  • Reklamefilmer eller trailere skal ha et innhold som tilsvarer aldersmerkingen til filmen eller programmet de vises i sammenheng med (som regel i forkant eller under en sending).

Mer i dybden

Klikk på lenkene under for å hoppe til det du er interessert i.

Hva er bildeprogramloven?

Bildeprogramloven regulerer aldersgrensesystemet for visning av film og programmer på kino, tv og bestillingstjenester (strømmetjenester). Den gjelder også andre offentlige steder hvor film og programmer vises (inkludert skole, SFO, barnehage, fritidsklubber, tv-skjermer i butikker/på togstasjoner og andre offentlige rom).

Loven gir distributører av bildeprogrammer et ansvar for at barn skal beskyttes mot skadelig innhold. Merk: Det tas ikke hensyn til om programmet egner seg for barn. Det er bare antatt skadeeffekt som vektlegges når en aldersgrense settes (les med lenger nede).

Frem til og med 31. desember 2022 satte Medietilsynet aldersgrenser for visning av film på kino. Fra 1. januar 2023 vurderes filmer som skal vises på kino av den enkelte kinofilmdistributør (les mer lenger nede).

  • Medietilsynets database med oversikt over alle filmer som har fått aldersgrense i perioden 1931-2022 finner du her.
  • Informasjon om aldersgrensen til filmer klassifisert av distributører fra 2023 finnes på Filmweb.

Aldersgrenser for film og programmer som vises på tv, strømmetjenester og andre offentlige steder settes av den enkelte tilbyder eller distributør.

Merk: Loven gjelder bare norske distributører av bildeprogrammer. Utenlandske tv-kanaler og strømmetjenester som Netflix, Viaplay, HBO Max, Amazon Prime og SkyShowtime, er ikke underlagt det norske regelverket og setter aldersgrenser ut fra sine egne systemer.

Et unntak i denne sammenheng er norske Youtube-kanaler. Selv om Youtube er eid av amerikanske Alphabet (morselskapet til Google), så vil norske youtubere som oppfyller vilkårene i definisjonen av bestillingstjeneste i kringkastingsloven, anses som en norsk tjeneste og dermed være pliktig til å aldersklassifisere sine programmer (les mer lenger nede).

Et bildeprogram blir i lovens paragraf 2 beskrevet som «et sett av levende bilder, med eller uten lyd, som utgjør en avgrenset enhet». Det vil si at et bildeprogram kan være alt fra en film og tv-serie til reklame og trailere for en serie eller en film. Det finnes imidlertid noen programmer som er unntatt plikten til aldersklassifisering (les mer lenger nede).

De norske aldersgrensene og deres kriterier

Dersom du ønsker eksempler på filmer med ulike aldersgrenser, anbefaler vi at du bruker filtreringsmulighetene i Barnevaktens store database med filmanmeldelser. Klikk her og velg aldersgrense i filteret øverst på siden.

Tillatt for alle
Filmer som er tillatt for alle skal ha et rolig, lett og hyggelig uttrykk. Lyd- og effektbruken skal være neddempet og ikke inneholde urovekkende skildringer. Det kan være kortvarige «bø-effekter» eller litt spennende elementer i en trygg eller humoristisk ramme. Skildringer av seksualitet skal være antydende eller lite påtrengende.

6 år
En film med 6-årsgrense kan inneholde enkelte mørke, dramatiske eller noe truende scener. Den kan også inneholde korte innslag med kraftige lyd- og bildeeffekter, eller vold som fremstår som «slapstick». Skildringer av seksualitet skal være antydende eller lite påtrengende.

9 år
En film med 9-årsgrense kan ha partier med mørk, intens eller utrygg stemning. Dette kan for eksempel være noe dramatiske bilder av ulykker, skildringer av utrygge familiesituasjoner, mobbesituasjoner og barn eller dyr som lider. Kortvarige og lite nærgående voldsinnslag kan også få 9-årsgrense. Skildringer av seksualitet skal være antydende eller lite påtrengende.

12 år
I filmer med 12-årsgrense kan det være gjennomgående mørk eller intens stemning – og noe frykt både i karakterer, scener og musikk. Det kan også forekomme kortvarige skrekkeffekter og lite nærgående skildringer av seksualitet eller seksuelle skildringer på barn og unges premisser. Skildringer av samlivskonflikter og/eller sterke følelsesutbrudd, lite nærgående skildringer av krig og katastrofer, samt gjennomgående grov humor, kan få 12-årsgrense.

15 år
En film med 15-årsgrense kan ha angstskapende eller gjennomgående dyster stemning, og inneholde realistiske innslag av katastrofer, krig, omsorgssvikt eller overgrep. Skrekkfilmer, filmer med drap og store mengder actionvold eller detaljerte seksuelle skildringer får normalt 15-årsgrense. Seksuelle skildringer kan være omfattende, men ikke eksplisitte.

18 år, absolutt aldersgrense
En film med 18-årsgrense kan ha særlig angstskapende stemning, og inneholde store mengder brutale, kyniske og detaljerte voldshandlinger, særlig i kombinasjon med et angstskapende uttrykk. Skildringer av grov seksualisert vold, ikke samtykkende sex og eksplisitte seksuelle skildringer gir normalt også 18- årsgrense.

Hva gjelder bildeprogramloven?

Bildeprogramloven gjelder tilgjengeliggjøring av bildeprogram til allmennheten gjennom:

  • Tv-kanaler (NRK, TV 2, TV Norge, og så videre).
  • Bestillingstjenester (NRK nett-tv, TV 2 Sumo, VGTV, og så videre).
  • Kinovisning (kino, filmklubber).
  • Tv-skjermer i butikker (for eksempel Power, Elkjøp).
  • Visning av programmer i barnehage, skole, SFO.
  • Salg, utleie og gratis utdeling av DVD/Blu-ray.

Merk: Loven gjelder bare norske distributører av bildeprogrammer.

Programmer unntatt klassifiseringsplikt

Noen programtyper er unntatt fra klassifiseringsplikten, og trenger ikke å få en aldersgrense. Dette gjelder:

  • Nyhets- og aktualitetsstoff (nyhetssendinger med mer).
  • Undervisnings- og forskningsstoff (programmer som formidler kunnskap og forskning).
  • Informasjonsstoff om ideell, politisk eller religiøs virksomhet (programmer med informasjon, overføringer fra møter eller seremonier).
  • Musikkstoff (programmer som i hovedsak inneholder musikk, for eksempel opera, musikaler og konserter).
  • Idrettsstoff (programmer som i hovedsak inneholder sport og idrett).
  • Hobby-, instruksjons- og fritidsstoff (programmer som i hovedsak inneholder instruksjoner/læring).
  • Direktesendinger.
  • Fremvisning som ledd i utstillinger ved institusjonaliserte visningssteder for visuell kunst (for eksempel en video som er del av en kunstutstilling).

Hvem setter aldersgrensene?

Aldersgrenser på bildeprogrammer skal settes av distributøren av programmet.

En bildeprogramdistributør er den som har rettighetene til allmenn visning og distribusjon av et bildeprogram i Norge for den aktuelle visningskanalen, altså for kinovisning, tv-sending, DVD-salg, og så videre.

For å tydeliggjøre hva en distributør er, så kan vi bruke en film som settes opp på kino som eksempel. Det er ikke kinoene som er distributør og setter aldersgrensen, men de som eier rettighetene til kinovisning av filmen i Norge og distribuerer filmen til kinoene. Noen eksempler på slike distributører er Norsk Filmdistribusjon, SF Norge, Arthaus og Storytelling Media.

Dilemmaet skadelighet vs. egnethet

Aldersgrenser på bildeprogrammer settes ut fra en vurdering av hvorvidt innholdet kan være skadelig eller alvorlig skadelig for barn og unge (for en gitt aldersgruppe).

Ifølge loven er skadelig innhold:

«Skildringer i bildeprogram som kan virke følelsesmessig opprivende eller kognitivt forstyrrende for mindreåriges velbefinnende.»

Alvorlig skadelig innhold defineres som:

«Skildringer i bildeprogram som kan virke sterkt følelsesmessig opprivende eller sterkt kognitivt forstyrrende for mindreåriges velbefinnende, særlig nærgående skildringer av kjønnslig aktivitet, grov vold og annen svært forstyrrende eller skremmende tematikk.»

Når distributørene skal vurdere om et program har skadelig eller alvorlig skadelig innhold, skal de ta utgangspunkt i tålegrensen og normene til barn og unge innenfor ulike aldersgrupper. Det skal også tas hensyn til hvilken kontekst innholdet presenteres i, samt barn og unges rett på informasjon og rett på medieinnhold (som beskrevet i FNs barnekonvensjon).

Merk at nakenhet og intime scener i en «ikke-seksuell» sammenheng ikke anses som skadelige for barn og unge.

Når en aldersgrense settes, skal det ikke tas hensyn til om et program er egnet for barn. Det vil si at det vil være en del programmer som får lav aldersgrense på grunn av at de ikke regnes som å ha skadelig innhold for barn i en gitt aldersgruppe, men som ikke nødvendigvis egner seg særlig godt for barn i denne alderen. Filmer med voksen tematikk, men uten følelsesmessig opprivende eller kognitivt forstyrrende innhold for barn, kan dermed få en lav aldersgrense. Et eksempel på dette er The Hustle (2019) – les Barnevaktens anmeldelse her.

Vi i Barnevakten får med jevne mellomrom innspill fra foreldre som opplever at det kan være sprik mellom aldersgrensen og hvilken alder man mener en film egner seg for. Dette er et dilemma som vi har stor forståelse for at noen opplever utfordrende. Grunnen til at det er slik, er at det i bildeprogramloven legges opp til at det er foresatte sitt ansvar å vurdere om en bestemt film eller et program egner seg for akkurat deres barn.

Medietilsynet beskriver dette slik på sine nettsider:

Slike vurderinger er opp til foreldre og foresatte. For hjelp til slike vurderinger bør foreldre og foresatte hente inn informasjon om filmer og programmer. Denne informasjonen gis gjennom blant annet markedsføring av programmene og filmene. Kinoene gir også informasjon om kinofilmer.

Vi i Barnevakten vil også anbefale vår store database med filmanmeldelser, der vi alltid inkluderer et avsnitt med en vurdering av en films egnethet. Klikk her for å gå til Barnevaktens filmanmeldelser.

Aldersgrenser på kino

Alle kinoer er forpliktet til å informere publikum om aldersgrensene på alle filmene som vises. Dette kan gjøres i programoversikt, på plakater, på nettsider og sosiale medier.

Kinoer skal også ha rutiner for alderskontroll ved inngang.

Ledsagerregelen
Merk at voksne har anledning til å ta med seg barn som er yngre enn aldersgrensen på kino, ut fra kriteriene som er beskrevet i den såkalte ledsagerregelen. Disse voksne må være myndige personer som har tillatelse fra barnas foresatte til å ta dem med på kino. Ledsagerregelen gjelder på denne måten:

  • Alle barn kan se en film med 6-årsgrense i følge med en voksen (om den voksne ikke er barnets foresatte må vedkommende ha tillatelse fra foresatte).
  • Filmer med aldersgrense 9, 12 og 15 kan ses av barn inntil tre år yngre enn aldersgrensen med voksent følge.
  • 18-årsgrensen er absolutt. Ingen under 18 år kan se filmen.

Reklame og trailere
Før alle filmer vises det mye reklame og trailere for andre filmer. Det er ikke krav om at det skal være aldersgrense på reklamefilmer og trailere, men retningslinjene sier at kinoer er pliktige til å tilpasse innholdet i disse reklamefilmene og trailerne til aldersgrenser til hovedfilmen. Det vil si at man for eksempel ikke kan vise en trailer med innhold som anses som skadelig for barn under 9 år før en film med 6-årsgrense.

Babykino
Noen kinoer tilrettelegger for babykino. I slike tilfeller kan man ta med barn under ett år med på kino, selv om aldersgrensen for filmen er høyere.

Her anbefaler Medietilsynet noen retningslinjer for kinoene:

  • Kinoen bør legge til rette for at barnet kan være i nærheten av omsorgspersonen.
  • Filmens virkemidler bør ikke kunne virke sterkt på barnet.
  • Lyden bør være dempet og salen noe opplyst.

Aldersgrenser på tv

Tv-programmer skal ha en aldersgrense, men det finnes programtyper som er unntatt klassifiseringsplikten (les mer lenger oppe).

Informasjonen om aldersgrensen skal presenteres på en tydelig og nøytral måte. Dette kan gjøres muntlig før programmet starter, eller ved tydelig merking gjennom hele sendingen.

Aldersgrensen til et program skal også være tilgjengelig i programoversikter.

Vannskillereglene
Alle tv-kringkastere må forholde seg til sendetidsreglene som beskrives i forskrift om vern av mindreårige mot skadelige bildeprogram.

Tv-program med aldersgrense…:

  • A (tillatt for alle), 6 og 9 år kan sendes hele døgnet.
  • 12 år må sendes i perioden kl. 19.00 – 05.30.
  • 15 og 18 må sendes i perioden kl. 21.00 – 05:30.

Alle reklamer, trailere og promofilmer må ha et innhold som tilpasses aldersgrensen på programmet de vises i tilknytning til. Det vil si at man for eksempel ikke kan vise en promofilm med innhold som anses som skadelig for barn under 6 år før et program som er tillatt for alle.

Aldersgrenser på strømmetjenester

En strømmetjeneste inngår i bildeprogramloven som en bestillingstjeneste, altså en tjeneste som tilbyr filmer og programmer fra en programkatalog hvor seeren kan velge hva de vil se. Blant norske bestillingstjenester finner vi NRK nett-tv, TV 2 Play, VGTV og Aftenposten TV.

Strømmetjenestens programmer skal ha en aldersgrense, men det finnes programtyper som er unntatt klassifiseringsplikten (les mer lenger oppe).

Bildeprogramdistributør setter aldersgrensen ut fra gjeldende regelverk. Aldersgrensen skal informeres om på en tydelig og nøytral måte i i presentasjon og omtale før man starter avspillingen av en film eller et program.

Alle reklamer, trailere og promofilmer må ha et innhold som tilpasses aldersgrensen på filmen eller programmet de vises sammen med. Det vil si at man for eksempel ikke kan vise en trailer med innhold som anses som skadelig for barn under 12 år før en film med 9-årsgrense.

Foreldrekontroll
Foresatte skal på strømmetjenester kunne aktivere vernetiltak. Et alternativ kan være tilgangskontroll i form av kode eller passord som hindrer tilgang til innhold med aldersgrense over en definert alder.

Dersom en tjeneste tilbyr innhold med alvorlig skadelig innhold skal denne tilgangskontrollen alltid være aktivert (les mer lenger oppe).

Det er også utarbeidet instrukser om reklame, sponsing og produktplassering i bestillingstjenester, samt krav om enkel tilgang til hvem som er ansvarlig for tjenesten, med mer. Les mer om dette på Medietilsynet sine nettsider.

Utenlandske strømmetjenester
Regelverket som er beskrevet ovenfor gjelder bare for norske bestillingstjenester. Utenlandske strømmetjenester som Netflix, Viaplay, HBO Max, Amazon Prime og SkyShowtime er ikke underlagt det norske regelverket. Disse selskapene har sine egne aldersgrensesystemer som i ulik grad samsvarer med bildeprogramloven i Norge.

Vær oppmerksom på at dette i noen tilfeller kan føre til store sprik mellom aldersgrenser for samme film på norske og utenlandske strømmetjenester. Som eksempel kan vi nevne Love Actually (2003), som på TV 2 Play har den norske aldersgrensen Tillatt for alle (A), mens den på Viaplay er merket med aldersgrense 15 år (info hentet 2/7-2023). Mye av forklaringen på dette er knyttet til at det i Norge bare tas hensyn til om innholdet kan sies å være skadelig for barn, mens man kan anta at Viaplay i større grad tar spørsmålet om egnethet med i vurderingen av aldersgrense (les mer lenger oppe).

Vi i Barnevakten anbefaler at man tar utgangspunkt i den norske aldersgrensen, men at man samtidig gjør en vurdering av filmens egnethet ut fra ens eget barns modenhet og tålegrenser. Informasjon om mange filmer kan finnes i Barnevaktens database med filmanmeldelser og lister med filmtips, eller på Filmweb eller andre kilder om vi ikke har skrevet om den filmen dere vil se.

Når det gjelder Love Actually, er Barnevaktens vurdering av filmens egnethet som følger: Filmen er tillatt for alle og kan trygt ses av alle, men på grunn av noen seksualiserte vitser og noe grov språkbruk egner den seg aller best for ungdom og voksne.

Les Barnevaktens omtale av Love Actually i denne artikkelen: Flotte filmer å se i julen

Aldersmerking på Youtube
Youtube er eid av amerikanske Alphabet (morselskapet til Google), men norske youtubere som oppfyller vilkårene i definisjonen av bestillingstjeneste i kringkastingsloven, anses som en norsk tjeneste og vil dermed være pliktig til å aldersklassifisere sine programmer etter bildeprogramlovens retningslinjer.

Kringkastingsloven, kapittel 1, paragraf 1-1, punkt d:
Audiovisuelle bestillingstjenester: tjeneste som tilbys av en tjenestetilbyder hvor hovedformålet er å tilby bildeprogrammer som kan ses på et tidspunkt seeren selv velger og på dennes bestilling fra en programkatalog og som distribueres til allmennheten via elektroniske kommunikasjonsnett.

Det finnes programtyper som er unntatt klassifiseringsplikten (les mer lenger oppe).

Aldersgrenser på DVD/Blu-Ray

For DVD og Blu-Ray setter distributør aldersgrense, og denne må informeres om med tydelig merking på omslagets forside.

Det finnes programtyper som er unntatt klassifiseringsplikten (les mer lenger oppe).

Regler for visning av film i skolen, barnehagen eller på en fritidsklubb

Reglene for visning av film i skole, SFO, barnehage eller på en fritidsklubb er tydelige. Man har ikke anledning til å ta valg på vegne av foresatte når det gjelder visning av film med høyere aldersgrense enn barna i klassen.

Aldersgrensen for filmen eller programmet må følges, og alle barna skal i utgangspunktet ha nådd aldersgrensen som er satt.

Dersom man vil vise en film eller et program for barn som er under aldersgrensen, må det hentes inn samtykke fra foresatte.

Grunnen til at det er slik, er at når barn ser film, for eksempel i skolen, så regnes det som om barnet ser filmen aleine. Dette gjelder selv om det er lærere, assistenter og lignende til stede i klasserommet. Dersom foresatte til barn yngre enn aldersgrensen gir samtykke til at barnet kan se en film med høyere aldersgrense, så vil læreren opptre på vegne av foresatte under visningen. Dette blir noe tilsvarende ledsagerregelen på kino (les mer lenger oppe).

Medietilsynet understreker at det er viktig at foresatte på forhånd får god informasjon om hva slags film det er skolen ønsker å vise elevene, slik at de foresatte har et godt grunnlag for å gi et eventuelt samtykke.

Noen viktige gråsoner
Men selv om reglene er tydelige, så er det noen ting man må ha i tankene.

Det er viktig å være klar over at utenlandske strømmetjenester ikke er pålagt å følge norske aldersgrenser. Dermed kan tjenester som Netflix og Viaplay ha andre aldersgrenser på filmer enn de som gjelder i Norge. Dette kan føre til misforståelser både internt på skolen, blant foreldre og mellom foreldre og lærere. Det er derfor viktig å ha en god og åpen dialog og undersøke hva den norske aldersgrensen er. Man kan ikke ta for gitt at aldersgrensene på for eksempel Netflix og Viaplay er de som er gyldige i Norge.

Vi i Barnevakten vil anbefale å ha dialog med skolen, der man er tydelig på at man forventer at skolen følger regelverket og ber om samtykke fra foresatte når det kreves og ved tvilstilfeller, men at man samtidig har i bakhodet at det ikke alltid er helt enkelt å orientere seg i det som kan være en litt uoversiktlig mengde av ulike aldersgrenser. Medietilsynet skriver også at det er lurt å forberede elevene på hva de skal se, dersom det er noen scener som kan oppleves urovekkende.

Klikk her eller scroll oppover for å se avsnittet Aldersgrenser på strømmetjenester, der dilemmaet med sprik i aldersgrenser på norske og utenlandske strømmetjenester beskrives nærmere.

Reglene for visning av reklamer før filmer på kino og tv-serier

For en tid tilbake fikk vi i Barnevakten en henvendelse fra en forelder:

Jeg var på kino for første gang med mine to barn på fire og fem år i går. Vi så en barnefilm med seks års aldersgrense. Jeg synes ikke det er greit at vi blir tvunget til å se ca. 10 minutter med reklame, hvor det meste var rettet mot ungdom og voksne. En av reklamene handlet om mobbing. Ei jente på 14-15 år ble vist som eksempel, og hun ble mobbet på ulike måter. Det er ment å vekke triste følelser. Jeg reagerer på at vi betaler for å gå på kino (og det er kjempedyrt for en småbarnsfamilie), og at vi deretter blir «låst» til å se reklame, og endatil upassende reklame for barna. Vi kunne jo ikke gå. Eller snu oss vekk. Barna ble nødt til å se reklame rettet mot voksne. Hva tenker dere?

Dette var Barnevakten sitt svar:

Det er ikke noe kjekt hvis barna dine opplevde det ubehagelig å se reklame før en kinovisning. Vi kan ikke si noe om reklamene du henviser til, men generelt er regelverket veldig tydelig. Her fra Medietilsynet sine nettsider:

«Det er ikkje eit krav om at det skal vere aldersgrense på reklame og trailerar, men kinoane har plikt til å tilpasse desse til aldersgrensa på filmen som blir vist. Til dømes om aldersgrensa på hovudfilmen er 6 år, må innhaldet i trailerar eller reklamefilmar som visast før filmen, ha eit innhald som tilsvarer 6 år eller lågare, aldri høgare.»

Hvis du mener reklamene ikke overholdt dette, så kan du ta det opp med kinoen, eller sende en henvendelse til Medietilsynet.

Vi er helt enige med deg i at det er vanskelig å gå ut eller snu seg vekk de ti minuttene reklamene varer, så det er viktig at dette regelverket overholdes, slik at barn ikke får negative opplevelser.

Samtidig er det viktig å være klar over at aldersgrenser settes etter kriterier for skadelighet, og ikke etter egnethet. Så det kan være reklamer som oppleves som upassende, men som ikke anses som skadelige. Disse vil det da være tillatt å vise selv om noen opplever dem ubehagelige. I slike tilfeller blir det litt vanskeligere å skåne barna, men det kan likevel være verdt det å oppfordre kinoene til å ta mer hensyn til unge seere.

Du kan lese flere spørsmål og svar fra Barnevakten i vårt magasin Digital Barndom, som du får ved å bli medlem i Barnevakten. Les mer og meld deg inn her.

Hvordan klage på en aldersgrense på film eller tv?

Om du mener en aldersgrense som er satt på tv, strømmetjeneste eller kino er feil, kan du ta kontakt med den aktuelle distributøren som har satt aldersgrensen og gi dem dine innspill.

Om du mener den satte aldersgrensen er i strid med bildeprogramlovens bestemmelser, kan du kontakte Medietilsynet og tipse dem om dette: post@medietilsynet.no

Merk i denne sammenheng, som beskrevet i avsnittet Dilemmaet skadelighet vs. egnethet (les mer lenger oppe), at aldersgrenser settes ut fra en vurdering av om innholdet kan være skadelig for barn i en gitt aldersgruppe, ikke om det egner seg for barn i denne alderen.

Kilder for artikkelen

Informasjonen i denne artikkelen finner du også her: