Thunderbolts*

En gjeng lovløse – som er vant med å jobbe alene – må finne sammen for å redde verden fra korrupte byråkrater. En noe anderledes stil og generelt bra produksjon formidler en historie om traumer, samarbeid og å velge det gode. Mens Thunderbolts* langt ifra er en perfekt film, er den nok blant de beste Marvel har produsert på lenge.

Handling

Yelena Bolova jobber direkte for CIAs direktør, de Fontaine. Til nå har oppgavene hennes bestått i å rydde opp etter diverse skandaler. Dette er ingen smigrende jobb, men hun er kjent med yrket og har ingen bedre ideer. I et av hennes svært sjeldne besøk til faren, Shostakov, kommer hun på nye tanker: Hun skal be de Fontaine om en rolle i scenelyset.

Dette blir invilget, men på en betingelse: At Bolova først eliminerer en tyv som de Fontain forventer i en lagerbygning midt i ørkenen. Hva er i lageret? Hvordan vet hun at tyven kommer på forhånd? Og hvorfor kan hun ikke gi jobben til noen andre, siden Bolova har vist interesse for et skifte? En profesjonell stiller ikke slike spørsmål. I ettertid vil nok Bolova ønske hun var mindre profesjonell.

Vurdering

Med en gang Thundebolts* starter, ryddes de lave forventningene Marvel Studios har laget seg bort. Åpningsscenen er en bra filmet actionscene, hvor fokuset er på sceneoppsett heller enn dyr dataanimasjon. En høyst velkommen endring fra nylige filmer. Dette retningsvalget legger føring videre. Med kompetent filming, engasjerende – ikke sjelden imponerende – skuespill og passende musikk, utgjør første halvdel en underholdende opplevelse.

Andre halvdel tar en litt alternativ vending. Her er action i stor grad erstattet med drama. Vi får bli kjent med de viktigste karakterenes største traumer, og vi vitner dem arbeide seg gjennom dem. Heller ikke her er Thunderbolts* direkte dårlig, men det merkes at filmen blir litt for lang. Likevel klarer slutten paradoksalt nok å bli skuffende brå. Det oppleves som om heltene hopper over et par steg når de plutselig går fra å så vidt begynne å forstå hverandres traumer til at en supersympatisk gruppeklem redder verden.

Filmen håndterer mye ymse tematikk, men tydeligst står traumer, samhold og viljen til å velge det gode – på tross av omstendighetene – frem. Alle heltene fortrenger en vond fortid. Alle skurkene gjør det samme. Det som skiller dem er om de lar fortiden ta kontroll over dem eller ikke. Den siste kampen står mellom en knust mann og tomheten inni ham selv. Tross den brå konklusjonen, er slettes ikke dette uten poetisk sjarm.

Egnethet

Thuderbolts* har en tydelig mindre lystig stemning enn mange andre superhelt-filmer. Volden er hva en kan forvente – actionfylt, men uten noe særlig blod og groteskheter – men den mer følelsesladde tonen og det reduserte antallet malplasserte vitser øker dramaet betydelig.

Det er også få moralske rollemodeller å finne. Vi møter manipulative politikere, snikmordere, berusede sjåfører og narkotikamisbrukere. Dette er viktig både for filmens handling og budskap, men de utrygge voksenpersonene kan nok virke skremmende for enkelte barn under aldersgrensen.

Aldersgrense med begrunnelse fra distributør: 12 år

Denne filmen inneholder store mengder actionvold samt omhandler mørk tematikk. Da dette foregår i et superhelt-univers så får filmen 12 års aldersgrense. Vi anbefaler ikke at barn under 12 år ser denne filmen.

Les mer om aldersgrenser for film, tv og strømmetjenester, og hvordan aldersgrenser settes

Filmtrailer:

Les mer om Thunderbolts*:

Filmweb.no

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser

Foto/trailer: Marvel Entertainment