Overdreven engstelse for barnas nettbruk

Bris er en svensk organisasjon som driver et omfattende arbeid for å hjelpe barn til en bedre barndom og sørge for at barn blir hørt i samfunnet. Blant mange temaer er Bris også opptatt av for eksempel nettmobbing, sosiale medier og barns integritet på nettet. Organisasjonen utgir også rapporter som er basert på forskning og samtaler med barn.

Foreldres bekymring et større problem enn barnas bruk

Barnevakten spurte Jonas Söderlund om tips og råd, han er kurator i Bris.

– Hva er foreldre bekymret for når det gjelder barnas digitale liv?

– Vår erfaring er at voksne i stor grad bekymrer seg for «hva barna gjør på nettet». Det kan virke som at foreldrenes bekymring er et større problem enn barnas faktiske bruk av nettet. En utfordring er at barn ikke snakker med voksne når de har opplevd noe på nettet som de trenger hjelp til å håndtere.

– Når Bris snakker med voksne om nettet, snakker vi om relasjon i stedet for informasjon. Voksne kan ringe Bris voksentelefon og spørre «Hva er de farligste appene?», «Hvordan kan jeg blokkere farlig innhold?» eller «Finnes det en liste med trygge nettsteder?»

– Vårt svar er at det ikke finnes noe filter eller noe blokkering som helt og fullt beskytter barna. Voksne kan ikke vaksinere barna og beskytte dem mot at de havner i noe negativt på nettet. Vi sier derfor at i stedet for å forby eller blokkere, må foreldrene samtale med barna og hjelpe dem å navigere.

Foreldre og voksne som kontakter Bris’ voksentelefon om barn, uttrykker ofte uro for at barn skal bli utnyttet av fremmede som er voksne.

– Mange voksne er urolige fordi de har en idé om at når barn og unge er på nettet, så blir de sløve, inaktive og lever avskjermet fra det som de voksne beskriver som «den virkelige verden». I den er barn utendørs, de driver med idrett eller leser lekser.

Mange voksne ser på nettet som en overfladisk plass der barn og unge bedømmes ut fra sitt utseende, mye av bekymringen ligger der, forklarer Söderlund.

Bygger på uvitenhet

– Hva bør foreldre være bekymret for?

– De bør være bekymret over sine egne forestillinger om nettet og uroen som ofte følger med. Barn som er i kontakt med Bris, forteller ofte at de voksnes ideer om hva barn og unge gjør på nettet, ikke stemmer. De voksnes bekymringer bygger ofte på uvitenhet.

– Det gjelder jo ikke alle voksne, men mange av dem. Mange barn forklarer at de ikke vil eller kan fortelle til en voksen dersom de opplever noe vanskelig på nettet. Slik bør det ikke være! Vi voksne bør være tilgjengelig for barn når noe vanskelig skjer.

– Når kuratorer fra Bris snakker med voksne om nettet, forteller vi at det er viktig å samtale med barna, sier Söderlund.

Vær proaktiv

– Hvordan kan foreldre beskytte sine barn mot digitale farer? 

– Foreldre må lytte til sine barn. Still gjerne genuine og nysgjerrige spørsmål om barnas digitale hverdag. Det kan kjennes uvant ut, men spør «Hvordan er det på nettet i dag?».

Foreldre bør også oppmuntre eller bidra til både kildekritikk og normkritikk, det er en veldig bra måte man kan være proaktiv på, mener Söderlund.

– Krenkinger på nettet skiller seg ikke fra krenkinger som skjer for eksempel på skolen. Diskrimineringen tar gjerne utgangspunkt  i kjønn, etnisitet, seksuell identitet og så videre. Man klarer aldri å beskytte barna helt mot krenkinger og ekkel oppførsel. Men det går alltid an å oppmuntre barnet til å komme til oss voksne når noe vanskelig har skjedd.

– Derfor er relasjonen mellom barn og voksne så viktig. Som voksen bør man finne ulike steder på nettet som kan være til hjelp i slike spørsmål, man bør også snakke med barna om disse spørsmålene. Og det viktigste av alt: Ikke ha en fordømmende holdning overfor barna, avslutter Jonas Söderlund.

Rapporter fra Bris Sverige

Bris har tusenvis av samtaler med barn om nettet. Organisasjonen snakker også med forskere og leser statistikker. Disse erfaringene blir til rapporter med informasjon og råd.

Les rapporten «Ungas integritet på nätet»

Barna er ikke generelt redde for at en overgriper plutselig skal dukke opp på nettet. De er mer opptatt av relasjoner og spørsmål om integritet og identitet, står det i en av rapportene. Det er her de voksne bør legge tyngdepunktet når de skal støtte barna, skriver Bris.

I alderen 13-16 år er barna mer engstelige for ubehagelige nettkontakter med jevnaldrende enn med fremmede, sier statistikken. Samtidig er det også barn som er redde for å bli lurt, utnyttet og forfulgt.

Når Bris spør barna hva de tror de voksne er redde for, er svarene pedofili, grooming og overgrep, altså noe seksuelt. Mange barn svarer også at de tror voksne er redde for at barna leverer for mye privat informasjon eller at barna skal bli såret eller bli utsatt for netthets.

Hva bruker svenske barn nettet til?

I en undersøkelse som blant andre Bris sto bak, kommer det frem at 45 prosent av barna ser på filmer, tv-serier og videoklipp. Dette var den aktiviteten som fikk flest svar i undersøkelsen. Deretter kom sosiale forum med 36 prosent. Ni prosent svarte at de spiller spill. Men barna svarte også at de leter etter fakta, hører på musikk, lager nettsider, chatter med venner, leser blogger og leser nyheter.

Mye positivt med nettet

Den ene rapporten fra Bris presiserer hvor mye positivt barna opplever med nettet. I en undersøkelse ble barn og unge i Sverige spurt om andre hadde lagt ut bilder av dem som hadde gjort at de ble lei seg. 89-93 prosent svarte nei. Man kan tolke tallene ulikt, men Bris legger vekt på at det skjer egentlig lite negativt.

Påvirker hverandre – og angrer noen ganger

Bris spurte barna om de blir påvirket av hva vennene legger ut på nettet. Over halvparten svarte at hva vennene legger ut, påvirker hva de selv legger ut.

Samtidig svarte 81 prosent av barna at de tenker over hvem som skal se eller lese det de legger ut. Barna er altså ganske bevisste.

Men selv om barna ofte tenker seg om, svarer 60 prosent av dem at de har angret minst én gang på hva de har delt om seg selv.

Gi barna konkrete verktøy

Rapportene til Bris er informative og inneholder tips og råd. Et tips går ut på at man gi barna konkrete ord og setninger som de kan bruke når de vil sette grenser. For eksempel når noen ber dem sende bilder av dem selv, da kan barna svare: «Jag säger nej och det är okej.» På norsk blir det omtrent slik: «Jeg sier nei, og det er normalt.» Andre forslag er: «Dette er mitt, ikke ditt.» «Det er jeg som bestemmer hva du skal få vite om meg.» «Synes jeg det ikke er OK, så er det ikke OK.»

Foto: Privat