«Skolebesøk» til Notre-Dame og oldtidens Hellas

Bilder, faktatekster og dokumentarfilmer har alle en evne til å formidle kunnskap. Men helt unikt for dataspill er evnen til å la spilleren bevege seg omkring og se historien bli levendegjort. Spillserien Assassin’s Creed har blitt anerkjent for nettopp dette, noe grunnskolelærer Vegard Amundsen har latt seg inspirere av.

– Det er imponerende å kunne gå tilbake i tid og oppleve livet som det var for tusenvis av år siden. Man får se en større sammenheng på denne måten enn om man bare leser om det. I spill som Assassin’s Creed kan man bevege seg fritt i disse verdenene. Man får oppleve menneskene, bygningene, historie, kultur og klima side om side. Det gir et helhetsinntrykk. Når man går inn i spillet blir man også en del av verdenen og innflettet i det som skjer, sier Amundsen.

Spillutviklerne bak Assassin’s Creed har fått stor anerkjennelse nettopp for evnen til å gjenskape historiske fakta, selv om spillet også inneholder gode doser med fiksjon.

– I kjølvannet av brannen i Notre-Dame ble for eksempel dette spillet foreslått som en mulig kilde til gjenoppbygging av katedralen. Dette fordi en nøye, designet utgave av bygningen fantes i spillet. Ellers er spillutviklerne gode på å gjenskape hverdagslivet. Man ser forskjellen på de sosiale klassene i samfunnet gjennom en stor variasjon i bygninger, klær og mat. Til og med detaljer som bestikk og interiør er til stede, forteller Amundsen.

Jeg tror at dataspill er godt egnet for å nå barn, nettopp fordi mediet er noe de naturlig interesserer seg for

Gjør tungt lesestoff forståelig

Til daglig jobber Vegard Amundsen som lærer på sjette trinn ved Rud skole. Ved siden av jobben på dagtid, produserer han undervisningsvideoer på egen Youtube-kanal for skolelever. Her kan man se videoklipp fra spillet og lære om alt fra tro og templer til hieroglyfer i Egypt.

– Spillet har jo 18-årsgrense, men utviklerne har laget en egen undervisningsdel der man fritt kan utforske spillverdenen uten tilgang til våpen og vold. Når jeg lager videoene mine, velger jeg først et tema og leser meg opp. Deretter forsøker jeg å finne eksempler i spillet som kan konkretisere det jeg skal undervise om. Jeg tror at dataspill er godt egnet for å nå barn, nettopp fordi mediet er noe de naturlig interesserer seg for. Øynene til elevene lyser ofte opp så snart man trekker frem noe sånt i undervisningen, sier Amundsen.

Tidligere spill i serien har også tatt opp mange andre store øyeblikk i historien, forteller Amundsen.

– Et av spillene i serien tok for seg pirater på de karibiske øyer og deres levesett. Den industrielle revolusjonen i London har vært et bakteppe for et annet spill, og Paris og den franske revolusjonen i et neste. Det siste spillet i serien, Odyssey, tar for seg det gamle Hellas. Besøker man Akropolis i dag, så er det ruiner som står igjen, men i spillet kan man se statuen av Athena stående i all sin prakt. Man kan også lære om det religiøse livet på den tiden, om spartanerne og hvordan de lærte opp sine barn, samt en hel del om kultur og politikk. For ikke å nevne muligheten til å utforske landskapet, naturen og arkitekturen som er troverdig fremstilt, sier Amundsen.

Kan lære om hvordan samfunnet fungerer

Det neste prosjektet for grunnskolelæreren er å lage undervisningsvideoer med formål å lære barn om hvordan samfunnet vårt er bygget opp. Da er det bybyggerspillet «Cities: Skylines» som står for tur.

– Dette er et ganske så avansert og kreativt strategispill. Målet er å bygge en velfungerende by fra bunnen av og ta hånd om innbyggernes behov. Her ønsker jeg å ta opp temaer som lærer barn om hva som må til for å holde samfunnet i gang. Spillet konkretiserer veisystemer, kollektivtrafikk, forurensning, kloakk og vann, fornybare- og ikke fornybare energikilder, regulering av områder til bosted, industri, kontorer og mer. Så her skal jeg lage innhold som forklarer skattesystemer og velferd, og hvordan kommunens overskudd kan komme innbyggerne til gode. Spillet tar også for seg offentlige tjenester som politi, sykehus, brann og utdanning, forteller Amundsen.

Når man allerede kan lese om dette i bøker, hvorfor skal barn lære om dette gjennom dataspill?

– Når man leser om dette eller til og med besøker offentlige steder i byen, så får man ikke oversikt på samme måte som man kan få i et dataspill der man er den som har ansvaret for alt fra A til Å. I «Cites: Skylines» er man sjefen og tar alle avgjørelser, og man ser hvordan hvert enkelt ledd henger sammen. Dette er unikt og en mulighet for barn til å lære og se nyanser. I tillegg ser man øyeblikkelig konsekvenser av handlinger. For eksempel; hvis jeg velger å ikke bygge en søppelfylling, så vil byen oversvømmes med avfall. Det samme gjelder for trafikkaos om man bygger dårlige veier eller ikke legger opp til kollektivtrafikk. Så det er en øyeblikkelig respons der som kan gi læring. I tillegg må man bruke problemløsing, kunnskap og organisering i praksis, sier Amundsen.

Og i stedet for bare å lese om samfunnets utfordringer, så må man i dataspill faktisk løse dem i praksis ettersom spill stadig hoster opp nye problemer for spilleren, avslutter Amundsen.