Barn eksponeres stadig for reklame

Barn og unge møter reklame overalt, sier Tonje Hovde Skjelbostad. Det er reklame i sosiale medier som på Instagram, Snapchat, YouTube og på blogger. I tillegg, finnes det reklame utenfor teknologihverdagen, enten det er på bussen eller i butikken.

– Barn og unge må bli bevisst på at det faktisk er reklame de møter, enten de surfer på nett eller er på et kjøpesenter. De må lære å bli kritisk til budskapet og være litt på vakt når de utsettes for reklame. Dette er jo en av årsakene til at markedsføringsloven sier man må være særlig aktsom når det kommer til barn og reklame, nettopp fordi barn er en sårbar gruppe som gjerne har en større utfordring med å kjenne igjen reklame og være kritisk til innholdet de møter, sier Skjelbostad.

I dag finnes reklame på så mange ulike plattformer og kanaler at det er utfordrende å ha oversikt, sier Skjelbostad. Men markedsføringsloven inneholder spesifikke begrensninger for reklame rettet mot barn, og denne er både medienøytral og bransjenøytral. Lovverket er derfor like gyldig enten reklamen blir vist på tradisjonell tv eller på nett.

– Reklame rettet mot barn er lovlig, men markedsføringsloven fastsetter en del regler for hvordan man kan markedsføre mot barn. Det er for eksempel forbud mot direkte kjøpsoppfordring. Det handler blant annet om reklame som oppfordrer barn til å kjøpe ting eller overtale foreldre om å kjøpe ting til dem. Reklame rettet mot barn skal heller ikke være villedende, skjult, eller med voldelig, skremmende eller seksuelt innhold, sier Skjelbostad.

Reklame selger

I Medietilsynets undersøkelser om barn og unges medievaner, oppgir 36 prosent av barn mellom ni til 16 år at reklame gjør at de får foreldrene til å kjøpe ting. 29 prosent mener at de selv får lyst til å kjøpe ting når de ser reklame (Barn og Medier 2016).

Men markedsføring som påvirker barn til å kjøpe ting, er ikke ulovlig av den grunn, sier Skjelbostad. Men det er viktig å gjøre barn bevisst på hvilken påvirkningskraft reklame kan ha.

– Foreldre bør ha et forhold til de sosiale mediene som barna bruker, og ikke minst YouTube og bloggere som barna følger. Her er det generelt mye reklame for produkter og tjenester, og bloggere får gjerne produkter tilsendt som de skal promotere. Dette appellerer til en del barn og unge. At bloggeren bruker den bestemte rettetangen eller spiser den bestemte maten, handler ofte ikke om hva de selv har kjøpt eller liker, det handler om hva de markedsfører, sier Skjelbostad.

Barn i dag blir vant med reklame fra tidlig alder, sier Skjelbostad. Men det er ikke til å unngå at alle, uavhengig av alder, blir påvirket av reklame. Og barn har i noen tilfeller mindre kritisk sans enn voksne, og de kan bli lettere påvirket.

Skjelbostad har noen konkrete tips til hva man skal være på vakt for.

– Aldri bli med i konkurranser på nett, da er det lett å havne i abonnementsfeller. Er noe for godt til å være sant, så er det ofte det. Falske merkevarer blir gjerne annonsert som urealistisk billig, og dette er gjerne knyttet opp mot svindelvirksomhet. Vi får en del foreldreklager på nettopp dette. Falske nettsider kan også dukke opp i nyhetsstrømmen på sosiale medier. Et nylig eksempel var noe som tilsynelatende så ut som Zalando som solgte billige merkevareklær. Men det viste seg at lenken var falsk og knyttet opp mot svindel, avslutter Skjelbostad.

Du kan lese mer om nettsvindel på Forbrukerombudets nettsider og abonnement forkledd som premier.

Her kan man også sende inn tips eller klage på ulovlig markedsføring.