Slik takler barn negative opplevelser på nettet

26 familier ble kontaktet av det danske «Medierådet for børn og unge» med spørsmål om barnas digitale liv, våren 2022. Dette var i samarbeid med «Algoritmer, Data og Demokrati-projektet» og «Tænketanken Mandag Morgen». Her er noen av resultatene fra undersøkelen:

Negative nettopplevelser som de fleste barna har:

• Se at andre mottar hat på nettet.
• Ufrivillig kontakt fra ukjente.
• Bli kontaktet og få tilsendt innhold fra bots, særlig Instagram og Snapchat.
• Motta falske annonser og give aways.

Opplevelser som kun noen av barna har:

• Veldige krangler med venner.
• Utelukkelse fra grupper, spesielt på Fortnite og Snapchat.
• Bilder deles uten samtykke.
• Personlig rettet svindelforsøk.

Undersøkelsen viser at det er sjelden at barnas spillkonto blir hacket eller at nakenbilder deles uten samtykke eller at det kommer trusler fra andre barn man kjenner eller at nettvenner presser andre til å møtes fysisk.

Ubehaget blir mindre over tid

Barna mener at man kan lære seg å takle ubehagelige opplevelser, eller også unngå en del av dem. Ubehaget er størst den første gangen man opplever situasjonen, deretter synker ubehaget med jo flere ganger barnet opplever det samme. Undersøkelsen sier:

Den første gangen barna står i en risiko-situasjoen og for eksempel får en hatefulkommentar eller beskjed fra en fremmed, er opplevelsen ofte meget ubehagelig og følelsene sterke. Barna blir redde, forvirret og får vondt i magen. Det er vanskelig for barna å kontrollere følelsene den første gangen en ubehagelig situasjon oppstår. Neste gang det samme skjer, er følelsene og ubehaget lavere.

Over tid blir en del av de ubehagelige opplevelser mer omtalt som irriterende støy enn ubehag.

Konteksten er avgjørende for hvor ekkel og fæl hendelsen oppleves

Graden av opplevd ubehag hos barnet er avhengig av tre forhold:

• Relasjonen mellom de involverte.
• Barnets evne til å avkode og håndtere situasjonen.
• Hvor personlig rettet henvendelsen er.

Hvis barnet mangler evne til å avkode hva som skjer og ikke makter å håndtere situasjonen, oppleves den som mer ubehagelig. Det er for øvrig lettere å håndtere en ubehagelig opplevelse hvis den er isolert til én kanal, altså at den ikke har spredd seg til flere sosiale medier. Dersom følelsen av kontroll forsvinner, fordi saken har spredd seg til flere medier, oppleves det som mer ubehagelig.

Flinke til å blokkere og rapportere

Når barn opplever noe ubehagelig, er det vanlig at de blokkerer den negative personen, sletter meldingene og rapporterer inn til appen. Det er en måte å raskt komme videre i livet, forklarer den danske undersøkelsen.

Når en ubehagelig situasjon oppstår, er det ikke uvanlig at barna aktiviserer nettverket sitt for å få hjelp til en løsning. Ved enkle situasjoner er det vennene som blir kontaktet. Ved alvorlige situasjoner trekker barna inn foreldrene.

Hvis nettverket ikke trår til med hjelp, oppleves den negative situasjonen enda mer negativ. Det kan hende foreldrene ikke forstår situasjonen eller alvoret. Da kan enkelte barn isolere seg, slutte å spise eller lignende.

Strategier for å unngå negative opplevelser på nettet

Barna bruker strategier for å redusere antall negative opplevelser, de velger bevisst å ha privat profil for eksempel. Dette har de lært av foreldre, venner eller av seg selv.

Viktor på 13 år sier i undersøkelsen: «Jeg får ikke hatmeldinger. Men jeg er heller ikke en som går inn på Discord-oppkall hvor det sitter 50 personer og spiller.»

Hugo på 11 år sier at han bevisst ikke legger ut bilder av seg selv. Katarina på 14 år sier at hun tenker seg svært godt om før hun legger ut en offentlig kommentar. Det gjelder å unngå å støte noen eller trigge noen til å komme med negative kommentarer.

Barn har gjerne flere profiler i samme medium, slik kan de skille strengt mellom hva de deler privat til noen få venner og hva de eventuelt deler offentlig.

Barna er usikre på hva fremmede kan gjøre med bildene deres, de liker heller ikke tanken på at fremmede kan overvåke dem.

Barna kan også ha et bevisst forhold til hvilke land som medspillerne kommer fra, før de godtar å chatte med dem.

Enkelte barn holder sine nettvenner i kun én kanal, slik blir håndteringen enklere ved en eventuell ubehagelig situasjon.

En del foreldre og barn har også blitt enige om hva som er passende påkledning hvis man opptrer live på nettet eller legger ut Tiktok-videoer. Pappaen til ei jente på 12 år forteller at de har en regel om at jenta ikke får lov til å legge ut videoer der hun kun har på seg shorts og topp. I tilfelle kan det gi helt feil signaler.

Noen barn unngår lyd og navn i spill slik at kjønn og alder ikke avsløres. Slik unngår man ubehagelige kommentarer.

Foreldrene bekymrer seg mest når barnet er 12-14 år

Når barnet er 10-12 år, føler foreldrene at de har kontroll. Når barnet er 12-14 år, er foreldrene mest bekymret. I 14-17-årsaldren er foreldrene mindre bekymret, for da regner de med at barna har lært seg nettvett.

Både barna og foreldrene er mest bekymret for situasjoner som oppstår sjelden, slik som henvendelser fra pedofile eller trusler der noe forsøker å tvinge barna til å gjøre noe barna ikke har lyst til.

Foreldrene mener at jenter er mer utsatt enn gutter for ubehagelige opplevelser.

Følger ikke aldersgrenser

Også i Danmark, slik som i Norge, er det mange foreldre som lar barna bryte aldersgrensene for spill og apper. Mange yngre barn spiller også spill som har aldersgrense 16 år og 18 år. Foreldrene lar barna bryte aldersgrenser for å unngå at barna føler seg utenfor venneflokken.

Foreldre som er generelt mer involvert i barnas digitale liv, er i bedre stand til å hjelpe barna når det oppstår en ubehagelig situasjon på nettet, sier denne danske undersøkelsen fra «Medierådet for børn og unge».

(Hovedbilde: Foto: Shutterstock / Motortion Films.)