Bekymret for at barna dine spiller for mye?

Bærum kommune har støttet opp om Spillhuset, et møtepunkt for dataspillinteressert ungdom. Prosjektet drives av frivillige gamere med veiledning fra Utekontakten i kommunen. Her kan de på mellom tolv og 22 år møte opp og spille dataspill med likesinnede, samt delta på workshops og lære alt fra spilldesign til PC-bygging.

– Her finner man ungdom som er genuint opptatt av data og dataspill. Men i motsetning til bildet mange har av grå ungdom som sitter isolert foran en skjerm, ser vi ungdom som er sosiale og utadvendte, mye på grunn av at de får et trygt møtested i et fellesskap med likesinnede, sier Aarvåg-Amundsen.

Han påpeker også at ungdom de kommer i kontakt med som strever, først og fremst har utfordringer knyttet opp mot skole eller på det sosiale plan, mer enn problemer med dataspill.

– De finner ingen å være sammen med, føler seg utenfor på skolen eller strever med fag. Det er andre forhold som gjør at de har det vanskelig i livet enn at de blir «avhengige» av dataspillene. Hvis man bare fokuserer på spillingen som et problem, da mister man ungdommen. Så det er viktig å ha alle dimensjonene med seg når man snakker om ungdom og dataspill, sier Aarvåg-Amundsen.

Stigmatiserer ungdom

Veldig mange barn og voksne over hele landet spiller, sier Aarvåg-Amundsen. Han påpeker at det er en helt vanlig aktivitet for mange, og at det er viktig å underbygge dette for ikke å stigmatisere ungdom som spiller dataspill som «unormale».

– I samfunnet vårt er sunnhet og helse sett på som viktige ideal. Derfor anerkjenner man sportsaktiviteter, men ser på dataspill som av lavere kvalitet. Tanken er at ungdom sitter inne foran en skjerm, i stedet for å være ute i marka eller på ski. Men denne typen stigma kan også føre til at ungdom føler seg utenfor, og at de oppfatter seg selv som unormale fordi de er gamere. I realiteten er det mange som spiller dataspill, og som med alt annet som er nytt og ukjent for oss voksne, så er det litt farlig og rart. Slik mediepanikk er ikke noe nytt, og det var også slik når tegneserien og jazzmusikken kom i sin tid. Men det gikk over, sier Aarvåg-Amundsen.

Dataspill er gøy og engasjerende for ungdom, og i kontrast til tv og filmer er man med på å forme historien samtidig som man er sosial med andre på nett, sier Aarvåg-Amundsen.

– Man kan møte andre på nett som brenner for det samme som en selv gjør. Og dette er kanskje særlig viktig for ungdom som bor på små steder, der de nå får en kommunikasjonsplattform på tvers av store avstander. I spill kan man ha det gøy sammen, og gode spill fokuserer på samarbeid, å dele opplevelser og å skape noe sammen, sier Aarvåg-Amundsen.

Spiller barnet mitt for mye?

Vi møter mange foreldre som er bekymret for at barna spiller for mye og som lurer på hvordan de kan støtte barna sine, sier Aarvåg-Amundsen. Det beste rådet er å engasjere seg i barnas mediebruk fra tidlig alder.

– Så må vi løfte blikket fra dataspill og snakke om det å ha et bevisst forhold til teknologi generelt. Det gjelder også nettbrett og smarttelefon. Det er nok flere foreldre som har falt i fella med å bruke nettbrettet som barnevakt for å holde poden i ro en stund. Men på samme måte som man må engasjere seg med all mediebruk, må man også engasjere seg når barna spiller. Dette er en aktivitet man kan gjøre sammen, og der man kan treffe barna og snakke med dem om noe de virkelig er interessert i. Denne alliansen blir enda vanskeligere å bygge opp i tenårene, der det kanskje har utartet seg som en større utfordring. Så snart barna når barnehage- og skolealder, og får interesse for å låne nettbrettet, da må man være med, og ikke bare bruke skjermen som barnepass, sier Aarvåg-Amundsen.

Heldigvis er det aldri for sent å engasjere seg med eldre barn og der dataspill har blitt en utfordring i hjemmet.

– Først og fremst handler det om å få riktig perspektiv. En fritidsaktivitet er noe foreldre kan relatere til. Man kjører og henter til fotballtreningen, og legger til rette for det når det gjelder planlegging av middager og gjøremål i familien. På samme måte må man tenke når det gjelder gaming. I stedet for å fokusere på antall timer, og «avhengighetsbegrepet», bør man heller møte ungdommen på veien. Man kan stille normale forventninger, men må også være villig til å legge til rette for at poden skal få tid til å spille dataspill. Det gir noen viktige signaler og virker tillitsbyggende, sier Aarvåg-Amundsen.

Å komme i dialog er helt nødvendig, og unngå å møte i stillingskrig med barna, sier Aarvåg-Amundsen. Det gir sjelden en heldig utvikling, og foreldre flest som har denne utfordringen, har allerede hatt sin andel med diskusjoner i hjemmet.

– Tidligere var mange foreldre opptatt av avhengighetsbegrepet knyttet opp mot dataspill. Og da var løsningen å fjerne problemet, altså dataspillet. I dag tenker ikke de foreldrene vi møter i de baner lengre. Og forskningen på området er omstridt, om hvorvidt dataspillavhengighet er en god diagnose. I de tilfellene noen blir betegnet som dataspillavhengige, så knyttes det ofte opp mot antall timer med dataspill, og ikke bakenforliggende årsaker, eller hvorfor personen velger å spille daaspill, sier Aarvåg-Amundsen.

Foto: Shutterstock.com