– En gyllen mulighet til å nå frem til barna

Fire av fem voksne mener at man kan lære nye ting av dataspill, viser Medietilsynets Barn og Medier-undersøkelse. Samtidig svarer nesten like mange (78 prosent) at de synes spill tar tid fra andre gjøremål.

– Dette viser en veldig interessant kontrast i foreldres syn på dataspill, sier rådgiver Khalid Azam i Medietilsynet.

Han mener at foreldre som ser positive sider ved spillkulturen har en gyllen mulighet til å få i gang en god og konstruktiv dialog med barna.

– Foreldre kan tjene mye på å snakke åpent med barna om hvor bra spill kan være. Det blir ofte det negative som får mest fokus i hverdagen, mens alt det som er nyttig snakker man ikke så mye om. Når man ikke snakker om spill i positiv forstand, og barna ofte får kjeft når spilling er et tema, da er de nok mindre lydhøre når det skal snakkes om grensesetting.

Azam mener det er viktig å etablere positive rammer for dialogen så tidlig som mulig.

– Når man må snakke om utfordringer som tidsbruk, inntrykk og innhold i spill, kan man samtidig snakke om det positive også. Dersom barna får gode minner fra samtaler med foreldrene, vil de ikke føle det som et angrep når man først tar opp en utfordring. Uten positive rammer vil dette være vanskeligere, og sjansen er stor for at barna blir defensive.

Hva skal vi snakke om?

Det kan være utfordrende for foreldre å henge med i spillhverdagen til barna. Utviklingen skjer fort, og barn og unge får gjerne med seg det nye lenge før foreldrene vet at det eksisterer. Mange kjenner nok derfor på at det kan være vanskelig å vite hvordan man skal gripe fatt i en positiv samtale rundt spillingen.

– Foreldre har ulike utgangspunkt. Foreldre som er i 30-årene har vokst opp med spill og kan gjerne mye, og noen spiller selv. Foreldre som er i 50-årene har kanskje ikke spilt så mye, og kan lite, sier Azam.

Han har likevel noen gode råd som kan passe for alle.

– Man kan gjerne være litt flue på veggen. Selv foreldre som ikke har spillinteresse kan involvere seg. Spør barna hva de spiller og hvordan det går. Det blir det samme som på fotballtreningen. Snakk hyggelig om det barna er opptatt av.

– Det finnes også mye informasjon på nett. Man kan følge med på spillsider og se videoer på YouTube med spillene som barna er interessert i. Selv om man ikke får en helhetlig kjennskap til spillkulturen, så kommer man utrolig langt i å få et inntrykk som kan være til god hjelp.

– Ellers kan man alliere seg med eldre søsken eller noen i nabolaget som kan mye om spill. Kanskje man har en slektning i 20-årene som er over den verste spillalderen, men som likevel vet hva som foregår på spillfronten.

Bra å være bekymret

Det finnes mange utfordringer i forhold til spilling – alt fra tidsbruk, aldersanbefalinger og voldelig innhold, til kommunikasjon med andre over nett og pengebruk. Mange foreldre er bekymret for barn og unges spilling, og spørsmålet er om uroen mange kjenner på er berettiget.

– Det er naturlig og bra at foreldre er bekymret for barnas spilling. Det er et tegn på at man bryr seg, og regulering fra foreldre er i mange tilfeller nødvendig. Man må tørre å være litt kjip av og til, mener Azam.

– På den annen side kan bekymringene være litt diffuse. Jeg har inntrykk av at de ulike utfordringene ofte blir bakt sammen til en ball av bekymringer der alt glir over i hverandre. Når man så tar en alvorsprat kan det bli forvirrende for barna, som ikke forstår hva de voksne mener. Jeg tror mange barn og unge kunne trenge litt bedre forklaring på hva foreldrene er redde for.

Rådgiveren oppfordrer derfor foreldre til å tenke gjennom, helt konkret, hva de er bekymret for.

– Er det snakk om en frykt for en konsekvens, eller er det kun snakk om at man ønsker å fremme moderasjon?

(artikkelen fortsetter under bildet)

Når konflikten oppstår

Noen ganger er det ikke til å unngå at det blir krangel, og da er det lett at følelsene tar overhånd. Medietilsynet understreker at det i slike tilfeller er viktig at den voksne forholder seg rolig og er løsningsorientert.

– Det høres opplagt ut, men det er den voksne som må være den voksne. Man kan ikke klandre en 13-14-åring for at de blir defensive og opprørte. Det er heller ikke lurt å ta de store samtalene når man er midt i en konflikt, når gråten er nær og man har lyst til å kaste stolen ut av vinduet. Vent en dag eller to, så kan man sitte seg ned og snakke rolig sammen, sier Azam.

– I tilfeller der situasjonen blir helt fastlåst, kan det være lurt å finne en tredjepart som mediator. Det kan være en nabo eller en lærer, noen begge parter har tillit til.

Igjen fremhever rådgiveren at dersom man har etablert en positiv dialog før konflikten oppstår, vil det være enklere å finne en konstruktiv løsning når temperaturen stiger.

Gå sammen som foreldre

Azam anbefaler foreldre å alliere seg. Da er det lettere å bli enige om noen felles regler som gjelder hele klassen eller nabolaget, og det er lettere å forholde seg til det klassiske argumentet «men alle andre får lov!».

– Foreldre bør snakke sammen og lage felles regler hvis man ønsker det. Da slipper man at det blir for stort sprik, og at hjemmet til den ene aller andre blir et fristed hvor alt er lov. Prinsippet blir at dersom foreldregruppen mener felles regler er viktig og riktig, da skal man stå for det, selv om det kan møte motstand fra barna.

Men det er ikke alltid like enkelt for foreldre å stå sammen som gruppe. I en klasse kan det være noen foreldre som vil ha strenge regler, mens andre er mer liberale og ikke ønsker regler. Dette kan føre til uenighet, og at man ikke klarer å samles om en felles løsning.

– Selv om foreldre er uenige så må man kunne ha en voksen samtale. Man bør unngå at noen hjem blir et fristed der alle kan spille. Da kan man i det minste bli enige om at man ikke spiller der når man har kompiser eller venninner på besøk.

Skap inkluderende aktivitet

Avslutningsvis oppfordrer Azam foreldre til å prøve å få spill til å bli en inkluderende aktivitet, der man på en positiv måte legger til rette for gode spillvaner.

– Barn og unges spillhverdag har i lang tid minnet om et slags «Fluenes Herre»-scenario. Det er som om barna er blitt kastet ut på en øy der det er opp til dem selv å lage regler, finne ut hva og hvor lenge de skal spille, hva de kan si til andre spillere og så videre. Dette er uheldig. Foreldre må ta kontroll og finne ut hvilken rolle spilling skal ha i hjemmet. Men gjør det på en åpen måte. Ha en positiv innstilling og gjør spilling til noe felles – noe sosialt som alle kan kose seg med og ha utbytte av.