Foto: Shutterstock.com

En myte at barn er «digitalt innfødte»

Barn er gode på å lære seg spill og apper på mobil og nettbrett. Men digital dømmekraft kommer ikke av seg selv og må utvikles med hjelp av de voksne, sier Trond Ingebretsen, direktør ved Senter for IKT i utdanningen.

Selv små barn lærer seg raskt å finne frem på nettbrett og mobil, sier Ingebretsen. Barn og unge behersker spill og sosiale medier som Snapchat og Instagram uten store anstrengelser. Det kan man kalle tekniske basisferdigheter.

Foto: Senter for IKT i utdanningen
Trond Ingebretsen, direktør ved Senter for IKT i utdanningen. (Foto: Senter for IKT i utdanningen)

– Men digital dømmekraft er noe annet. Og dømmekraft er nøkkelordet her. Det handler om å kunne ivareta seg selv når man er på nett, og det handler om å ta smarte valg når man kommuniserer med andre. For eksempel kan det være å unngå å dele personopplysninger med fremmede eller unngå svindlere som lokker med falske premier, sier Ingebretsen.

– Kildekritikk er et neste punkt, og handler blant annet om det å kunne skille sann fra usann informasjon. Det er ikke alltid enkelt å se forskjell på rett og galt av informasjon, men man må være bevisst på at det finnes begge deler. Og man må lære å dobbeltsjekke data. Digital dømmekraft må barn utvikle fra tidlig av, og da må foreldrene være med helt fra barna starter med nettbrett og mobil.

Også når barna når ungdomsalder er foreldrenes tilstedeværelse viktig, sier Ingebretsen. Men det blir mer utfordrende fordi barna når en alder der de har mer rett til privatliv når de er på nett. Derfor er det viktig å begynne tidlig, og diskutere og reflektere sammen med barna allerede når de får tilgang til sitt første nettbrett eller mobil.

Gode på konsum, men ikke produksjon

Man kan si at det er en myte at barn er «digitalt innfødte», sier Ingebretsen. Ja, de er digitalt innfødte i det å konsumere underholdning, men ikke i forhold til det å produsere. Man hører jo om gode eksempler på elever som lager flotte filmer og byggverk i for eksempel Minecraft. Men ikke alle bidrar med slike kreative prosjekter. Å lære å bruke teknologi til å uttrykke seg kreativt, produsere tekst og bli god til å skrive, dette er ferdigheter som er minst like viktig som før.

– Det er viktig å lære seg ulike sjangre og hvilke regler for å uttrykke seg som gjelder. Hvordan uttrykker man seg i mindre forum for eksempel, og hvordan lager man sammensatte tekster av video, bilde og tekst? Hvordan bruker man kilder på en god måte? Kildekritikk kan vel så mye handle om å gi belegg for egne synspunkter. Alt dette er emner som er viktige for å utvikle digitale ferdigheter. Barn og unge er ikke digitalt innfødte. De er eksponert for mye underholdning, ja, men det finnes ingen magisk snarvei fra det å se et YouTube-klipp eller spille et spill, for så å bli kreativt skapende, sier Ingebretsen.

Direktøren påpeker videre viktigheten av å skille mellom barn, da alle har ulike forhold til bruken av teknologi. Og dessuten behøver det ikke være negativt å bruke underholdning til å koble av innimellom. Når det gjelder spørsmål om skjermtid og grenser for det, så mener Ingebretsen at foreldrene selv er best på å finne ut hva som fungerer i deres hjem.

Gi barna gode holdninger

Det vi må snakke med barna om, er for eksempel hvordan man skal sende meldinger, hva slags språk som egner seg, hva man bør tenke over før man legger ut bilder og viktigheten av å få tillatelse fra de man tar bilder av, sier Ingebretsen. Selv små barn kan forstå dette med å spørre om lov. Det er viktig å bygge gode holdninger, og selv om det ikke nødvendigvis er en sikker oppskrift for å unngå nettmobbing, så er det uansett viktig å øke barnas kunnskap og bevissthet på feltet.

– Noen publiserer for eksempel bilder uten å forstå at det kan ligge ute på nettet for et større publikum til nærmest uendelig tid. Mange er heller ikke klar over hvor lett det er å videresende bilder som legges ut. I det øyeblikket man gir barna underholdningsutstyr må man ta diskusjonene med dem. Når de etterspør å få konto på sosiale medier, da må man snakke om hva det er. Om personvern for eksempel, og det å ha en åpen profil kontra en lukket profil, sier Ingebretsen.

En del voksne mangler digitale ferdigheter, sier Ingebretsen. Noen kan også føle seg utilstrekkelige på å videreføre nødvendig kompetanse til barna sine. Men slikt bør man ikke kjenne på, mener Ingebretsen.

– Voksne har gjerne mer generell dømmekraft enn ungdom. Derfor har de noe å tilby barna sine med sin kunnskap og erfaring utenfor det digitale. Og dersom den tekniske kunnskapen hos den voksne ikke når helt opp, ja da kan man i hvert fall utforske det sammen med barna, sier Ingebretsen.

Tilbyr gode ressurser til skoler og fagpersoner

Det finnes rett under 3000 grunnskoler i Norge, sier Ingebretsen. Det er krevende for skolene å opparbeide seg nok digital kompetanse til å undervise elever i digitale ferdigheter. Men skolens oppgave med dette er fastslått i skolens læreplan.

– Senter for IKT i utdanningen sin rolle er å hjelpe disse skolene slik at de slipper å finne opp kruttet selv. Vi lager løsninger og verktøy som skolene kan tilpasse lokalt. Dubestemmer er en flott ressurs med mange gode undervisningsopplegg, filmer og refleksjonsoppgaver. På IKT-plan kan man se hva elevene skal kunne på de ulike trinnene, sier Ingebretsen.