Engasjerte voksne kan forebygge at barn blir mobbet på nett

41 prosent av barn og unge mellom ni og 16 år har sett at noen har vært slemme eller mobbet noen på nett. Hvert fjerde barn har opplevd at noen har vært slemme mot dem (Barn og Medier 2016). Men de aller fleste barn ønsker ikke å fortelle om det til voksne, fordi de tror at vi kommer til å gjøre det verre, sier Ingrid Grimsmo Jørgensen, foredragsholder og høyskolelektor ved Høgskolen i Innlandet.

Alle arenaer må derfor på banen for å forebygge digital mobbing. Dette gjelder både barnehage, skole og foreldre, sier Grimsmo Jørgensen.

– Det er altfor dårlig samarbeid når det gjelder å forebygge digital mobbing blant barn og unge. Skolens reaksjon er for eksempel å innføre forbud mot mobilbruk på skolen. Over halvparten av skolene i Norge har innført slike restriksjoner. Da fornekter man ansvar og stenger av for at barn kan si ifra på skolen når de opplever nettmobbing. Og det er synd, fordi i mange tilfeller er det vanskeligere for barn å gå til foreldre enn noen på skolen når de opplever mobbing, sier Grimsmo Jørgensen.

Uavhengig om mobbing har skjedd på nett, skoleveien eller i klasserommet, så er det viktig at foreldre og skole sammen har en plan for hva som skal skje når et barn forteller om det å bli trakassert eller plaget. Skolen har plikt til å sette i gang tiltak for å stoppe mobbing.

– Det må være god kommunikasjon mellom skole og hjem for hvordan slike hendelser skal håndteres. På forhånd må man avklare hvem foreldre skal kontakte, og hva kontaktlæreren skal gjøre når det blir gitt beskjed om mobbing. Tiltakene skal også være med i det systematiske arbeidet som skjer i kontakt med skolen. Og det bør avklares hva som er foreldrenes ansvar og hva som er skolens ansvar, sier Grimsmo Jørgensen.

Man må alltid ta barna på alvor når de sier ifra, sier Grimsmo Jørgensen. Mobbing og krenkelser handler om subjektive opplevelser, altså barnets egen oppfattelse av hva som er mobbing. Det er ikke den voksnes fortolkning av situasjonen som skal ligge til grunn.

Ikke stå på sidelinjen

Den digitale kløften mellom voksne og barn er blitt for stor, og mange foreldre melder seg ut fordi de ikke vet hvordan de skal følge med, sier Grimsmo Jørgensen.

– Det er litt som å slippe av barna på Oslo S en fredagskveld og si at nå må barn og unge klare seg selv før de blir hentet neste morgen. Mange foreldre står på utsiden og aner ikke hva barna gjør på sine digitale arenaer. Men man må involvere seg på samme måte som man gjør på alle andre områder i barnas liv. Det hjelper ikke å bare dra frem pekefingeren med jevne mellomrom for å be barna om å legge bort mobilene sine.

Det starter med å anerkjenne at barn og unge i dag i stor grad henger på digitale gatehjørner. Foreldre må være med ut på den digitale plenen og leke, sier Grimsmo Jørgensen. Det er en kjensgjerning at barn og unges kommunikasjon og lek i dag foregår på nett, og voksne må bli med på den digitale leken.

– Både foreldre og lærere i skolen må slutte å være så dømmende og negative til teknologien. Vi lever i en digitalisert verden og dette er fremtiden. Ved å rose barna og heller ha en positiv holdning til det barn og unge synes er gøy, så blir det også naturlig for barna å komme til de voksne når noe blir vanskelig. Få positive samtaler om nettbruk inn i hverdagssamtalen, sier Grimsmo Jørgensen.

Ingen foreldre roper av glede når poden bygger noe fint i Minecraft eller leser seg opp på blogger om sminke, sier Grimsmo Jørgensen. Det er få som skryter av poden som har bygget noe kult eller nådd en ny level på Facebooksiden sin. De fleste voksne grubler heller på bekymringer om tidsbruk og andre farer som lurer på nett. Det er minst like viktig å interessere seg for hva de synes er spennende og hvorfor de er interessert i akkurat dette. Det handler om å anerkjenne barnas bruk og anerkjenne hvor mye de faktisk lærer.

Lær barna sosiale spilleregler for nettbruk

Når man chatter via en skjerm forsvinner 80 prosent av kommunikasjonen, sier Grimsmo Jørgensen. Mottakeren klarer ikke å se kroppsspråk og kontekst som underbygger et smil, at man erter eller tuller. Der det går galt forklarer gjerne avsenderen med at det ikke var ment slik, eller at de bare tulla. Men det kan tolkes og oppfattes på en helt annen måte av mottakeren allikevel.

– Dette med kommunikasjon er vanskelig selv for voksne, tenk da hvor komplisert det er for barn. Derfor må man ha gode samtaler om følelser, toleranse, respekt og om hvordan ulike uttrykk kan oppfattes annerledes av mottakeren enn en selv.

Jo tidligere man tar tak i dette, og på lavest mulig nivå, jo bedre er det, sier Grimsmo Jørgensen. Barn har lett for å tulle med hverandre på nett, og veien er kort til sarkasme eller at noen tråkker over andres grenser. Terskelen er lavere på nett enn ellers, nettopp fordi man ikke ser hverandre ansikt-til-ansikt.

– Snakk med barna dine om nettmobbing, det er helt greit at de vet mer enn deg. Lag en avtale om hvordan barnet skal være mot andre på nett, vis eksempler på ting som kan misforstås og hvordan det kan føles for den som blir utsatt for det. Aktiver gjerne foreldrekontroll på PC-en slik at internett er tryggere for de minste barna. Gjennom foreldrekontrollen kan du blokkere nettsider med uønsket innhold, sette tidsbegrensninger på hvor lenge barna kan spille og begrense hvilke spill de får tilgang til.

– Snakk med barn om at det er lurt å skifte passord med jevne mellomrom og at passordet ikke skal deles med noen, heller ikke med bestevenninnen, råder Grimsmo Jørgensen.

– Snakk med barna om at det aldri er lurt å ta igjen hvis man blir utsatt for mobbing på nett. Ta vare på bevisene og blokker den som mobber. Spør barnet om det er andre som er utsatt for det samme i klassen eller på skolen. Ta kontakt med kontaktlærer. Skolen har plikt til å stoppe mobbing. Hvis du lurer på om noe er straffbart, ring politiet for å for å få råd.

Alle barn kan mobbe

Mange foreldre sier at det er vanskelig å gå til andre barns foreldre når det gjelder mobbing, sier Grimsmo Jørgensen. Den andre parten graver seg gjerne ned i skyttergraven, og mange fornekter eller forsøker tone ned situasjonen.

­– Alle foreldre må være ærlige med seg selv på starten av året om at de skal ta alle barn som sier ifra om mobbing på alvor. Foreldre må ikke snakke ned eller fortolke situasjonen. Dette bør være samtaleemne på foreldremøtet, sier Grimsmo Jørgensen.

Mobbing på nett er ofte mer skjult enn tradisjonell mobbing, sier Grimsmo Jørgensen. Når barn først sier ifra, har problemet ofte utartet seg til å bli ganske omfattende. Derfor er det viktig at foreldre prater sammen, og at diskusjonen om barnas nettbruk foregår både foreldre imellom, hjemme og på skolen.

– Vær klok og inkluderende, vær tilstede i barns hverdag og digitale liv og vær en god rollemodell!