Er barn mer slemme mot hverandre på nett enn i virkeligheten?

Totalt 41 prosent av barn i alderen ni til 16 år har lagt merke til at noen har vært slemme eller mobbet noen på internett, spill eller mobil, ifølge Medietilsynets undersøkelser om barn og unges medievaner.

En fjerdedel av barna i undersøkelsen sier også at de selv har opplevd mobbing. 16 prosent har blitt truet på nett og 20 prosent har opplevd at noen har lagt ut bilder av dem som har gjort dem triste eller sinte. Er det verre på internett enn i det virkelige liv?

– Jeg tror nok heller at nettet bare er blitt en ny kanal for slike hendelser og at det er lett tilgjengelig. Det er fort gjort å skrive eller dele noe som er dumt på nett, og så har man en fysisk avstand til mottakeren som senker terskelen for slike handlinger. Mange barn og unge strekker grensene for hva som er sosialt akseptabelt, og det å prøve grenser er en del av ungdomstiden. Noen ytringer er lagt ut med direkte hensikt om å såre mottakeren, men i mange tilfeller handler det nok om å teste grenser der man skal være morsom, eller forsøke å tøffe seg, sier Bratvold.

Noen barn ser også til voksne og hvordan de oppfører seg i diverse kommentarfelt på sosiale medier. Her mangler en betydelig andel voksne hemninger for å lange ut med stygge kommentarer på nett. Når barn ser dette, tenker også de at dette er sosialt akseptabelt, sier Bratvold.

– Hvis man som voksen skriver stygge ting på nett, eller snakker stygt om andre rundt middagsbordet, så er det ikke uvanlig at barna arver mye av den samme type atferd. Så det blir litt hva du gjør det til. Hvis ikke du har hemninger, hvordan kan du da forvente at barnet ditt skal ha det? Det er viktig å sette grenser og ha dialog med barnet sitt, men minst like viktig å gå foran som et godt eksempel, sier Bratvold.

Å være usynlig er verst

En ting som ofte blir fremhevet er stygge kommentarer og bilder, sier Eva Bratvold. Hun påpeker at det er minst like ille å bli ekskludert på nett, enten gjennom mangel på likes og kommentarer, eller det å ikke få venneforespørsler.

– For barn er det viktig å bli anerkjent av andre og få kommentarer og likes når de legger ut ting på sosiale medier. De vil så gjerne bli likt, og dersom de ikke får en reaksjon i det hele tatt, så blir det vondt. Da er det nesten bedre med en negativ kommentar, enn ingen kommentar i det hele tatt. Det handler om å bli sett, og det er vanskelig å havne utenfor. Det er ingen god opplevelse å sende den ene venneforespørselen etter den andre, og ingen som godtar. Som voksne kan man ikke forvente at alle skal være venner med alle, men man kan forsøke å forstå hvordan det føles, og sette seg inn i situasjonen til barna, sier Bratvold.

Den daglige samtalen med barna er derfor veldig viktig, påpeker Bratvold. Hun oppfordrer foreldre til aldri å fordømme eller undervurdere det barna forteller om.

– Vi må ha en dialog på plass i forkant, og dette må starte tidlig. Da vet barna at de kan komme til oss med det som er vanskelig, enten de er ensomme eller opplever å få slemme kommentarer, sier Bratvold.

Hvordan reagerer du når barnet får stygge meldinger?

Mange barn og unge mangler strategier for hvordan de skal håndtere ubehagelige meldinger, sier Bratvold. Dette er noe som må læres, og det viktigste er å kunne si ifra til en voksen.

– Det kan være lurt å dokumentere ufine kommentarer og bilder gjennom å lagre meldinger og ta skjermdumper. Noen apper i dag gjør dette enda mer utfordrende, for eksempel når avsenderen har mulighet til å være helt anonym. Men foreldres reaksjon når barna forteller om slike hendelser er også av betydning. Løsningen for noen er at barna da må slutte å være på den tjenesten, eller legge fra seg mobilen helt. Men dette er ikke alltid den beste løsningen. En betydelig andel av barns sosiale liv skjer på nett, og fjerner man tilgangen så mister de også denne delen av livet sitt. Det er her de kommuniserer med hverandre, og plutselig havner de utenfor og ender opp med å gå glipp av mye av det som angår dem, sier Bratvold.

Å reagere på stygge meldinger med å sende ufine kommentarer tilbake igjen, er heller ikke løsningen, sier Bratvold. Det kan føre til at situasjonen bare eskalerer.

– Noen reagerer med stygge kommentarer og sinne, og svarer tilbake på samme måte. Det kan gjøre vondt verre, og kan føre til at situasjonen eskalerer. Målet bør heller være å få en stopp på plagingen, og det er her foreldre kommer inn. Hvis du opplever at barnet ditt blir utsatt for stygge meldinger, så må du ta det på alvor. Ofte er det fra noen barnet ditt kjenner, da det sjeldent er slik at fremmede begynner å mobbe helt tilfeldige personer på nett. Så hvis foreldre vet hvem avsender er, kan man forsøke å ta kontakt med foreldrene til barnet det gjelder, og få til en dialog, sier Bratvold.

Og hvis man er forelderen til barnet som mobber, så må man ta dette på alvor, sier Bratvold.

– Ikke alle barn er snille på nett. Og utfordrende atferd bør ikke avfeies med at det ikke er så alvorlig eller at dette er noe «alle gjør». En slik type atferd må endres, fordi det har så alvorlige konsekvenser. Det finnes barn som får store problemer i livet sitt på grunn av at de har blitt utsatt for mobbing.. Det betyr ikke at man skal gå inn uanmeldt på barnas mobil for å påse at de oppfører seg ordentlig på nett. De har rett til et privatliv. Men man skal lære barna folkeskikk, følge opp når det kommer uønskede hendelser, og selv gå foran som et godt eksempel, sier Bratvold.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com