Er digital mobbing verre enn tradisjonell mobbing?
Mobbing på nett kan føre til at offeret opplever større angstsymptomer enn ved mobbing ansikt-til-ansikt, forteller Ida Risanger Sjursø, stipendiat ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.
Konklusjonen kommer etter en nasjonal undersøkelse der over tre tusen ungdommer deltok i alderen 15-16 år. Et av funnene er at digital mobbing kan gi større angstsymptomer enn ved tradisjonell mobbing.
– Dette med anonymitet kan føre til mer engstelse hos offeret. Barnet vet ikke alltid hvem mobberen er. Ved tradisjonell mobbing har man et konkret ansikt å forholde seg til, sier Sjursø.
På internett er det dessuten muligheter for å nå et større publikum, sier Sjursø. Dermed er det vanskelig for offeret å vite hvor mange som har sett plagingen. Dette gir en opplevelse av mangel på kontroll. Blir man mobbet tradisjonelt vet man hvem som er tilstede. På nettet øker usikkerheten, noe som kan føre til større angst.
– Så er det jo dette med uforutsigbarheten og uvissheten om når mobbingen vil skje. På en del sosiale medier, som for eksempel Snapchat, kan man se med en gang noen begynner å skrive til deg. Så da sitter man bare og venter for å se hva vedkommende kommer til å si. Tradisjonell mobbing skjer gjerne på en kontrollert, fysisk arena, som på SFO eller skolen. Dette gir i det minste en grad av forutsigbarhet. På nett kan det skje når som helst, til og med når du sover. Ungdommer flest har jo mobilen med seg hele tiden, sier Sjursø.
Dobbelt opp
Både internasjonal og nasjonal forskning viser at det å bli mobbet tradisjonelt og digitalt overlapper med 80-90 prosent. Blir man mobbet digitalt er sjansen veldig stor for at man også blir mobbet tradisjonelt, forteller Sjursø.
– Ofte blir mobbing på skolen fulgt opp hjemme på mobil, enten det er på SMS eller sosiale medier. Mobberen tar opp hendelser fra skolen og kommenterer videre på det. Sånn sett er mobbefenomenet blitt mer komplekst i dag enn før, sier Sjursø.
Det betyr også at skolen kan gjøre en del for å stoppe plagingen, påpeker Sjursø. Derfor er dialogen mellom hjem og skole så viktig, da foresatte kan informere om en hendelse og så kan skolen sette det i sammenheng med noe de har observert.
– Som voksen må man være bevisst om det som rører seg i barnas liv på nett. Det er mange som ikke følger helt med. Men det er viktig å være oppdatert, selv om den teknologiske utviklingen gjør denne oppgaven utfordrende. Ungdom bytter hele tiden arenaer, og så snart de voksne er blitt kjent med en kanal, er barna på en ny. Men vi må prøve å henge med allikevel, sier Sjursø.
I Medietilsynets siste undersøkelse om barns medievaner, oppgir 25 prosent av barn mellom ni og 16 år at de har opplevd mobbing på nett (Barn og Medier 2016).
Om man som forelder opplever at barnet blir mobbet, er det flere grep man kan ta, ifølge Sjursø. Man bør blant annet samle bevis for å kunne vise hvordan plagingen har utartet seg. Så er det lurt å snakke med eget barn og nøste opp i det som har skjedd. Siden kan man ta kontakt med skolen.
– Som nevnt vet vi at mobbing i stor grad overlapper både på skole og på nett. Skolen har kanskje observert noe som de ikke har lagt så mye i, men så faller plutselig bitene på plass etter å ha fått informasjon fra foreldre. Da kan de jobbe mer konkret med relasjonene i klasserommet, sier Sjursø.
Hun peker også på viktigheten av det forebyggende arbeidet, og at det er essensielt å ha en god dialog med barnet sitt om det som skjer på nett. Mobilbruk er blitt en så integrert og viktig del av barnas liv at man bare må engasjere seg også på denne fronten, sier Sjursø.
Les mer om undersøkelsen her:
Læringsmiljøsenteret: Digital mobbing kan føre til angstsymptomer