Kan en forsikringsavtale hjelpe mot nettmobbing og uønsket bildedeling?

Mobiloperatører og forsikringsselskap tilbyr trygghetsforsikringer til familier ved uønskede opplevelser på nett. Men hvor nyttige er de?

Omtrent en av fire unge mellom 9 – 18 år har opplevd at noen har vært slemme mot dem eller mobbet dem på nett, mobil eller spill. I tillegg har 14 prosent opplevd at noen har lagt ut et bilde av dem som gjorde dem triste (Barn og Medier, 2020).

Dette kan så klart føre til bekymrede foreldre, og kanskje kan en forsikringsavtale være redningen? Foreldre vil jo at barna skal være trygge på nett.

Flere mobiloperatører og minst ett forsikringsselskap tilbyr trygghetsforsikringer når man skaffer seg et mobilabonnement eller kjøper en forsikring. Blant annet Telenor, ICE, Telia og Tryg. Og som slagordet Telia bruker på sin side: «Trygghet inkludert»:

Tryg bruker en lignende formulering: «Fordeler som skaper trygghet» og ICE skriver på sine sider: «Trygghetspakken iceTrygg».

Telia skriver at man kan få: «råd om hvordan du kan unngå at personlig informasjon blir spredt på nettet, i tillegg til veiledning og hjelp til å fjerne uønsket eller krenkende innhold fra nettet samt å stenge falske profiler opprettet i ditt navn».

Blant tilfellene som listes opp, står uønskede bilder, krenkende kommentarer, mobbing og hjelp til å få kontroll over hackede brukerkontoer.

– Nei, man får ikke mer eller mindre hjelp gjennom denne forsikringen enn det man ville ha få andre steder. Det fremstilles som om dette kan være redningen, samtidig vokter markedsførerne seg i formuleringene for ikke å bli tatt for noe i markedsføringsøyemed, sier Lars-Henrik Gundersen som er administrerende direktør i Norsk senter for informasjonssikring – en del av regjeringens helhetlige satsing på informasjonssikkerhet i Norge.

Foto: Lars-Henrik Gundersen, Administrerende direktør i NorSIS (foto: NorSIS).

Han påpeker at alle de nevnte mobiloperatørene benytter seg av ett og samme forsikringsselskap, Help. Og hjelpen man tilbys dreier seg først og fremst om juridisk bistand.

– De har ingen spesiell teknologisk kompetanse på feltet eller unike kanaler for å fjerne uønsket bildedeling og nettmobbing. De må benytte seg av prosesser som alle andre også har tilgang til, påpeker Gundersen.

Krever politianmeldelser

Dilemmaet er dessuten at den som deler et bilde eller sprer ufine kommentarer, kan være en klassekamerat eller tidligere kjæreste.

– Samtidig kreves det i forsikringsvilkårene at slike saker må politianmeldes før man kan få juridisk bistand. Men ikke alle ønsker å gå i det sporet. Av og til kan den som ha delt bildet være en kjæreste eller ekskjæreste. Man ønsker ikke nødvendigvis den personen noe vondt, men vil bare ha bildet fjernet, forteller Gundersen.

I tillegg må foreldrene på banen. Kundeforholdet hos mobiloperatøren er inngått av den foresatte på vegne av barnet derfor må de voksne sette i gang prosessen med å få hjelp.

– Også dette kan være en terskel for unge som synes at det er vanskelig eller skambelagt å si ifra til foreldrene sine når de trenger hjelp, sier Gundersen.

Han fortsetter: Det som heller ikke kommer tydelig frem i markedsføringen av slike avtaler, er at mye innhold på nett kan være uønsket, men ikke direkte straffbart av den grunn. Vi tolker vilkårene i forsikringsavtalen at man ikke har rett til hjelp i disse tilfellene. Og det kommer heller ikke frem i markedsføringen.

Ikke en forsikring man har bruk for

På samme måte som elektronikkbutikken eller strømselskapet dytter på ekstraforsikringer, mener Gundersen at dette er eksempler forsikringer man egentlig ikke har behov for.

– Mobiloperatørene ønsker å vise utad at de tar samfunnsansvar for et fenomen som flere bekymrer seg for. I tillegg ønsker de så klart å selge forsikringsproduktene sine, forteller Gundersen.

Enn så lenge kan man ikke velge bort slike ordninger da de automatisk følger med i abonnementene. Men kanskje kan man i det minste være mer bevisst hva forsikringen ikke dekker.

– Vi mener at dette havner i kategorien unødvendige forsikringer. Det man får er fem timer gratis advokathjelp og hjelp til å utarbeide en politianmeldelse eller en henvendelse til den som har delt bildet. Men kanskje er det uheldig å kjøre to prosesser parallelt når politiet helst bør ha fred til å undersøke saken på egen hånd, påpeker Gundersen.

Slettmeg.no og Politiets nettpatrulje er like god «forsikring»

Gundersen påpeker veiledningstjenesten som de selv driver Slettmeg.no, samt at Politiets nettpatrulje allerede er i god kontakt med unge og rådgir nettopp på denne type problemstillinger.

– Slettmeg.no er offentlig finansiert og har ingen krav om kundeforhold, noe som også innebærer at unge og foreldre kan kontakte oss direkte for å få hjelp. Her er det heller ingen vilkår om at saken må være politianmeldt først, forteller Gundersen.

Det er også viktig å være realistisk. I mange tilfeller er det vanskelig eller umulig å få fjernet bilder og videoer på nett når de først er blitt delt.

– Dette er dessverre slik internett fungerer. Derfor er det forebyggende arbeidet viktigst. Når en uønsket hendelse først har oppstått, bør barn og unge ta kontakt med oss, politi eller en voksen de stoler på for å få hjelp. I tillegg er det lurt å tenke nettsikkerhet. Unge bør ikke dele passordet sitt med andre, ei heller dele kontoer med hverandre. Dette kan gi andre tilgang til bildematerialet deres. Man bør også bruke totrinnsverifisering for å gi alle kontoene et ekstra lag med sikkerhet, avslutter Gundersen.

Ikke enig i kritikken

Julie Hæhre, informasjonssjef i Telenor, mener at forsikringsordningene som Telenor tilbyr, komplimenterer og ikke erstatter tjenester som Politiets Nettpatrulje og slettmeg.no.

– Det stemmer at forsikringselskapene ikke har noen unike innganger for å få løst ulovlig bildedeling og nettkommentarer, men vår forsikringspartner har et team av advokater som jobber spesielt med denne type saker og sammen med kunder som er utsatt for blant annet netthets. De har lang erfaring med å komme frem til løsninger og muligheter for sletting og fjerning av uønsket innhold på nett. Enkelte ganger kan det innebære å gå direkte på et nettforum, andre ganger kan advokatene gå i dialog med gjerningspersonen, foresatte eller andre involverte. Tryggheten og kundeverdien ligger i den kompetente veiledningen kunden får, og at de slipper å stå i dette alene, påpeker Hæhre.

Julie Hæhre, informasjonssjef i Telenor (foto: Telenor).

Hun sier at det heller ikke er noe krav om politianmeldelse for å få hjelp av advokatene.

– I alle våre forsikringsprodukter tilbyr vi advokatrådgivning inkludert i produktet som et skadeforebyggende element i forsikringen. Det er svært viktig at terskelen skal være lav for å kontakte oss og benytte seg av forsikringen. Forsikringen vår dekker i tillegg til juridisk bistand, enkelte skadeforsikringselementer for tapt arbeidsinntekt, psykologhjelp og annet økonomisk tap, forklarer Hæhre.

Hovedfoto øverst: Shutterstock / Peter Snaterse


Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.