– Grip fatt i de små tingene i hverdagen

Bodil J. Houg ble Norges første mobbeombud da hun i 2012 ble ansatt av Buskerud fylkeskommune. Hun har bred erfaring med tiltak mot mobbing i skolen, kunnskapsformidling og ikke minst en lang rekke små og store mobbesaker. Når det gjelder forebygging og håndtering av mobbing, har hun noen konkrete råd til foreldre.

– Fra et foreldreperspektiv må man først og fremst innse at alle barn innimellom er i stand til å krenke andre, det gjelder også ens egne barn. Det er en viktig erkjennelse å ta inn over seg, sier Houg.

– Samtidig må man være klar over at det å være en del av den tause majoriteten også er å delta.

Ta tak i situasjonen

Med dette som bakteppe råder mobbeombudet foreldre, lærere og andre som forholder seg til barn i hverdagen, til å gripe fatt i mobbesituasjoner og være tydelige voksne, både med tanke på kontroll og egen oppførsel.

– Det er viktig å gripe fatt i de små tingene i hverdagen. Alle øyeblikk, både i det virkelige liv og på nett, inkluderer små sosiale mekanismer og kan virke ekskluderende og inkluderende.

Dette kan være ting som man enkelt kan bli mer bevisst på.

– Mange foreldre leverer på SFO og skole, og sier bare hei til de voksne og én eller to av barnas nærmeste venner. Dette kan føles naturlig, men man markerer ekskludering ved ikke å si hei til andre. Her kan man gjøre noe positivt både for eget barn og hele skolemiljøet ved å være en tydelig og hyggelig voksen overfor alle barna. Det er veldig flott om man prøver å si hei til alle, og enda bedre om man kan legge til en hyggelig setning.

På denne måten mener Houg at man som forelder bidrar til et mer positivt skolemiljø, samtidig som man modellerer god oppførsel ovenfor både egne og andres barn. Dette er noe man kan være bevisst på både ansikt til ansikt og i den digitale kommunikasjonen.

– Jeg vet om flere skoler som gjennomfører «Hei-uker». Det synes jeg er en god idé. Her kan man bevisstgjøre både seg selv og barna på hvem man sier hei til, hvem man gir en klem, og så videre.

På tilsvarende måte kan man fokusere på bevisstgjøring med tanke på hvem man inkluderer i grupper, samtaler, nettspilling og annen kommunikasjon over nettet.

Må ha litt peiling

I forhold til nettbruk understreker Houg at det er viktig å vise interesse for det barna er opptatt av.

– Man må begynne tidlig og fortsette gjennom hele oppveksten. Barn og unge ønsker skole og foreldre på banen, det sier de selv i Medietilsynets Barn og Medier-undersøkelse fra 2016.

– Foreldre trenger ikke være eksperter, men man må vite litt. Man bør vite hvem PewDiePie og Prebz & Dennis er. Det er viktig å ha en åpen dialog om de positive tingene på nett. Da blir det lettere for barna å komme til foreldrene å snakke når vanskelige situasjoner oppstår.

Dialog er veien å gå

Houg trekker frem at dagens foreldre er den første generasjonen der digitale medier er en sentral del av livet, og at vi nå er i ferd med å lære opp den andre generasjonen moderne mediebrukere.

– Vi er de første som skal gjøre dette, og vi har ingen rollemodeller å lene oss på. Vi kommer til å gjøre mye bra, men også en del som ikke er så lurt. For min del har jeg tro på at dialog er veien å gå. Jeg har ingen tro på forbudslinjen, der man tar bort barn og unges mulighet til å være på nett.

I tillegg mener mobbeombudet at opplæringen i digital dømmekraft må begynne tidlig.

– I dag begynner mange opplæringen i 6. eller 7.klasse. Dette er for seint, ettersom de fleste barna da allerede er godt etablert på den digitale arenaen. Man bør begynne i 2. eller 3. klasse, før barna blir storforbrukere.

Samtidig fremhever Houg at det viktigste foreldre kan gjøre er å snakke sammen med andre foreldre om vanskelige ting.

– Man bør bruke foreldremøter til å snakke konkret om hvordan man skal håndtere mobbing, banning eller at barna kaller hverandre stygge ord som hore eller homo. Dette kan være vanskelige ting, men det er viktig å være modig og si fra når noe er galt.

Hvordan skal vi reagere?

Viktige spørsmål i denne sammenheng er hvordan man skal reagere, og hvorvidt man skal tørre å korrigere andres barn.

– Man får mye igjen for å bli enige om hvordan man skal korrigere barna. Snakk sammen om hvordan man skal gjøre ting. Skal man kjefte eller velge andre måter? Det man velger å gjøre modellerer atferd overfor barna. I stedet for et fåtall støttespillere kan man skape et nærmiljø der hele foreldregruppen tar ansvar og sørger for at barna får en stor gruppe støttespillere.

– I tillegg vil slike samtaler kanskje gjøre det lettere å snakke sammen dersom en enda vanskeligere situasjon skulle oppstå.

Lær barna å uttrykke seg

Et annet viktig ansvar for foreldre er å utruste barna til å kunne gi uttrykk for følelser og frustrasjoner på en god måte.

– Det kan være vanskelig for barn å vite hvordan de skal si ting. Derfor er det viktig å gi barna god språkkompetanse på å uttrykke ulike følelser og vanskelige ting. Det vil gjøre det lettere for barna å henvende seg til foreldre, en lærer eller andre voksne når noe er vanskelig. Samtidig gir det en trygghet som gjør det lettere for barn å takle ting som ikke er greit.

Houg mener også det er viktig ikke å demonisere barna når de mobber andre.

– Livet innebærer prøving og feiling, og det må være lov å be om unnskyldning og så være ferdig med det. På nett ser vi uansett at de største nettrollene er voksne. Det aller viktigste er at voksne er gode forbilder.

Lærere, ta kontroll

Mobbeombudet sitt generelle råd til lærere er å skaffe seg innsikt i mekanismene rundt mobbing, samtidig som man må få oversikt over den sosiale dynamikken i klassen og utvikle en magefølelse for hva som foregår.

– Man må ha oversikt over situasjonen og vise hvem som bestemmer. Det kan være alt fra hvor elevene skal sitte til overgangssituasjoner der klassen er i bevegelse. Klarer man å ta kontrollen over situasjonene vil dette skape en trygghet både for lærer og klassen, og det blir lettere å lede klassen på en god måte.

Mobbeombudet fremhever videre at det er viktig at skoler har kjennskap til lovverket.

– Mange lærere føler seg maktesløse og etterlyser virkemidler til å slå ned på mobbing. Her vil jeg oppfordre til å bruke skolens reglement i større grad. Det er fullt mulig å utvise en elev på grunn av mobbing.

Houg mener at det i skolen av og til godtas ting som ikke ville blitt akseptert ellers i samfunnet. Dette kan dreie seg om vold, eller tilløp til vold.

– Vold er aldri greit, og skjer det vold – at noen slås ned eller lignende, så skal det anmeldes. Man bør ikke tenke at man skal la situasjonen kjøle seg ned, og at det var en grunn til at episoden skjedde.

– I alvorlige saker bør man bruke politiet aktivt. Da sender man et signal til de unge om at mobbing fører til straff både fra samfunnet og skolen. Dersom barnet er mindreårig kan politiet gjennomføre en bekymringssamtale.

Dette gjelder vel så mye mobbing på nett, understreker Houg avslutningsvis.

– Dersom en elev har Facerapet noen på skolens nett, så er det noe som kan anmeldes eller straffes ut fra skolens ordensreglement.