Foto: Shutterstock.com

Hva er sant på internett?

For at barn og unge skal greie seg i samfunnet, må de lære seg å skille mellom troverdig og usanne påstander på nettet, hevder Eva Bratvold, som har solid erfaring innen IKT i utdanningssektoren.

Foto: Privat
Eva Bratvold (Foto: Privat)

Kildekritikk handler blant annet om å skille ut det som er sant fra det som er usant på internett. Dette er et felt Eva Bratvold har mye kjennskap til. Av flere prosjekter, har hun vært med på å utvikle IKT-plan – en ressurs for øving av digitale ferdigheter i grunnskolen.

Bratvold sier at kildekritikk er relevant for andre områder enn kun skolesammenheng.

– I alle aldre og livsfaser, så må vi forholde oss til informasjon. Før slo vi opp i et leksikon og fant ett svar. På nettet er stemmene mange, og ofte uenige. Alle, både barn og voksne, må lære seg gode søkestrategier for å håndtere all denne informasjonen. I tillegg må de kunne plukke ut det som er troverdig og relevant. Dette er viktig for å utnytte mulighetene informasjonstilgangen har å by på. Har man ikke gode søkeferdigheter blir internett ineffektivt, vi drukner i informasjon.

Hva man kan forvente seg av barns evne til kildekritikk, er avhengig av aldersnivå og det barna skal søke etter på internett, sier Bratvold. Det finnes allikevel noen grep for å sette i gang tankeprosessen hos yngre barn.

– Man kan begynne med å bevisstgjøre barna på hvem de kan stole på. Dette er starten på det vi kan kalle kildekritikk.

– I en 3. klasse hadde vi en øvelse hvor vi ba elevene om å rangere ulike personer etter hvem de stolte mest og minst på. Elevene skulle rangere ulike personer og grupper, f.eks. politi, lærere, foreldre, Kongen, popstjerne, venner, politiker og profesjonelle fotballspillere. De aller fleste valgte å ha Kongen på topp – hvem skulle man kunne stole på hvis man ikke kunne stole på Kongen? Andre som kom i toppskiktet var foreldre, lærere og politi. Venner og politikere kom i midtsjikt, mens popstjerner og profesjonelle fotballspillere ble rangert lavt. Å tenke over hvem man egentlig stoler på og hvorfor man stoler på dem, er en øvelse som øker bevisstheten på temaet.

Hvor kommer informasjonen fra?

Et neste spørsmål, handler om hvor informasjonen kommer fra, sier Bratvold. Hvem er kilden? Hvorfor stoler jeg på dem, eller omvendt, hvorfor ikke?

– I Norge har vi høy grad av tillit. Vi har lett for å stole på andre. Men det er viktig å ha et bevisst forhold til hvor vi plasserer tilliten vår. Vi må være kildekritiske. Tenk f.eks. på at mange unge leser nettsider publisert av andre unge – og hvor temaer kan være kosthold, slanking, trening og kosmetisk kirurgi. Er det noen grunn til å tro at 14-åringer er kostholdseksperter? Uten «filtre i hodet» kan det gå riktig galt – og det har vi mange eksempler på.

– Det handler også om å spørre seg selv om hvor man skal lete etter informasjon for å finne relevante kilder. Hvis du vil vite mer om ender – vil det da være lurest å lese Donald Duck eller lese i en fagbok på biblioteket for å finne informasjon? Det handler altså om å finne relevante kilder i forhold til det behovet man har, sier Bratvold.

Hvordan kan man vite om forfatteren er til å stole på?

– Når man går inn på en nettside bør man finne ut mer om forfatteren, sier Bratvold. Hun fortsetter med å si at vi må vite hvem som står bak informasjonen. Ofte finner man ut dette gjennom å se nederst på siden, bak lenker/faner som «om oss» eller «kontakt oss». Også nettadressen kan gi noen svar om hvem som er ansvarlig for nettsiden. Når man har funnet ut hvem forfatteren er kan man lettere sjekke ut hva forfatteren står for – er det f.eks. noen som prøver å påvirke oss i en bestemt retning.

– Man bør også spørre seg selv om man kan stole på forfatteren. Er det en som har betalt for å gi korrekt informasjon, er det noen med fagkompetanse som uttaler seg? Det kan være forskjell på om det er en anerkjent fagperson eller en hvilken som helst «Ola eller Kari Nordmann» som ytrer seg? Det avhenger selvfølgelig helt av saken – men for å finne informasjon som er mest mulig troverdig er det viktig å være kildekritisk, sier Bratvold

Andre kjennetegn på useriøse aktører, er skrivefeil. Er det mange skrivefeil, så er de neppe nøye med informasjonen ellers, sier Bratvold. Man kan også sjekke om informasjonen stemmer med det man kjenner til fra før. Høres det fornuftig ut? Stemmer det med allmenn kunnskap? En måte å jobbe med slike spørsmål på er å bruke flere kilder.

– Når jeg snakker med elever, så er det få som er kjent med viktigheten av å bruke flere kilder. Bruk aller helst ulike søkemotorer, og i ulike nettlesere, for å få flere søkeresultater som kan sammenlignes med hverandre.

Kan man stole på Wikipedia?

– Jeg synes Wikipedia er greit å bruke, denne ressursen har fått et ufortjent dårlig rykte. Det er nemlig mye selvjustis blant brukerne, i tillegg til andre moderatorer. Det er mange som ønsker å rette opp uriktig informasjon. I mine øyne er ikke Wikipedia dårligere enn noe annet oppslagsverk. Er man i tvil, sammenlign informasjonen med andre kilder. Ellers er det lurt å se hvilke kilder artikkelen refererer til. Dette står ofte nederst på siden, sier Bratvold.

TONE – et nyttig verktøy

Bratvold nevner TONE, en forkortelse for prinsipper for kildekritikk. Bokstavene står for troverdig, objektiv, nøyaktig og egnethet

– Troverdig
Spør om hvem forfatteren er, og hva forfatteren står for.

– Er innholdet presentert objektivt og nøytralt?
Informasjon på nett er jo sjeldent det. På den ene siden har man pressen som skal presentere nyheter på en saklig og objektiv måte. På nett har vi ikke samme begrensninger, der kan vi alle være redaktører. I mange sammenhenger er ikke dette noen utfordring, men man må være oppmerksom på at det meste er subjektivt framstilt. Ofte henger informasjon og vinkling sammen med forfatteren. Er det for eksempel en oljegigant som legger ut informasjon som toner ned oljens negative sider? Eller er det miljøforkjemperen som presenterer oljeindustrien som en naturkatastrofe?

– Nøyaktighet 
I tillegg til skrivefeil bør man se på om nettsiden er god på å oppgi kilder? Mange er ikke så flinke til det. Noen forfattere viser også til forskning uten å oppgi kilde. La meg ta et utsagn som eksempel: Bestemødre sier at Erna er den beste statsministeren vi har hatt noen gang. Men hvor mange bestemødre er det snakk om – 5 på gata eller 5000? Hvor kommer de fra – Bergen eller hele landet? Hvem telles som bestemødre? Her bør det være utdypende kilder som viser hva forskningen egentlig sier, og hvor vi selv kan gå tilbake og se om vi forstår den på samme måte som forfatteren.

– Egnethet
Til slutt har vi prinsippet egnethet, som handler om informasjonen er egnet for ditt behov eller ikke.

Kildekritikk gjelder også for netthandel

Kildekritikk er også relevant i forhold til netthandel, sier Bratvold. Er noe for godt til å være sant, så er det som oftest ikke det.

– Så det gjelder å holde seg unna urealistiske tilbud og konkurranser. Et nettside skal alltid oppgi relevant kontaktinformasjon. Det skal være telefonnummer, epost og fysisk adresse. Useriøse nettsider har ofte kun et kontaktskjema. Disse kan det være lurt å holde seg unna. Forbrukerrådet har også en oversikt over useriøse nettbutikker.

Man må også være var på useriøse henvendelser fra andre, sier Bratvold

– Svindlere lokker ofte med belønning eller frykt som middel. Dette kan være typiske e-poster, der man skal ha vunnet i lotto eller blitt kontaktet som en ukjent arving til en millionformue i utlandet. Noen prøver seg med trusler, for eksempel at du må betale ekstra skatt eller at datamaskinen er sårbar for angrep utenfra eller har mange alvorlige feil. Noen vil at du skal oppgi passord eller pinkoder – av hensyn til din sikkerhet. Det er viktig å vite at ingen seriøse aktører vil henvende seg på noen av disse måtene.
Når man er klar til å betale for et produkt på internett, så må man også sjekke at nettadressen er sikker, sier Bratvold. Minstekravet er at man blir overført til en nettside som begynner med HTTPS – det betyr at dataoverføringen er kryptert og sikker.

Ellers så er det lurt å bytte passord ofte.

– Jeg sier også at passord er som undertøy; jo lengre de er jo mer skjuler de, ikke legg dem igjen overalt, ikke lån bort til venner og bytt med jevne mellomrom, avslutter Bratvold.