Foto: Shutterstock.com

Hvordan forholde seg til aldersgrenser på sosiale medier?

Det er ikke lett å bli klok på aldersmerkingen på sosiale medier. Ulike systemer, lover og mangel på samarbeid har skapt tilnærmet kaotiske tilstander. Det krever bevisste foreldre.

Mange foreldre blir usikre i møtet med aldersgrenser på sosiale medier. Google bruker det europeiske PEGI-systemet, Apple har sin egen merkeordning og de ulike tilbyderne har brukervilkår med en egen aldersgrense. Snapchat og Instagram er for eksempel merket 12+ i AppStore, PG! (Parental Guidance) i Google Play Store, samtidig som brukervilkårene til tjenestetilbyder oppgir 13 år som aldersgrense. I tillegg er Snapchat og Instagram tjenester som er blitt svært populære blant yngre barn. Hvordan i all verden skal man forholde seg til dette? Når er det greit å slippe barna til på sosiale medier?

Foto: Medietilsynet/Kine Jensen
Seniorrådgiver Rita Astridsdotter Brudalen i Medietilsynet.

Ulike ordninger

Seniorrådgiver Rita Astridsdotter Brudalen i Medietilsynet har stor forståelse for at mange opplever aldersgrensesettingen som inkonsekvent og forvirrende.

– Children’s Online Privacy Protection Act (COPPA) fra 1998 er en amerikansk lov som krever at tjenester som samler inn personlige opplysninger fra brukere under 13 år må ha godkjenning fra foresatte. Sosiale medier og spill som samler inn personlige opplysninger som navn, epost og geografisk posisjon er pålagt å følge denne loven. Av den grunn har de aller fleste sosiale medier satt 13-årsgrense på bruk av tjenesten i sine brukervilkår.

COPPA er altså en lov som tar hensyn til personvernet til barna. På den annen side finnes det flere vurderingsorganer som setter aldersanbefalinger på sosiale medier, apper og spill. Disse baserer seg på innholdsvurderinger der man gir en aldersanbefaling med utgangspunkt i vold, sex, språk, stemning og lignende. Apple har sitt eget system for vurdering av innhold, satt ut fra en amerikansk egnethetsvurdering. Google og Windows sine apper og spill vurderes ut fra det europeiske PEGI-systemet, og tilbyr således lokalt tilpassede aldersgrenser.

Disse ulike praksisene fører til at aldersgrensene kan oppleves sprikende og lite konsekvente for forbrukerne. Men hvilken grense skal man egentlig følge?

– Medietilsynet anbefaler PEGIs aldersvurderinger der dette er brukt, ettersom disse er vurdert ut fra europeisk standard når det gjelder innhold, forteller Brudalen.

– Et dilemma oppstår imidlertid i de tilfeller der aldersvurderinger ligger under aldersgrensen i brukervilkårene. Her må foreldre være klar over at de bryter vilkårene om eksempelvis et barn på tolv år får bruke en app merket PEGI 12, men har 13-årsgrense i vilkårene. Det er likevel sånn at 13-årsgrensen er satt ut fra en amerikansk lovbestemmelse som ikke er lovpålagt å følge i Norge.

I forhold til sosiale medier har PEGI innført en ny aldersmerking kalt PG! (Parental Guidance) på mobile plattformer. Her har man gått bort fra å anbefale en viss alder, og i stedet anbefalt at barna får veiledning fra foreldrene før de tar i bruk appen. Merkingen gis tjenester som i seg selv ikke inneholder noe upassende innhold, men som kan brukes til å spille av video eller følge lenker som kan lede til upassende innhold. Snapchat, Instagram og en rekke andre sosiale medier har denne merkingen.

Ny lov i 2018

I desember 2016 vedtok EU en ny personvernforordning som åpner for en COPPA-lignende aldersgrense i Norge. Denne kalles General Data Protection Regulation (GDPR), og innebærer en lovfesting av at barn og unge skal beskyttes mot innsamling av personlig informasjon. Forordningen slår fast at det ikke er lov for nettjenester å prosessere personlig informasjon fra barn og unge med mindre det foreligger samtykke fra foresatte til bruk av tjenesten. Det er opp til hvert enkelt land å fastsette aldersgrensen for hvilken alder innsamling av personlig informasjon er tillatt fra, så lenge denne grensen er et sted mellom 13 og 16 år.

– Det er ennå ikke klart hvilken aldersgrense som vil bli innført i Norge, men dette vil bli avgjort innen loven trer i kraft i mai 2018. Dette blir et bedre lovverk som tar hensyn til at barn skal beskyttes på en annen måte enn voksne, sier Brudalen.

Seniorrådgiveren legger til at selv om det ligger gode intensjoner bak forordningen, så er det vanskelig å si om det blir lettere å forholde seg til aldersgrenseproblematikken.

– Flere fagfolk ser at forordningen byr på noen utfordringer, både for tjenestetilbydere, tilsyn og privatpersoner. Det er ennå ikke klart hvordan loven skal håndheves og sanksjoner gjennomføres, samt hvordan man forsikrer seg om at forbrukerne får tilgang på informasjonen de trenger. Hvert land kan sette sin egen aldersgrense, så det blir en komplisert situasjon med mange tilsyn i flere land. Videre er det vanskelig å si om PEGI og Apple vil tilpasse sin merkeordning til den nye loven.

Det som imidlertid er klart er at Datatilsynet vil kunne gi store bøter til tjenestetilbydere som ikke overholder forordningen. Disse kan være så store som opp til to til fire prosent av selskapets årlige inntekter.

Foreldreutfordringer

Ny lov eller ikke, de vanligste utfordringene foreldre møter i hverdagen vil fortsette å være de samme. Svært mange barn bruker sosiale medier med en aldersgrense som er over deres egen alder, og mange foreldre kjenner på usikkerhet i forhold til å sette grenser for bruk. Både Medietilsynet og Barnevakten får ofte spørsmål om dette, og i den sammenheng har Medietilsynet noen nyttige innspill til de vanligste spørsmålene.

– Skal man konsekvent følge aldersgrensene gitt i brukervilkårene?

– Ja, det er et fint utgangspunkt å begynne fra, sier seniorrådgiver Rita Astridsdotter Brudalen i Medietilsynet.

– Men samtidig bør man reflektere over et par ting. For det første tar ikke aldersgrensene hensyn til egnethet – de er satt med hensyn på personvern og innhold man kan møte. Hvem appen passer for er da et spørsmål man kan stille seg.

– For det andre må foreldre respektere at sosiale medier er en viktig del av barnas liv. For mange barn er det positivt å delta på aktuelle sosiale medier. Der kan vennegjengen holde kontakten, spille Minecraft sammen og kanskje lage en YouTube-kanal. Barn som ikke er på sosiale medier mens de fleste vennene er der, kan føle seg ekskludert fra det sosiale miljøet. Da kan det være litt strengt å ikke la ditt barn være på sosiale medier, mener Brudalen.

Hun oppfordrer foreldre til å snakke med andre foreldre i vennegjengen og klassen, og prøve å bli enige om noen kjøreregler.

– Ha takhøyde for hverandres meninger, og vi oppfordrer skolen til å ta opp disse temaene på foreldrekvelder. Det er fortsatt litt skam knyttet til det å snakke om den sosiale mediebruken, men det er viktig at denne anerkjennes og tas opp i foreldregruppen.

Samtidig oppfordrer Brudalen foreldre til å stå for de verdiene man har. Sosiale medier krever som regel at man oppgir fødselsdato eller huker av på at man er gammel nok til å bruke tjenesten. Dermed må yngre barn lyge på alderen for å opprette konto, noe som for mange blir et etisk dilemma.

– Ikke vær redd for å være kjip. Vi har oppdragelsesfrihet i Norge, og dersom man har tatt et bevisst valg om at man ikke ønsker at barna skal være på sosiale medier før de oppfyller brukervilkårene, så støtter vi at man skal stå for dette.

Følg barna på veien

– Finnes det en absolutt minste aldersgrense hvor man fraråder all selvstendig bruk av sosiale medier?

– Nei, det opererer ikke Medietilsynet med, sier Brudalen.

– Barn er forskjellige. Noen takler bruken av sosiale medier godt, mens andre har utfordringer. Her må hver enkelt forelder kjenne litt på det i forhold til eget barn. På sosiale medier er verden rett utenfor, og man kan møte på hatprat og stygge kommentarer. Personlig synes jeg at barna bør mestre det å skrive og forstå skrift relativt greit, både norsk og engelsk. Videre bør de ha en relativt god oppfattelse av rett og galt.

Dersom man er usikker på hvordan barna vil håndtere sosialt nettliv, sier Brudalen at en mulig løsning kan være å bli enige med barna om en prøveperiode. Hvis det fungerer dårlig kan man avslutte kontoen etter en tid.

– Det viktig å snakke med yngre barn om den sosiale mediebruken når de skal opprette konto. Da er det viktig å være åpen og tydelig. Man kan for eksempel si at «jeg lager passordet ditt, og av og til vil jeg gå inn å se hva du gjør på, men jeg vil aldri gjøre det uten å si fra til deg først». Vi voksne må bli med barna inn i den digitale verden. Det er ikke meningen at de skal klare seg der aleine, og det må vi gjøre klart for barna. Dersom de møter noe vanskelig er det ikke deres ansvar å håndtere det på egenhånd. Da skal de være trygge på at de kan komme til oss å si fra og be om hjelp.

Respekter og reguler

– Når er det greit at de unge får «være i fred» på sosiale medier?

– Det blir forskjellig for hvert enkelt barn. Noen er modne når de er 13, mens andre trenger tettere oppfølging til de er litt eldre, sier seniorrådgiveren.

– På en side skal man respektere barnas privatliv, men samtidig må vi tørre å regulere rammene for mediebruken. Det aller viktigste er uansett åpenhet og tillit. Ikke gå bak ryggen til barna og sjekk telefonen i skjul. Det blir litt som å sniklese i en dagbok. Dersom man føler at det foregår noe uheldig, så kan man som forelder si at «du skal ha ditt liv og jeg vet ikke alt, men jeg må passe på at alt er bra med deg og derfor vil jeg se litt på telefonen din». Så lenge man sier fra, er rolig og spør før man gjør noe, så er det greit at foreldre holder et øye med hva barna er opptatt av på nett.

Barna hører deg

Avslutningsvis oppfordrer Brudalen foreldre til å stadig snakke, ja gjerne mase på barna om mediebruk.

– Du får kanskje bare lyder som svar, og det virker som det ikke går inn. Men det gjør det. De hører at du bryr deg og er engasjert, og da blir det lettere å komme til deg den dagen de virkelig trenger hjelp.

– Til syvende og sist handler ikke barn og unges bruk av sosiale medier om en spesifikk aldersgrense eller tekniske ferdigheter og innstillinger. Det handler om å se barnet ditt som person, og legge til rette for mediebruken deretter.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com