Hvordan kan vi hindre nettmobbing?

Med økt nettbruk øker også de teknologiske og sosiale mulighetene for barn og unge. Samtidig øker også risikoen for blant annet nettmobbing. Det at man sitter bak en skjerm, og dermed ikke ser ansiktsuttrykk og reaksjoner, synes å være medvirkende til at nettmobbing ikke synes så alvorlig som tradisjonell mobbing. Men for ofrene oppleves mobbingen like vanskelig, og kan få store konsekvenser.

Familiens betydning for nettmobbing

En nyere studie fra Portugal antyder at to aspekter i familien synes å ha stor betydning for å hindre nettmobbing; opplevelsen av støtte fra familien, og oppfatningen av regler innad i familien. Studien viser at mangel på støtte og regler i familien trolig øker sannsynligheten for nettmobbing og aggresjon på nett.

Studien undersøkte 3525 elevers erfaringer med nettmobbing og kvaliteten på familiemiljøet deres, ved hjelp av spørreskjema. Elevene var i alderen 10-23 år, og det var omtrent like mange jenter som gutter. Utvalget var fordelt over tre klassenivå.

Spørsmålene gikk på dialog i familien, foreldrestøtte, problemløsing i familien, samt regler rundt digital teknologi. Det ble også undersøkt om familievariabler kunne ha sammenheng med hvorvidt elevene i det hele tatt svarte at de hadde mobbet andre eller selv blitt mobbet på nett. Dette er basert på at man i forskningen erfarer at elever kan være tilbakeholdne med å innrømme at de har deltatt i nettmobbing.

Det ble brukt et verktøy for å måle pålitelighet av undersøkelsene når det gjelder kvaliteten på familiemiljøet. Målingene indikerte at det var en god indre konsistens og pålitelighet i undersøkelsen. Resultatene antyder at familiemiljøet, i form av regler og støtte fra familien, har betydning for om man er involvert i nettmobbing. Sammenlignet med elever som ikke var involvert i nettmobbing, var kvaliteten på familiemiljøet dårligere hos de som svarte at de var involvert i nettmobbing enten som offer eller mobber, enn hos de som ikke var det.

Studien påpeker at dersom familieforholdene er basert på gjensidig støtte, tillit, dialog og tydelige regler rundt digital bruk, vil det bidra mer effektivt til å hindre nettmobbing. Dersom regler settes gjennom dialog på en varm og involverende måte, ser det i seg selv ut til å beskytte mot nettmobbing.

Hva ville vitner gjort med nettmobbing?

1094 israelske barn og ungdommer i alderen 9-18 år deltok i en studie som undersøkte hvordan vitner til nettmobbing oppfører seg. Det ble fokusert på aktive og passive atferdsmønstre, sett opp mot alder, kjønn, mestringsevne, sosial støtte og følelse av ensomhet. Resultatene viste at blant de aktive vitnene var det oftere jenter, de var gjerne eldre, hadde mer sosial støtte fra nære personer rundt seg og var i mindre grad ensomme enn vitnene i den passive gruppen.

497 personer (46,4 prosent av deltakerne) rapporterte at de hadde vært vitner til nettmobbing, og av disse hadde 55,4 prosent et passivt mønster som gjorde at de ikke ville gjøre noe for å hjelpe offeret, mens 44,6 prosent hadde et aktivt mønster som gjorde dem villige til å hjelpe offeret.

Mens 35,6 prosent av vitnene ville aktivt tilby direkte hjelp til offeret, svarte 38,6 prosent at de ikke ville blande seg, men det må legges til at 16,8 prosent heller ikke ville gjøre noe, fordi de var redde. Ni prosent sa de ville fortelle det til en voksen.

Tradisjonelt har det vært et ensidig fokus på å styrke de som er ofre for nettmobbing, og lære dem gode mestringsstrategier. Artikkelforfatterne etterlyser imidlertid behovet for å aktivisere jevnaldrende til å involvere seg gjennom forebyggende programmer. Ved økt bruk av nett i sosiale sammenhenger øker også sannsynligheten for å komme over nettmobbing. Forfatterne ønsker mer fokus på vitners rolle, hvordan man gjenkjenner nettmobbing og ofrene, og hvordan man kan hjelpe dem. De peker på at ved å styrke sosiale nettverk og støtte rundt vitnene, samt øke den sosiale tilliten, kan man øke sannsynligheten for at jevnaldrende vil hjelpe ofre på nett.

Martins, M. J. D., Simão, A. M. V., Freire, I., Caetano, A. P., & Matos, A. (2017). Cyber-Victimization and Cyber-Aggression among Portuguese Adolescents: The Relation to Family Support and Family Rules. In Violence and Society: Breakthroughs in Research and Practice
(pp. 134-149). IGI Global.

Olenik-Shemesh, D., Heiman, T., & Eden, S. (2017). Bystanders’ Behavior in Cyberbullying Episodes: Active and Passive Patterns in the Context of Personal–Socio-Emotional Factors. Journal of interpersonal violence, 32(1), 23-48.