Hvordan løse en mobbesituasjon?

– Systematisk observasjon av kommunikasjon og samspill, samt samtaler med barn, foreldre og andre voksne om hva som karakteriserer det sosiale felleskapet, vil kunne føre til at man ser tilløp til mobbing før den oppstår, sier universitetslektor Tove Flack ved Nasjonalt Senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.

– Hvis voksne som er sammen med barna systematisk og jevnlig har fokus på det som skjer av samspill og kommunikasjon mellom barna, så vil de kunne oppdage mønster som kan lede til mobbing tidlig og dermed forhindre at mobbing oppstår.

Når en mobbesituasjon først har inntruffet, er det mye av den samme innsikten som er avgjørende for å gripe fatt i situasjonen på en god måte.

– Mobbing må stoppes med basis i god kunnskap om hva som foregår mellom elevene. Når man kjenner til hvem som gjør hva og hvorfor, da kan man lettere gå inn med tilpasset støtte til enkeltpersoner og grupper av personer. De som er pådrivere trenger ofte tett oppfølging over tid for å kunne etablere bedre kommunikasjonsstrategier. Det vil også være nødvendig å bruke tid på tiltak der målet er at personer som har blitt utsatt for mobbing skal få tilbake en likeverdig rolle i gruppen, der de blir satt pris på som den de er. Det blir dessuten viktig å bruke tid på å etablere gode inkluderende normer i etterkant av en mobbesak, slik at grunnlaget for mobbing blir borte, enten det er i en skoleklasse eller i en annen gruppe av barn og unge, sier Flack.

Et gjensidig ansvar

Et annet viktig voksenansvar er dialogen mellom foreldre, skole, idrettslag – alle parter som er involvert i en mobbesituasjon. Her ligger det et gjensidig ansvar for å skape en åpen og konstruktiv dialog, mener professor Ingrid Lund ved Universitetet i Agder.

– Mobbeepisoder er såre saker, og det blir fort mange anklager. Foreldre anklager skolen. Skolen anklager tilbake. Foreldre kan anklage hverandre. Utfordringen er å skape et miljø der man kan snakke sammen om mobbing på en ordentlig måte og vise forståelse for hverandres ståsted. Men dette er ikke lett. Det kan være svært utfordrende for involverte parter. Vi voksne har også følelser i slike situasjoner, og man kan bli fortvilt og redd, eller føle sinne og frustrasjon. Det er sårt at ens barn blir mobbet, og det er sårt at ens barn utsetter andre for negative holdninger.

– Men vi må tåle at andre viser følelser, og akseptere at det er en del av det å være menneske, og at det er en del av det som kommer frem når vi skal snakke om utfordrende tema som mobbing. Det er en positiv løsning for barnet eller ungdommen som til slutt må være det viktigste. Som voksne er det vårt ansvar å vise forståelse og engasjere oss selv og hverandre til det beste for våre barns hverdag, sier Ingrid Lund.

Hva kan barn og unge gjøre?

Bevisstgjøring av barn og unge er imidlertid kanskje det beste grepet man kan gjøre. En rekke forskere og fagfolk trekker frem at det mest effektive tiltaket mot mobbing er å engasjere barne- og ungdomsmiljøet til selv å ta ansvar.

– Det er vanskelig for enkeltelever

å stoppe mobbing alene, men den enkelte elev kan ansvarliggjøres tidlig med henhold til egen kommunikasjon. Man har ikke kontroll over situasjonen eller hva andre gjør, men man kan kontrollere hva man selv sier og hvilke signaler man sender ut, sier Tove Flack.

– Skolen kan legge til rette for diskusjoner som bevisstgjør elevene på prosessene som leder til mobbing og prosesser som leder til inkludering. Det er spesielt viktig at skolen tidlig legger til rette for at barn og unge blir bevisste på gode kommunikasjonsstrategier i møte med andre.

Flack trekker videre frem at det er essensielt at de voksne bruker tid på å motivere ledere av en klasse til å ta ansvar for å være gode forbilder med henblikk på å etablere gode inkluderende normer, ettersom ledere har stor innflytelse i miljøet.

– Det finnes to veier til innflytelse: En ekskluderende og en inkluderende. Inkluderende ledere er godt likt fordi de er hyggelig mot alle, og de nyter godt av å ha innflytelse samtidig som de får glede av å være i nære tillitsfulle relasjoner. Dessuten har alle i klassen det godt.

– Negative ledere som står i spissen for ekskludering må fortsette med det for å beholde sin posisjon, fordi de ofte ikke er godt likt. De har vanskeligheter med å bygge nære gode relasjoner fordi andre egentlig frykter dem mer enn de liker dem, selv om de beundres. Elevene i klassen har sammen stor makt. Hvis majoriteten tar avstand fra ekskludering og trakassering blir det vanskelig å være en pådriver for mobbing, sier Flack.

Må vekk fra statusjaget

Et siste råd fra universitetslektoren er å stå opp mot det evige statusjaget i samfunnet.

– Det viser seg gjennom forskning at mennesker som er mindre opptatt av status og makt, og mer opptatt av vennskap, har det mye bedre følelsesmessig og sosialt. I vår vestlige verden er det dessverre for mye fokus på status. Det gjelder å være først, best, penest, flinkest og mest populær. Barn og unge blir villedet til å tro at status og makt er viktig. Det gir opplagt noen forde-ler å være populær, men det er også ganske strevsomt å hele tiden skulle holde posisjonen hvis den er basert på en aggressiv og ekskluderende væremåte.

Flack oppfordrer voksne til å bevisstgjøre barn og unge på baksiden av å strebe etter status i alle sammenhenger.

– Voksne kan legge vekt på å kringkaste vennskap som verdi og fremheve viktigheten av likeverd og tillit i relasjoner. Skole, foreldre og andre voksne kan bruke tid på tidlig å lære barn gode kommunikasjons- og samhandlingsstrategier. Voksne kan selv være inkluderende overfor andre og samtidig forvente at barn inkluderer sine jevnaldrende, avslutter universitetslektoren.