Hvorfor prioriterer ikke foreldre å følge opp barna når de spiller?

96 prosent av gutter og 76 prosent av jenter på mellom ni og 16 år spiller, ifølge Medietilsynets undersøkelser om barn og unges medievaner (Barn og Medier 2016). Dette er altså et interessefelt de fleste barn her til lands har en eller annen tilknytning til.

Allikevel er ikke alltid foreldre flinke nok til å følge opp barna sine, mener John Eric Llera, som blant annet jobber med dataspillavhengighet ved Haugaland A-senter og holder foredrag om emnet.

– Vi voksne er flinke til å følge barna våre på håndballtreninger, cuper og stevner, men når det gjelder dataspill svikter mange av oss. Fritidsaktiviteter er stort sett gjennomregulert og trygt, slik at det holder at voksne kjører barna til og fra treninger og «heier» innimellom. Vi innbiller oss at faren er der ute i «virkeligheten», men i realiteten er det på nett de store sakene foregår. Allikevel er det her barna må utvikle selvstendighet og lære å takle ting på egenhånd. Det er ikke holdbart i lengden. Og når barna protesterer fordi de vil «game» mer, så får de kjeft også for det. Det er som om mange foreldre legger til rette for at barna skal feile, sier Llera.

Llera forklarer at en god del spill i dag også fungerer som sosiale plattformer, der barn møter både venner og nye kontakter over hele verden. Men selv om det skjer mye positivt, så kan barn også få sin del av sårende henvendelser og kommentarer fra andre.

– Oppførsel på nett varierer avhengig av hvilket spill og miljø man tilhører og hvem man er sammen med på nett. Derfor er det viktig at voksne engasjerer seg og tar del i dette. Barn kan for eksempel bli såret av det som blir sagt «i kampens hete», og konkurransenivået kan bli høyt i spill. Da kan det være godt å ha en tilstedeværende voksen som kan forklare hvorfor ting ble sagt eller gjort. Det samme kan skje ute på fotballbanen. Også her kan det være høy puls og mye som blir sagt uten at dommeren nødvendigvis får det med seg. Barn lærer også å ta igjen, og da kan ting eskalere enda mer. Så det handler om å hjelpe barna å finne en balanse, og dette trenger de oss voksne til, sier Llera.

Ser vi bare «problemene» med spill?

Mange snakker om at det er usunt med for mye tid foran skjermen, uten at det er lett å finne en fellesnevner for hva og hvor mye som er bra for den enkelte, sier Llera.

– Å spille på fele eller drive med frimerkesamling i utallige timer, er kanskje minst like uheldig som å game hele dagen uten gode pauser. Men det finnes noen faktorer man kan ta i betraktning. Så lenge barn og unge sover nok, er sosiale, går på skolen og har gode nok karakterer, så tenker jeg at de bør få være med å si noe om hva de ønsker å bruke de få gjenværende timene som er igjen av døgnet til. Hverdagen til barn og unge er vel så travel som vår, sier Llera.

Selv om barn også kan lære ting fra gode dataspill, så mener Llera at voksne også må akseptere at lek og underholdning er en verdi i seg selv.

– Dette er særlig viktig i vår tid hvor alt hele tiden skal ha et mål og en hensikt. Det er ikke like lett å finne arenaer der barn kan leke for lekens skyld. I utgangspunktet er gode spill mer avanserte former for det vi kjenner som brettspill. Her fremmes ferdigheter, evne til å tenke kreativt, målsetting, utholdenhet og mer. Titler som Minecraft, The Talos Principle og Lego World er eksempler på spill som fremmer kreativitet. Her har man en fast struktur, men lite regler utover det, og hvor det finnes flere måter å løse utfordringer på. I Minecraft lærer dessuten barn og ungdom å kode indirekte, så dette kan være en introduksjon til programmering. Så må man ikke glemme nettbrett og smarttelefoner. Også her finnes det apper som blander læring og lek. Poio er en glimrende app for å trene leseferdigheter, og Dragonbox er motiverende for regning, sier Llera.

Hvordan involvere seg som forelder?

Det er viktig å sette seg inn i og prioritere det som barna driver på med, enten det er dataspill, trening, cuper, eller stevner, sier Llera. Barn tilbringer nå så mye tid foran ulike skjermer at foreldre bare må koble seg på. Har en tid til å følge opp både fritidsaktivitet og skjermtid, så kan en det. Men må man prioritere, så prioriter skjermtid sammen med barna. Fritidsaktiviteter er som regel så gjennomregulert at det går av seg selv, men slik er det ikke på nett, her trenger barna oss som støttespillere.

– Voksne har vanskelig for å tre inn i denne spillverdenen med barna sine. Mange av oss ser bare på det som lek, og innser kanskje ikke at spill også i stor grad er sosiale plattformer. Her prater de med hverandre via headsett eller på mobilen mens de spiller. Og barna kan synes at det er positivt når foreldre involverer seg, og kanskje til og med har det gøy og spiller sammen med dem. Barna våre merker når vi blir engasjerte og ikke bare later som, sier Llera.

Fem gode råd fra Llera for hvordan å involvere seg:

• Vis interesse på samme måte som du ellers ville ha gjort for en fritidsaktivitet eller hobby barnet ditt liker
• Spør hvordan barna har hatt det i spillet sitt og på nett i dag, på samme måte som du spør om hvordan de har hatt det på skolen, treningen og lignende
• Bli gjerne med og spill litt selv, det kan jo hende at du synes at det er gøy!
• Finn noen morsomme YouTube-videoer og vis dem til barna
• Snakk om nye trender som dukker opp både på nett og i spill. Det kan jo komme saker i media som du kan snakke med barna om