Tøffere kår for jenter i dataspill?

Nesten alle barn spiller spill, uavhengig av kjønn. Barn og Medier-undersøkelsen fra Medietilsynet viser at 96 prosent av gutter og 63 prosent av jenter i alderen 9 til 18 år spiller spill (Barn og Medier: 2018).

Men i tenårene er det flere gutter enn jenter foran spillkonsollen, sier Kristine Ask som er førsteamanuensis ved Det humanistiske fakultet på NTNU.

Hvorfor er det slik?

– Det er en sammensatt årsak. En del spill som blir laget er presentert på en måte som fenger flere gutter enn jenter. Det kan være en tematikk som dreier seg om krig, vold og sport med fronting av litt for mye lettkledde damer. Mange av hovedfigurene i disse spillene er typisk en voksen mann med stubbete skjegg som skal slåss mot veldig mange fiender, forklarer Ask.

Dette er rettet mot en mer tradisjonell maskulinitet og tenåringstiden er nettopp en viktig periode for ungdom å markere kjønn og identitet, mener Ask.

– Derfor er det en del jenter som kutter ned på spillingen og finner andre interesser i stedet, selv om mange jenter fortsatt velger å holde på hobbyen, presiserer Ask.

Spillmarkedet preges også av kjønnsforskjeller og de som lager og markedsfører spill er overrepresentert av menn, mener Ask.

Tøff behandling i onlinespill

I noen onlinespill og i chat kan språkbruken bli tøff, sier Ask. Det gjelder både for gutter og jenter og på internett generelt.

28 prosent i alderen 9 til 18 år har opplevd at noen har vært slemme med dem eller mobbet dem på internett, spill eller mobil (Barn og Medier: 2018).

Allikevel mener Ask at tonen kan være ekstra tøff mot jenter:

– Dette gjelder spesielt i onlinespill der man settes sammen med tilfeldige spillere. Der gutter kan bli fortalt de er idioter og elendige i spillet, vil jenter bli fortalt at de er dårlige nettopp fordi de er jenter. Det vi har sett på med forskning på onlinespill og internettkultur generelt, er at alle kan oppleve å bli trakassert uavhengig av kjønn. Men jenter og minoriteter mottar en grovere form for trakassering. Det kan oppleves som langt mer sårende å bli kalt «hore» enn idiot eller å bli utsatt for andre bemerkninger som går på kjønn, legning eller etnisitet, mener Ask.

Noen jenter velger derfor å skjule identiteten sin i onlinespill for å unngå å bli utsatt for trakassering.

– Flere studier viser at jenter aktivt skjuler egen identitet for å unngå stigmatisering. Vi kaller det «å gå i skapet». Andre velger bort onlinespill generelt, sier Ask.

Bedre kultur i organisert spilling

Selv om tonen kan være tøff i onlinespill, gjelder ikke dette i alle tilfeller, presiserer Ask. I mer varige fellesskap opplever både gutter og jenter mindre trakassering og en bedre tone.

– Noen onlinespill setter deg sammen med tilfeldige spillere, mens andre bygger på fellesskap som varer over tid. Det kan være en klan eller et laug med personer som har fast kontakt og spiller sammen. Her er det ofte en bedre tone og ufin oppførsel får konsekvenser. For eksempel med en administrator som kan komme med sanksjoner om noen tråkker over en grense, forteller Ask.

Hun har også noen gode råd til foreldre med jenter som deltar i onlinespill:

– Dersom barna skal på nett; ikke gå inn i spillene alene, la dem spille med noen de kjenner. Det kan være foreldre eller venner og det er fint å ha noen som passer på. Dette er en strategi vi har funnet i forskning som flere jenter bruker. Da føler de seg ikke like utsatt dersom noen kommer med ufine bemerkninger, forteller Ask.

Forskjeller i valg av spill

Selv mye er sammenfallende med spillpreferanser hos gutter og jenter, så er det også noen forskjeller, sier Ask.

– Jenter spiller gjerne mer på mobil og konsoll og mindre på PC og online. I tillegg er det slik at flere gutter fenges av action, sport og bil, mens mange jenter velger strategi, simulatorspill og eventyr-rollespill. De kjønnsforskjellen stemmer også overens med andre ulikheter i samfunnet og typiske ideer om hva som er maskulint og feminint. Det finnes så klart spill som trekker begge kjønn, men typiske, aggressive krigsspill treffer mest hos gutter, og mobilspillsjangeren er populær blant jenter, forteller Ask.

Årsaken til at jenter og gutter velger spillmediet varierer. Ofte er det slik at gutter er mer opptatt av konkurranse og action, mens jenter kan trekke mer mot utforsking og god historiefortelling for eksempel.

– Quantig foundry driver med markedsanalyse for å forstå hva som motiverer spillere. De har kommet frem til flere årsaker til at noen velger spill. Det kan være et ønske om å oppleve action, sosialt fellesskap, utfordring og mestring, at man lever seg inn i et spillunivers, en handling eller en karakter eller et ønske om å være kreativ, sier Ask.

Meningsfylt og givende

Spillforskeren er selv glad i å spille og synes at det gir avbrekk og ro etter en hektisk hverdag med jobb og etter at barna er lagt.

– For ti år siden var jeg veldig aktiv i onlinespill og for meg handlet det om å bli utfordret, å være en del av et fellesskap, mestring og konkurranse. I dag er det andre motivasjoner til spillingen min. Jeg tror det er tilfellet for alle spillere. Det som motiverer oss varierer etter hvor man er i livet, sier Ask.

Det er en del myter om jenter og spilling. Ask avslutter med å rydde opp:

• At jenter ikke spiller dataspill, er feil. Mange jenter er også interessert i mediet.
• Jenter er absolutt like flinke til å spille som gutter.
• Gruppen med spillere som vokser mest, er ikke gutter. Det er faktisk flere kvinner over førti som driver på med gaming enn gutter.

Kristine Ask er også aktiv hos Spillpikene.no som blogger om spill, spillforskning og spillkultur.

Bli medlem av Barnevakten

Les også:

Artikler om spillopplevelser

Artikler om problemspilling

Anmeldelser av spill