Mina Liavik Karlsen. Foto: Kris Munthe.

Løgner spres i rekordfart i sosiale medier

Bøteleggelse for å gå med utenlandsk flagg på 17. mai! Livsfarlige blekkspruter i badevannet vårt! Stadig flere oppdiktede historier forkler seg som troverdig informasjon i sosiale medier. Så hvordan lærer man barn å skille fakta fra usannheter?

Barn leser nyheter i sosiale medier

Sosiale medier er den mest benyttede kilden til nyheter for barn og unge ifølge Medietilsynets undersøkelser og barn og unges medievaner (Barn og Medier: 2018).

Løgnfabrikker og propaganda

Men blant fakta og reelle saker dukker det også stadig opp innslag som baserer seg på løgn og propaganda. Motivet kan være å påvirke meningene våre på dagsaktuelle og til tider kontroversielle temaer. Andre sprer informasjon som er direkte feilaktig for å lokke oss til nettsiden deres. Jo flere som trykker på lenkene, jo større reklameinntekter får eierne.

– Felles for dem som produserer begge typer informasjon, er at de ofte er gode til å spille på følelsene våre, sier Mina Liavik Karlsen som er faktasjekker og ansvarlig for sosiale medier hos Faktisk.no.

Såkalte «løgnfabrikker» er nettsider som dukker opp og forsvinner igjen fra nettet i et høyt tempo. De publiserer usanne artikler med overskrifter som appellerer til følelser. De dikter opp kilder og saker som rett og slett er oppspinn. Eksempler på saker som har blitt delt, er at rekordmange brennmaneter inntar norskekysten, at man kan få bot for å gå med utenlandsk flagg på 17. mai og at verdens giftigste blekksprut har dukket opp i Norge.

– Sistnevnte innlegg er eksempler på saker som skaper frykt og kan gjøre at barn og unge som tror på slike innlegg ikke lenger våger å bade. Flere deler også slike innlegg videre for å advare andre. Venner kan da lettere bli lurt fordi de har tillit til den som deler innlegget, sier Karlsen.

Søkemotorer kan avsløre løgnene

Ved å bruke søkemotorer på nett kan barn og unge med hjelp av voksne avsløre denne type informasjon, påpeker Karlsen. I nettartikkelen om brennmanetene viste enkle søk på nett at «forskeren» som ble brukt som kilde ikke eksisterte i virkeligheten.

– Noen av de som publiserer slike saker kaller det humor og satire, men vi mener at det bare er vås og spredning av feilinformasjon. Å være kildekritisk er viktig og derfor har Medietilsynet, Faktisk.no og Utdanningsdirektoratet laget et undervisningsopplegg som passer til skolen og foreldre som ønsker å oppdatere seg på kildekritikk, sier Karlsen.

Lett å bli lurt

Mange av nettsidene som sprer falske meldinger kan virke troverdig ved første øyekast, sier Karlsen. Alt fra utseende til informasjonen på nettsiden kan se ekte ut på lik linje med profesjonelle aviser og nettsteder.

– Dagmagasinet hadde for eksempel et layout som var veldig lik Dagbladets. En annen side, som publiserte saken om brennmaneter og artikkelen «ekstremt farlig veps inntar Norge», gikk under navnet «norsknaturinformatikk.no». Det høres bra ut og kunne vært en ordentlig side på internett. Eierne hadde også bygget opp nettsiden med menyer som «om oss» og «kontakt oss». Dette er jo et oppsett man finner hos profesjonelle og troverdige aktører. Trykket man på disse menyvalgene, skjedde det ingenting, knappene fungerte ikke. Dette var avslørende for deres del, sier Karlsen.

Hun oppfordrer barn og unge til å ha et kritisk blikk når de bruker sosiale medier, voksne må veilede dem til å vurdere hvilke kilder på internett som kan være troverdige.

– Man kan lære barn å utføre noen grep for å sjekke om den som publiserer artikkelen, er troverdig eller ei. Dersom det finnes en «om oss»-side, kan det lønne seg å sjekke den. Finnes det et navn på redaktør eller noen andre som er ansvarlig? Dersom disse tingene mangler, kan det være et tegn på at sakene som deles, ikke er så seriøse. Steget videre kan være å søke på Google for å finne ut om andre har skrevet om samme emne. Dersom ikke flere har dekket saken, eller dersom det til og med dukker opp motstridende informasjon, så er det jo grunn til å tenke seg om. Ofte dukker betydningsfulle saker også opp i etablerte medier, sier Karlsen.

For godt til å være sant?

Mina Liavik Karlsen. Foto: Kris Munthe.
Mina Liavik Karlsen er faktasjekker og ansvarlig for sosiale medier ved Faktisk.no

– Og dersom man tenker at noe er for godt til å være sant eller at noe høres rart ut, så er det som regel det, sier Karlsen. – Ikke sluk det som deles på sosiale medier uten å tenke deg om. Få barna til å spørre seg selv om de leser virkelig kan stemme?

Man kan ende opp med en konstruert virkelighetsoppfatning hvis en selv og venner «liker» og tror på de samme kildene, forklarer Karlsen.

Sosiale medier fungerer  slik at man eksponeres for innlegg fra venner og sider man har valgt å følge. Det som blir delt, samsvarer derfor gjerne med egne synspunkter og preferanser. Slik kan man dessverre unngå å bli eksponert for informasjon og meninger som skiller seg fra det du selv tror og mener. Man vil jo bare få se et utvalg den informasjonen som finnes.

Former barnas synspunkter

Det å bli eksponert for usann informasjon kan føre til at man tar beslutninger og får synspunkt som man ellers ikke ville ha hatt.

– Når barna blir formet av et bestemt sett med holdninger gjennom livet, stemmer de kanskje på et gitt politisk parti når de blir 18 år. Hvis de tror på mye som ikke stemmer overens med virkeligheten, kan det være uheldig for de holdningene de skaper seg og beslutningene som tas. Det kan også skape unødvendig skepsis eller frykt, uten at det egentlig er nødvendig å ha det slik, påpeker Karlsen.

Reklame som spiller på tillit

Et annet fenomen man kan være kritisk til er «influencere», det er bloggere som fronter ulike produkter til sine digitale følgere. Ofte er bloggerne  sponset. Måten bloggerne omtaler produkter på, er ikke alltid like enkelt å gjenkjenne som reklame.

Skillelinjen mellom reklame og anbefalinger av alt fra sminke til klær kan være utydelig. Barn og unge kan bli lurt til å kjøpe produkter uten at de vet at de holder mål i virkeligheten. Det kan derfor være lurt å reflektere over hvilken rolle bloggere har. Hva ønsker de å oppnå med å omtale en bestemt type sminke eller klær? Er det for å få flere følgere eller for å blidgjøre sponsorene sine? –  Tenk alltid over hvem avsenderen er og hva avsenderen vil ha deg til å gjøre, sier Karlsen.

Foreldrene kan vise barna kildekritikk

Det endelige målet er at barna skal bli sine egne faktasjekkere, mener Karlsen. Der har også foreldre en viktig jobb å gjøre som rollemodeller.

– Er man som forelder kildekritisk nok? Barna kopierer jo det vi voksne gjør, så dersom ikke vi er kritiske nok, så vil neppe barna bli det heller. Vi må snakke med barna om at det finnes falsk informasjon på nett, og vise hvordan man kan avsløre usannheter. Er man ikke trygg nok på dette selv, kan man jo vurdere å lære seg mer, sier Karlsen i faktisk.no.

Slik avslører du falske nyheter

  • Noen nyheter er falske med vilje – vær kritisk!
  • Vær skeptisk til overskrifter
  • Er nyheten en spøk?
  • Se nøye på URL-adressen
  • Se opp for uvanlig formatering
  • Kontroller datoene
  • Vurder bildene
  • Sjekk bevisene​
  • Undersøk kilden
  • Se på andre rapporter

(Kilde til tips: Undervisningsopplegg av Medietilsynet, Utdanningsdirekoratet og Faktisk.)

Lær elevene kildekritikk

En veiledningsguide for lærere som skal undervise om kildekritikk er laget av Medietilsynet, Utdanningsdirektoratet og Faktisk.  Når opplegget er gjennomført, skal elevene vite dette:
  • Hva som kjennetegner falske nyheter.
  • Forskjellen på fakta og meninger presentert i mediene.
  • Hvorfor noen lager og sprer falske nyheter.
  • Hva som kjennetegner innhold, kilder og avsendere man kan stole på, og når det er grunn til å være ekstra forsiktig.

Også foreldre kan benytte seg av undervisningsopplegget som er beregnet på ungdom mellom 13 og 16 år.

Se også denne videoen på Youtube

Vis Ressurser