Opplevd mobbing eller krenkelser på nett? Kontakt konfliktrådet

Konfliktrådet mottar en del saker vedrørende nettproblematikk, særlig knyttet til krenkelser, mobbing og stygge utsagn på nett. De som melder saker kan være alt fra privatpersoner til barnevern, skole og politi. I praksis kan hvem som helst henvende seg til konfliktrådet for hjelp.

– Når man først har kommet så langt at partene har blitt enige om å møtes, da ender resultatet ofte godt. Det er jo et positivt utgangspunkt i seg selv at partene ønsker å komme sammen for å finne løsninger. Min erfaring med møter om nettmobbing og skolerelaterte konflikter, er at møtene har vært gode og at avtaler har blitt holdt. De som møter opp hos oss får ikke løsninger diktert til dem, men vi bruker samtaleteknikker som heller fordrer samarbeid og dialog mellom partene, sier Justad.

Konfliktrådet er en statlig tjeneste som finnes over hele landet. Her tilbys megling som metode for å håndtere konflikter, både i straffesaker og sivilsaker. Det er frivillig å møte opp og tjenesten er for brukere i alle aldre, også for barn. Tjenesten er gratis å benytte seg av.

Møter offeret ansikt til ansikt

Justad har holdt flere møter der ungdom har blitt hetset av andre på nett. Noen ganger har mobberne vært flere om hendelsen. En del opplevde det som positivt å møte offeret ansikt til ansikt. Det ble en mulighet for partene å snakke ut og få forståelse om det som hadde skjedd.

– Dette skal være trygge og forutsigbare møter der alle vet hvordan det hele går for seg. Før partene stiller til møte har de hatt en førsamtale med oss. Her sikrer vi et samtykke til oppmøte og gir god informasjon om prosessen videre. Man kan også avtale hvem som skal være med under møtet. Når barn er under 18 år har foreldre rett til å bli med. For noen barn kan temaet være flaut eller vanskelig å snakke om, og da kan det avtales at foreldre kommer inn senere i møtet, eller ikke er med i det hele tatt. Dette gjelder spesielt for barn mellom 15 og 18 år. Så lenge barna er umyndige må foreldre samtykke til prosessen og underskrive eventuelle avtaler som blir gjort, sier Justad.

Målet med øktene er å komme til en felles enighet, gjerne en skriftlig avtale om veien videre, sier rådgiveren. Det som er viktig for partene blir innholdet i en slik avtale. Ofte kan dette være konkrete punkter og enigheter som er enkle å forholde seg til. Så gjennomføres det oppfølgingsmøter i etterkant for å evaluere hvordan det har gått. Eventuelt lages nye retningslinjer ved behov.

Hvem er den skyldige?

Konflikter på nett er særlig utfordrende for konfliktrådet. For det første er det ikke alltid like lett å finne den skyldige, i og med at en sak på nett kan ha anonymt opphav, eller det kan være flere avsendere. Et møte i konfliktrådet er dessuten avhengig av at en part erkjenner en form for skyld.

– En neste utfordring er at problematikken ofte har vart over lengre tid når den endelig kommer til konfliktrådet. Da har situasjonen ofte tilspisset seg. Det kan derfor ha oppstått mye mistillit mellom skole, foreldre og elevene seg imellom. Noen tror også at et møte vil resultere i at motparten får påføre større skade på offeret enn fra før. Vi har aldri hatt møter som har utviklet seg slik. Når partene først kommer sammen blir resultatet ofte positivt. Det hjelper å benytte seg av oss som ressurs, sier Justad.

Og terskelen for å ta kontakt skal være lav, sier rådgiveren. Det er fullt mulig å ta en telefon, om enn bare for å drøfte en problemstilling, eller for å få mer informasjon. Jo tidligere man tar kontakt, jo større er sjansen for å finne en løsning før konflikten setter seg i stå.

– Dersom noen melder en sak får de god informasjon om hvordan et møte foregår og veien videre. Vi tar så kontakt med den andre parten på telefon og sender eventuelt et brev med invitasjon til et møte. Motparten synes jo sjelden at det er direkte hyggelig å få en slik henvendelse fra oss, men de fleste er allikevel glade for å få til en samtale, fordi de registrerer jo at noe ikke er på plass, avslutter rådgiveren.