Vi har spurt førsteamanuensis og medieviter Elisabeth Staksrud om tips, hun har blant annet skrevet boken «Digital mobbing».

– Når kalles noe for mobbing?

– Mobbing er noe som er repeterende, det er noe som foregår ganske mange ganger over ulike dager i en periode. Også enkeltepisoder kan være dramatiske og alvorlige og noe man må ta tak i, men det kalles ikke mobbing da. Utfordringen når det gjelder internett er at en episode kan eskalere og innhold kan bli delt av mange. Slik blir repetisjonen av mobbingen noe som raskt kan reise fra enkeltpersoner til en stor gruppe.

Vær tidlig ute

– Hvis et barn ikke blir invitert med hjem til tre medelever, er det da mobbing?

– Man må undersøke om det er snakk om sosial isolasjon, altså at mange medelever utestenger barnet ved aldri å invitere. De fleste barn møtes i ulike mindre grupper. At man ikke blir invitert til én av gruppene, er ikke nødvendigvis mobbing, man må i tilfelle sjekke om det er et mønster med annen lignende oppførsel.

Staksrud forteller at det er mange varianter av utestengelse. Noen kan for eksempel lage en gruppe i sosiale medier som heter «Vi i klassen som elsker Markus og Martinus», men så er det ett barn som ikke får være med. Her blir utestengelsen tydelig fordi merkelappen gjelder hele klassen, det blir som å invitere til klassefest samtidig som man utelater å gi beskjed til en av sine medelever.

Et annet eksempel er når man som gruppe lar være å «se» og anerkjenne andre barn på nettet. For eksempel ved totalt å ignorere dem i sosiale medier, mens man aktivt fremelsker andre og hverandre.

– Hva kan man som forelder gjøre før en eventuell mobbing oppstår? 

– Foreldrenes tiltak bør starte lenge før barnet eventuelt blir mobbet. Du bør daglig være interessert i barnas digitale liv, spør for eksempel hvordan de har det på nettet i dag. Slik blir det normalt å snakke om det digitale livet og du blir kjent med hva som foregår. Dermed blir det lettere for barna å si fra dersom mobbing oppstår. Forskning viser at de fleste foreldre hvis barn blir mobbet på nettet, ikke vet om denne mobbingen.

– Det er også viktig å være tydelig på at du er en som kan hjelpe om noe skjer, og at de kan komme til deg med alt – selv om det er vanskelig. Det er viktig å være tydelig på dette fordi digital mobbing ofte oppleves som flaut og vanskelig å snakke med voksne om. Mobbingen kan være sterkt seksualisert, noe som gjør terskelen for å snakke med voksne høyere.

– I tillegg viser forskning at digital mobbing ofte starter som sosial eksperimentering eller mer «uskyldige» konflikter som eskalerer. Det betyr også at den som blir mobbet ofte selv har vært med på å legge ut noe om eller skrive noe til andre, og da blir det enda vanskeligere å si fra og fortelle hva som er skjedd.

Tren på mulige konflikter

Staksrud anbefaler derfor at man lærer barna om konflikthåndtering. Slik kan barna selv, i noen tilfeller, klare å hindre at en konflikt utvikler seg til mobbing. Tren barna i mulige konflikter og mulige mobbescenarioer og vis hvordan man skal reagere. Forskning viser også at det ofte er slik at de som blir utpekt som «mobbere» ofte selv opplever at de blir mobbet, og også er svært sårbare. Det er med andre ord ikke snakk om en «sterk» og en «svak» part, men ofte to eller flere barn som alle føler seg mobbet og krenket.

– Hva hvis barnet ikke tør si fra til sine foreldre?

– Det er viktig at også lærere og andre voksne på skolen oppfattes som relevante. De fleste episoder med digital mobbing blant barn har utgangspunkt i en skolerelasjon. I tillegg til lærer vil for eksempel helsesøster på skolen være relevant. Man kan ta kontakt med for eksempel Røde Kors via korspahalsen.no på chat eller telefon. Man kan også snakke med andre voksne som de stoler på.

Nyttige tips for å forebygge mobbing

Hentet fra boken «Digital mobbing: Hvem Hvor, Hvordan, Hvorfor – og hva kan voksne gjøre?» av førsteamanuensis og medieviter Elisabeth Staksrud, utgitt på Kommuneforlaget. Tipsene er hentet fra side 152-154 i boken. Gjengitt med tillatelse fra forfatter.

Huskeliste til voksne

1. Snakk med barna dine! Spør «Hvordan har du det på nettet i dag?»
2. Det er barnets egen opplevelse som bestemmer hva som er mobbing. Hvis et barn opplever at de ofte blir plaget da er denne opplevelsen riktig. For det er selve opplevelsen som leder til potensiell skade. Det er derfor viktig å ta alle barns opplevelser på alvor, selv om de ikke oppfattes som «særlig problematiske» for andre barn og voksne. Husk også at selv om den enkelte melding isolert sett kan virke «uskyldig» eller som en spøk, kan også summen av opplevelsen bli svært brutal.
3. Det er viktig at alle voksne tar alle situasjoner og meldinger om mobbing alvorlig. Både når man får vite om noen som blir mobbet. Og når man får vite om noen som mobber andre. Selv om det er ditt eget englebarn.
4. Det er svært viktig at man skaper en forståelse hos barn og ungdom at man som voksen er en relevant ressurs og at det å be om hjelp vil bli oppfattet som positivt – selv om de har «vært med på» å skape konflikten og situasjonen. Å be om hjelp til å komme seg ut av en konflikt er bra, og vil ikke føre til represalier slik som mobilnekt og internettforbud. Det finnes et «varslingsvern», og når man ber om hjelp så vil man få hjelp.
5. Erkjenn og vær forberedt på at digital mobbing kan være svært ille og at det kan være av en art som gjør det ekstra vanskelig, for ikke å si umulig, å fortelle det til en voksen. Det er derfor ikke tilstrekkelig å be dem «si fra om noen plager deg».
6. Erkjenn at det er ingen vinnere – og at de som mobber også må få hjelp. I større grad enn andre barn har digitale mobbere sårbarhetstrekk som gjør de utsatt for potensiell fysisk og psykisk skade.
7. Fortell barn og unge at de må dokumentere og lagre materiale når man blir utsatt for mobbing og trakassering via Internett og mobiltelefonen. Lær selv hvordan dette kan gjøres.
8. Kunnskap om digital mobbing handler både om kunnskap om hva det er og hvordan det skjer – men også kunnskap om når det skjer og med hvem – og hvordan man skal forhindre at det skjer og hvordan man skal hjelpe dem det har skjedd med. Det er derfor viktig at vi kjenner til hva vi skal se etter, men også at man aktivt deler erfaringer, konkrete eksempler, tips og råd i foreldre- og lærergruppen. Elevrådet er også en viktig ressurs.
9. Man bør i særlig grad være oppmerksom på de som mobber andre ansikt til ansikt, ikke bare for at de ikke skal også mobbe andre via nettet, men også fordi de står i særlig fare for å bli mobbet av andre på nettet.
10. Som et ledd i utviklingen av håndteringskompetansen hos barna er det viktig at man har et opplegg i skolen og hjemme hvor man jevnlig repeterer og minner om både forventninger til hvordan man skal oppføre seg på Internett mot andre, og hva man kan gjøre om noen oppfører seg dårlig mot deg.
11. Det er det å bli tilsendt sårende og ekle meldinger på Internett som er det største digitale mobbeproblemet om man tar selve mobbemetoden som utgangspunkt. Dette er det mulig å gjøre noe med, både når det gjelder de som sender slike meldinger – og når det gjelder de som mottar dem.
12. Lær barna om konflikthåndtering og enkle grep som å bli enige om «ikke å være venner mer på Facebook». Da vil de kunne komme seg unna situasjoner mens den ennå er på konfliktnivå, og før det blir «mobbing».
13. Tren barna i mulige digitale mobbescenarioer og hvordan man skal reagere på dette. Skap en mental portefølje av konstruktive handlingsalternativer.
14. Forskernes anbefalinger for å øke barns håndteringskompetanse og hindre skade: Lær barn hvordan de kan bruke proaktive håndteringsstrategier på nettet (som å slette meldinger, blokkere folk som plager dem og å be om hjelp) da dette har en positiv effekt og er med på å hindre skade.
15. Barn med psykiske vanskeligheter som ensomhet, depresjon og atferdsproblemer har en tendens til å bli passive — de håper problemet vil gå over av seg selv, men klarer ikke å gjøre noe konkret for å hjelpe seg selv eller be om hjelp fra andre. Fordi dette er psykiske vanskeligheter som også kan komme som følge av å bli utsatt for mobbing er det derfor svært viktig at voksne – foreldre, lærere og andre – tar et konkret, særlig og eksplisitt ansvar for å lære disse barna hva de kan gjøre – håndteringskompetanse. Man må i stor grad tydeliggjøre – på forhånd – hvordan og hvem det er mulig å be om hjelp. Det er viktig å vektlegge at man kan be om hjelp selv når man har (som kan være tilfelle med digital mobbing og trakassering) «vært med på det selv» eller gjort noe dumt i prosessen.
16. Hjelp barn med å håndtere psykiske problemer og å bygge (digital) selvtillit.
17. Mange barn og unge vet ikke at det ikke er lov (etter LOVEN) å mobbe og trakassere andre på Internett og er villige til å endre atferd om de får dette eksplisitt forklart. Slik sett blir helt konkrete beskjeder et viktig verktøy. Det er ikke lov å mobbe eller trakassere andre på Internett eller via mobiltelefonen. Ikke fordi du er for liten, men fordi det ikke er lov etter norsk lov.
18. Det å snakke med barn om personvern, personlige grenser og å gi dem kritisk kompetanse er et viktig tiltak mot digital mobbing. Gitt den viktige rollen kommunikasjon med andre jevnaldrende har i barn og unges liv, og gitt hvordan nettet er blitt en viktig arena for denne kommunikasjonen, er det vanskelig å si et kategorisk nei til deling av personlig informasjon på nettet. Det gjør de uansett. Men de kan dele klokt.
19. Vær selv en aktiv og ansvarlig nettbruker: Foreldre som selv er gode nettbrukere har også større selvtillit når det gjelder å hjelpe og veilede egne barn.
20. Være en god digital rollemodell.

Lykke til!

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com