Når dataspill blir et problem

Dersom barnet ditt stadig velger å spille dataspill fremfor å delta på fritidsaktiviteter, være med venner eller med familien, da kan det være grunn til bekymring, sier Åse Mette Østland, koordinator for «Spillavhengighet-Norge» i region Nord-Norge.

Det kan hende at barnet ikke kommer til middagsbordet, isolerer seg på rommet sitt eller spiller i flere timer ut på nattestid. Dette kan gå utover skoleresultater og andre viktige aktiviteter i barnets liv, sier Østland.

– En del dataspill er bygget opp for at man skal bruke mye tid på det. Og jo mer tid og innsats, jo større belønninger oppnår man i spillet. I verste fall kan man tape ting eller miste verdier dersom man avbryter noe man er midt oppi. Det blir en slags straff om man ikke bruker nok tid på spillet, sier Østland.

Samtidig er hun tydelig på at høy tidsbruk ikke nødvendigvis er et problem i seg selv når det gjelder dataspill.

– Det finnes mange barn som spiller mye uten at det blir problematisk av den grunn. Men som forelder må man være obs på om spillingen går utover andre ting, som vennskap, lekser, søvn og familiesamvær, sier Østland.

I fjor var hun åpen om at hennes egen sønn ble dataspillavhengig i dagsavisen iTromsø. Avisen skrev at sønnen havnet i en farlig spiral der avhengigheten førte til søvnproblemer, depresjon og til slutt selvmordstanker.

Sett grenser

Det er viktig at foreldre følger med og setter grenser for barna sine når det gjelder bruk av dataspill, sier Østland. Ikke minst at de ikke lar barna til stadighet velge bort sosiale aktiviteter for å heller spille.

– Når det først er blitt et problem, så er det vanskelig for barnet å se det selv. De ser ikke at spillingen har tatt overhånd, og at de trenger hjelp til å komme seg ut av det. Dette kan føre til at konfliktnivået med foreldrene topper seg, sier Østland.

Derfor er det viktig å bygge opp et tillitsforhold tidlig, sier Østland. Dette gjør man ved å sette seg ned med barna når de spiller, vise interesse, og gjerne la dem fortelle deg som voksen om hva spillet går ut på. Det handler om å engasjere seg i barnas interesse.

– De som er i problemsonen kan bli aggressive dersom man tar opp dataspill som et problem. De går med en gang inn i en forsvarsposisjon og det blir vanskelig å få til en god dialog. Men om man heller starter med å vise interesse, da kan man bygge opp tillit. Og hvis man lærer mer om hva spillene handler om, så blir det også lettere å regulere fordi man får mer kunnskap om hvordan spillene fungerer, sier Østland.

En virkelighetsflukt

Årsaken til at noen barn får problemer med dataspill er sammensatt, sier Østland. Noen får utfordringer uten at det foreligger traumer i bunn, men for andre fungerer det som en flukt fra problemer i virkeligheten.

– Med min egen sønn var det mobbing som lå til grunn, og dataspill ble en måte å komme seg unna vonde tanker. Mange av dem som henvender seg til oss har barn som har traumer til grunn for spillproblemene. Så da må man gjerne løse opp i begge tingene samtidig, i og med at bruken av dataspill blir et symptom på et underliggende problem, sier Østland.

Til foreldre som er bekymret for at barna er i faresonen, så sier Østland at foreldre kjenner barna best, og bør søke hjelp dersom de mistenker at bruken av dataspill tar overhånd. Da er det først og fremst fastlegen man tar kontakt med, som så henviser videre. Eventuelt kan man ta kontakt med skolen og BUP, eller henvende seg til hjelpelinjen for dataspillavhengighet.

– Samtidig må man huske at dataspill er en normal greie blant barna i dag. Flesteparten av barna i dag holder på med dette i en eller annen grad. Og for mange er dette en sosial og givende aktivitet, avslutter Østland.

Les mer hos Spillavhengighet Norge

Faresignaler

Faresignaler og konsekvenser av overdreven dataspilling kan være:

• Irritasjon, rastløshet og dårlig humør
• Stort fravær fra skole eller jobb eller avbrutt skolegang eller jobb
• Brudd på familietradisjoner/ritualer/vaner
• Krangling og verbal aggresjon i familien, tap av foreldreautoritet
• Fysiske plager som mangel på søvn, dårlig blodsirkulasjon, vekttap, dårlig hygiene eller lite opptatt av utseende
• Bruker stadig mer tid på spilling for å oppnå samme spenning
• Tap av sosialt nettverk
• Redusert sosial kompetanse
• Redusert interesse for samhandling

Kilde: Hjelpelinjen.no