På internett finner barn og unge svaret på alt mulig!

Se for deg en åttendeklassing som skal ha en skoleoppgave om klima og forurensning. Hvordan går eleven frem for å finne relevant informasjon om emnet? Hvis nettsøket tar åttendeklassingen til en organisasjon som Greenpeace, eller en petroleumsbedrift, hva slags fakta vil man finne her, og er det objektivt fremstilt?

En ting er sikkert, med millioner av mulige artikler og tekster som kommer opp når man bruker søkemotorer som Google og Edge, så er det jammen ikke like enkelt for en voksen, for ikke å nevne et barn, å skille god fra uegnet informasjon.

– I utgangspunktet er det positivt med internett og at det finnes så mye informasjon lett tilgjengelig, og på mange plattformer. Mange har en mobil liggende i lomma, eller en PC i nærheten, og da er veien kort for å søke opp informasjon om alt mulig man lurer på. Svaret får man nesten i samme øyeblikk som man stiller spørsmålet, og ikke minst, så har barn og unge mulighet til å finne ut av ting på egenhånd uten å mase på voksne hele tiden. Der det er relevant er det også mulig å komme i kontakt med fagfolk for å få svar på ting man lurer på. Mange som er ekspert på sitt område har for eksempel en epostadresse som gjør det enkelt å komme i kontakt med dem, sier Skurtveit.

For noen generasjoner tilbake var det kanskje familieleksikonet, eller noen voksne med et spesifikt fagfelt som hadde svar på det man lurte på.

Nå ligger mye av kunnskapen ute på nett og tilgjengelig for alle. «Best før-datoen» er også blitt bedre, og årgangsbøker erstattet med stoff på nett som stadig oppdateres.

– Utfordringen er at det er vanskeligere å pløye gjennom et til tider uoversiktlig hav av informasjon. Det finnes mange tilbydere av kunnskap, og det er ikke alltid like enkelt å skille det som er basert på vitenskap og fakta, kontra usanne eller subjektive kilder. Det er massivt med informasjon som møter deg på nett med millioner av søkeresultater, og dette kan være ganske omfattende og uhåndterlig for barn og unge, sier Skurtveit.

Kan du stole på det du leser?

Noen nettsteder er bedre enn andre for å hente inn kunnskap, og Skurtveit mener blant annet at Wikipedia, som er brukt av mange lesere over hele verden, har fått et ufortjent dårlig rykte.

– Jeg opplever at Wikipedia er en god kilde og et godt utgangspunkt når man ønsker å finne ut mer om et emne. Artikler på Wikipedia er gode på å vise til kildene i artiklene, og en misoppfatning er at nettressursen er brukerstyrt av helt vanlige folk uten kunnskap om emnet. Tekstene modereres og justeres stadig. Et tips for å sikre seg at informasjonen er reell, er å se på kildehenvisningene og sjekke at de stemmer. Man kan også se etter et stjernetegn i høyresiden av artikkelen. Det betyr at den er ekstra kvalitetssikret, sier Skurtveit.

Et tips for å sikre seg at informasjonen på Wikipedier er reell, er å se på kildehenvisningene og sjekke at de stemmer.

Av andre forslag til kilder, nevner Skurtveit Store norske leksikon, som også har en gratis nettutgave. NRK Skole kan også være en nettside som er verdt å vite om, den har mange videoer som dekker ulike kunnskapsmål i grunnskolen.

– Det er i tillegg lurt å sjekke flere kilder opp mot hverandre for å se om informasjonen stemmer. Da minsker man faren for å bli lurt. Når man støter på vanskelige ord, så kan det også være nyttig å ha en ordbok tilgjengelig, og det finnes egne nettutgaver av disse som er helt gratis. Man bør også vær var på at yngre barn trenger mer veiledning enn eldre barn og ungdom i søkeprosessen. Her er det lurt å veilede dem underveis, sier Skurtveit.

Bedre søk gir bedre treff

Når Skurtveit underviser elever om faktainnhenting på internett, råder han dem til å spisse inn søkene sine, og der har søkemotorene ulike hjelpemidler tilgjengelige.

– Bruk flere søkeord om gangen. Det spisser søkeresultatene med en gang. Gode og gjennomtenkte søkeord er også med på å gjøre at mer relevante treff kommer opp. Så det er lurt å ta en diskusjon i forkant med barna om eksempler på hva gode søkeord kan være. Ofte har søkemotorene flere avgrensningsmuligheter til hjelp også. Det går an å filtrere etter språk, dato for publisering, bilder, nyhetsartikler, språk, land og mer, sier Skurtveit.

Det gjelder også å snakke med barna om hva som kjennetegner gode kilder, og at det er en forskjell på amatørstoff og fagartikler publisert av profesjonelle.

– En god huskeregel for dette er forkortelsen TONE. T står for troverdighet, og da må man se på hvem som står bak informasjonen. Er nettsiden oppdatert og fin, eller ser det veldig amatørmessig ut? Ved sistnevnte bør varsellampene lyse. I noen tilfeller kan man også finne relevant informasjon som blir publisert på blogger og av hobbyskribenter. Men da bør man sjekke at de har basert teksten på seriøse kilder, eller så kan man søke selv på nett og dobbeltsjekke om påstander og fakta stemmer overens andre steder, sier Skurtveit.

O i TONE står for objektivitet, sier Skurtveit. Selv om det er vanskelig å finne informasjon som er helt og holdent objektivt, så gjelder det å søke etter stoff som er så objektivt som mulig.

– Ofte er teksten skrevet ut ifra et ståsted, og en miljøaktivist vil ha en helt annen mening om klimaendringer enn en industrigigant for eksempel. Det gjelder å gjøre barn bevisste på hva slags tolkninger og synspunkter man kan finne i teksten og lese mellom linjene. Forskningsmiljøer, statlige organer og universiteter vil gjerne ha et mer objektivt syn på ulike emner, sier Skurtveit.

Nøyaktighet er det neste momentet i TONE og handler blant annet om hvorvidt informasjonen er oppdatert og gjeldende. For å finne ut om teksten er foreldet, bør man se på publiseringsdato.

– Er teksten godt skrevet, eller full av skrivefeil og mye slurv? En god og faglig fundert tekst bør ha dette på plass. At en nettside ser profesjonell ut med god design og layout, er ikke noen garanti på at innholdet er ekte. Det blir stadig vanskeligere å avsløre dårlig informasjon, og usann fakta blir også forkledd som om det er skrevet av noen som har ekspertise på emnet. E i TONE handler om å vurdere om informasjonen er egnet til formålet ditt. Svarer den på det du lurer på? En som skal skrive om planeten Mars, men søker etter informasjon om verdensrommet for eksempel, har ikke vært spesifikk nok og funnet egnet informasjon, sier Skurtveit.

Ha en kritisk sans

Man bør gjøre barn oppmerksomme på at ikke alt som er på internett er sant, sier Skurtveit. En kritisk sans er godt å ha med seg når man er på nett, og en god allmennkunnskap er også viktig for at man skal kunne klare å avsløre juks og usannheter.

– Det er dessuten slik at det ofte kan være flere sider av en sak. På den måten er også internett en god læremester, nettopp fordi det finnes så mye innhold og med mange ulike synspunkter som basis. Vi lever i en tid der kunnskap er under press. Ledere for store land, og til og med politikere her til lands, bruker statistikk og fakta til egen politisk agenda, eller i til og med, i de verste tilfellene, avviser forskning helt. Så det er viktig å lære barn verdien av kunnskap, og at man ikke bare skal tro på det første som dukker opp på nett. Man må faktisk grave og sette seg inn i informasjon fra flere sider, og dette er en ferdighet som er viktig for å klare seg i samfunnet også i voksen alder, sier Skurtveit.