Personverndagen 2018: Hva ble sagt om barna?

Den internasjonale personverndagen er 28. januar. Det er en dag myndigheter og organisasjoner bruker til debatt om personvern. I år falt dagen på en lørdag, derfor var det først 30. januar at Teknologirådet og Datatilsynet inviterte til foredrag og paneldebatt.

Tore Tennøe fra Teknologirådet og Bjørn Erik Thon fra Datatilsynet holdt foredrag om de siste store trendene og utfordringene. De var innom alt fra selvkjørende biler til hvordan Kina vokser som en supermakt innen data. Personvern er et stort tema å dekke, så det er naturlig at barn ikke ble en hovedsak. Barn ble nevnt tre ganger i den to timer lange personverndagen, det kan du lese om nedenfor.

Bør elever overvåkes med kameraer i klasserommet?

Kameraovervåking kan som kjent knyttes til ansiktsgjenkjenning. Tennøe fra Teknologirådet fortalte om en Peppes Pizza-restaurant i Oslo, der avslørte en kunde i fjor at det var et kamera inne i rammen på reklameskjermen som var plassert ved inngangen. En feil ved systemet gjorde at programmeringen ble vist på skjermen i en periode.

Kunden, som har peiling på koder, kunne da lese at kameraet nettopp hadde tolket dette om ham selv: Han var en mann, han hadde sett på reklameskjermen, han hadde briller og han smilte. Programmet registrerte visstnok også etnisitet.

Kom det en ung kvinne inn døren, viste skjermen bilde av en salatrett. Kom det inn en mann, viste man reklame for mer usunne og tyngre retter.

Les mer på Dinside, i ITavisen og en oppfølgingsartikkel på Dinside (eksterne lenker).

Enkelte slike systemer er så gode at de kan skille mellom ekte smil og falske smil. De kan dermed lese følelsene til folk.

I tillegg finnes systemer som tolker stemmebruk. Er du nervøs? Er du sint? Dersom slike systemer er installert på en arbeidsplass, kan du kanskje få beskjed av sjefen om å ta en kaffepause før du ringer den neste kunden, for du er litt sur nå, forklarte Tennøe fra Teknologirådet.

Tennøe fortalte videre at denne teknologen kan brukes i nettbrett i skolene. Læreren kan for eksempel få beskjed fra nettbrettkameraene at en elev er lei seg. Dermed kan læreren sjekke eleven. Eller så kan det hele styres av programmene i datamaskinene som elevene bruker. Datamaskinens kamera tolker at barnet begynner å kjede seg, dermed starter datamaskinen noen grep.

– Teknologien muliggjør nå emosjonell overvåking av elever, sier Joakim Valevatn som er prosjektleder i Teknologirådet.

– Ved noen skoler i Hong Kong brukes slike systemer overfor elevene. Synes eleven noe er vanskelig, forstår læringsprogrammet det. Da kommer det på skjermen «pop-ups» i form av en animasjon, filmsnutt eller et hint på skjermen. Så langt jeg vet, har ingen norske skoler tatt slike systemer i bruk.

Det finnes sikkert både negative og positive argumenter for å ta i bruk og ansiktsgjenkjenning i skolene.

Tennøe  fortalte også at Facebook hevder å ha forhindret mange selvmord ved hjelp av sine algoritmer (dataprogrammer) som har varslet team som har tatt manuell kontakt.

Barneklokkene – hva er status nå?

Datatilsynet stanset i fjor tre barneklokkemodeller fordi datahåndteringen og sikkerheten var for dårlig. Opplysninger om barna havnet i utlandet, i tillegg kunne fremmede makte å hacke seg inn i klokkene og dermed ta kontakt med barna eller se hvor barna befant seg.

Les Barnevaktens artikkel her: Datatilsynet ned vedtak mot barneklokker

Status nå er at to av produsentene har ryddet opp, mens den tredje har sluttet å selge sin modell, fortalte Thon i sitt foredrag.

Det kryr av dippedutter som kobler seg opp mot internett. Sko, armbånd, spill, datamaskiner og telefoner sender informasjon til leverandørene. Barnas liv blir registrert fra de er små.

Hva er trendene nå?

Foredragene og paneldebatten ble sendt live på YouTube. Du kan se reprise av sendingen her:

Du får bra overblikk over utviklingen ved å lytte til foredragene. Her er bare to av mange punkter:

• Kina vokser frem som en digital supermakt. Flere hundre millioner overvåkingskameraer skal settes opp. Myndighetene rangerer innbyggerne etter sosial score. Noen av de gigantiske kinesiske selskapene er på vei inn også i Norge.
• GDPR blir en «global gullstandard» innen personvern. De nye GDPR -reglene for personvern i Europa skal gjelde også utenlandske selskaper som markedsfører eller selger noe i Europa. Kommer 25. mai.

Les mer: Dette bør du vite om de nye personvernreglene

Paneldebatten

I paneldebatten etterpå ble barn nevnt én gang. Kompetanse innen IKT må kraftigere inn i all utdanning, «la kidsa kode», ble det sagt. Det er ikke bare snakk om å kunne skape arbeidsplasser. Telenor står for 80 prosent av all datatrafikk i Norge og kan se daglig at stormaktene og andre prøver seg med hacking. Datakompetanse kan komme til nytte på mange områder.

Bildet viser fra venstre: Tore Tennøe (direktør i Teknologirådet), Paul Chaffey (statssekretær i  kommunal- og moderniseringsdepartementet), Torgeir Waterhouse (direktør internett og nye medier i IKT Norge), Berit Svendsen (norgessjef i Telenor) og Bjørn Erik Thon (direktør i Datatilsynet).

Alle bildene er skjermdumper fra sendingen.

Les personvernrapporten her