Foto: Shutterstock / Barnevakten

Startside: Alt foreldre bør vite om algoritmer

Algoritmene kan sende barna inn i en negativ eller positiv strøm av videoer. Det finnes noen grep barna kan ta for å redusere risikoen for å havne i en negativ feed.

Algoritmer er ikke bare negativt, men kan også brukes til å styre barn unna fæle innslag på sosiale medier og videoplattformer. Det kan være bedre at barnet benytter en av de store sosiale mediene enn at barnet rømmer til de mer uregulerte plattformene som ikke har noe barnefilter eller moderering.

Algoritmer finnes også som anbefalinger i spillplattformer som Roblox og Fortnite. Velger barnet å se voldelige spill, vil systemene anbefale flere spill av samme type. Spiller barnet dyrespill, vil algoritmene vise flere slike spill.

Slik kan barnet selv redusere upassende innslag
  • Bruk nei takk-knappen inne i appen. Kryss av for «ikke mer av slike innslag» hvis den muligheten finnes.
  • Ikke klikk på tagger og innslag som krig, katastrofer, slåsskamper, slanking og så videre.
  • Klikk heller på tagger og innslag som du opplever er positive, som for eksempel dans, fotball, ferie og så videre.
  • Bruk ekte alder i registreringen.
  • Bytt app hvis det er for mange fæle innslag.
  • Sjekk om appen tillater at du kan nullstille algoritmen.
  • Ikke del skremmende innslag.
  • Ikke kommenter eller legg inn emojies etter skremmende innslag.
  • Slett eller blokker brukere som deler fæle filmer.
  • Være nøye på hvem du følger. Velg vekk personer som deler upassende og negativt innhold.
  • Vær forsiktig med å bruke kunstig intelligens som er integrert i sosiale medier. Slike KI-er kan i teorien benyttes til å samle enda flere opplysninger om deg. I for eksempel Snapchat brukes KI-en til å vise persontilpasset reklame. Bruk heller en selvstendig KI som har godt personvern.
  • Begrens tiden i funksjoner som «utforsk» eller «trending» som gjerne viser sensasjonelle innlegg. Ved å holde seg til venner og favoritter, kan du bli mindre eksponert for upassende innlegg.
  • Benytt funksjoner som «favoritt» eller «lagre» for å gi signal til algoritmene at dette er innhold som du liker.
  • Meld fra til politiets nettpatruljer hvis man kommer over grove og ulovlige filmer som viser kriminelle handlinger.
  • Skroll fort over ekle videoer.
  • Sjekk hvorfor innslaget vises i feeden, det kan man gjøre i for eksempel Tiktok, slik blir man mer bevisst på algoritmene.
  • Hvis det er mulig, koble din konto med foreldrenes konto, da kan de kanskje benytte foreldreinnstillinger.
  • Ikke benytt «latmannsinnlogging», det er når Meta, Google eller andre tilbyr deg lettvint innlogging i andre apper ute å måtte finne frem passord. Velger du slik innlogging, gir gir du fra deg ytterlige personopplysninger til nettopp Google og Meta.
  • Vær forsiktig med hvilke personlige opplysninger du deler.
Slik virker algoritmene

Algoritmene virker slik at appen får med seg at barnet for eksempel er interessert i hester, og så viser appen flere innslag om hester i tiden etter. Det betyr at selv om du har lastet ned samme app som barnet, så viser din skjerm andre innslag enn hva barnet ser. Forskjellen blir større og større for hver uke dere bruker appen på hver deres måte. Derfor bør du snakke med barnet om hva som foregår på barnets skjerm.

Algoritmene henter opplysninger om barnet fra mange kilder, ikke bare tagger eller hvilke videoer barnet viser interesse for. Google vet som regel hvor barnet bor og viser derfor treff fra lokalmiljøet selv om søket er ganske åpent. Prøv selv ved å søke «restaurant» i Google. Sjekk om du er innlogget på en Google-konto eller ikke når du søker.

Google, Meta og andre store aktører samler inn enorme mengder personopplysninger om oss alle. Disse opplysningene legges inn i algoritmene som er dataprogrammer som bestemmer hva vi får se. Ønsker dere å bli mindre påvirket av globale selskaper, bør dere redusere antallet tjenester fra dem. Det finnes alternativer, det gjelder søketjenester nettlesere, meldingstjenester, kunstig intelligens, operativsystemer, fotoprogrammer og så videre.

Noen ganger er algoritmene til nytte, andre ganger kan de føre barnet inn i en negativ spiral. Har man først klikket på en voldsvideo, så foreslår appen stadig nye voldsvideoer. Det samme kan gjelde ytterliggående politiske kilder som du kanskje ikke ønsker at barnet skal overstrømmes med. På den annen side: Hvis barnet ser en dansevideo, vil appen vise stadig flere dansevideoer.

Eksempler på hva algoritmene fanger opp
  • Hvor lenge barnet ser på en video, bilde, innslag, annonse og så videre
  • Hvor mange ganger barnet ser innholdet
  • Hvor mye lignende innhold som barnet ser
  • At barnet legger inn en kommentarer
  • At barnet legger inn et hjerte eller lignende
  • Barnets egne tagger på egenprodusert innhold
  • Barnets deling av innhold
  • Hvor barnet befinner seg geografisk

De mest avanserte algoritmene klarer ved hjelp av kunstig intelligens å forstå at et bilde viser en katt eller båt uten at det er lagt inn noen tagger (emneknagger). Teknisk sett er det heller ikke noe i veien for at en app kan tolke lydbildet og finne ut om man er på en restaurant eller ute i trafikken.

Selv kan du bruke datamaskinen som en diktafon som gjør om dine muntlige ord til tekst. Det samme er teknisk sett mulig i apper som kan fange opp hvilke ord som benyttes i innslag, dette kan appen benytte i sine algoritmer.

Noen apper stiller også en rekke spørsmål til brukerne: «Hvem er dine nærmeste venner?», «Hvor interessert er du i å se mer fra denne siden?» Svarene påvirker algoritmene slik at de blir enda mer skreddersydd for den enkelte person.

Algoritmene påvirker også barnets søk

Når barnet søker i Google, blir søkeresultatet ved hjelp av algoritmer tilpasset barnet. Det høres fint ut, men kan også bety at barnet ikke får servert det som er best for barnet, kun det som er best for kommersielle aktører.

Google skriver  at selskapet vet hva du søkte etter forrige gang: «Hvis du for eksempel søker etter «Barcelona» og du nylig har søkt etter «Barcelona mot Arsenal», kan dette være en viktig pekepinn på at du ønsker informasjon om fotballklubben – ikke byen.»

Google skriver også at selskapet vet hvor du befinner deg geografisk og at det påvirker hvilke søketreff selskapet viser deg:

«Vi bruker landet ditt og posisjonen din til å levere innhold som er relevant for området ditt. Hvis du for eksempel er i Chicago og søker etter «football», viser Google deg resultatene for amerikansk fotball og Chicago Bears først. Men hvis du søker etter «football» i London, rangerer Google resultatene om fotball og Premier League høyere.»

(Denne artikkelen ble publisert 3. januar 2023 og har blitt oppdatert senere, sist gang 8. desember 2025.)