Hvorfor blir barn og unge så oppslukt av skjermen?

Veldig mye skjer med hjernen i barne- og ungdomsårene, sier Marte Roa Syvertsen som har skrevet boka «Ungdomshjernen».

Hun forteller at dopaminsystemet er på høygir, at hjernen er ekstra formbar og at selvreguleringsmekanismen ikke helt er på plass ennå.

– Altså er barn og unge ekstra utsatt for avhengighetsskapende mekanismer ved spill, sosiale medier og mobil. De er rett og slett i en periode av livet der hjernen lærer raskere, og dermed dannes også vaner og uvaner på rekordtid. Dette i kombinasjon med at evnen til selvregulering ikke er ferdig utviklet og at dopaminsystemet gir en sterkere belønningsfølelse, så er det noe som digitale utviklere vet å spille på, mener Syvertsen.

Modningen starter bakerst i hjernen med synet. Deretter beveger modningen seg sakte og sikkert mot panneområdet. Det er her reguleringsmekanismene ligger med evnen til å regulere følelser, se sitt eget beste og ta beslutninger. Disse pannelappsfunksjonene er ikke ferdig utviklet før 20-25-årsalder.

Disse pannelappsfunksjonene er ikke ferdig utviklet før 20-25-årsalder

– På den ene siden har barn en utrolig evne til læring, og mange kan oppleves som modne på en del områder. For eksempel så kan hukommelse og motorikk være godt utviklet, men så er ikke reguleringsevnen helt på plass ennå rent biologisk, forklarer Syvertsen.

Og derfor er det heller ikke så lett for barn og unge å regulere ned egen skjermtid.

– Dagens skjermbruk er fortsatt ganske ny for menneskekroppen sammenlignet med hjernefunksjoner som er over 200.000 år gamle. Skjermbruk, enten det er spill eller sosiale medier kan skape dopaminaktivitet på høygir hos barn og unge. Vi er nok ikke helt skrudd sammen rent biologisk for å håndtere det, sier Syvertsen.

Best på ansiktskontakt

I sosiale medier og spill kan man ha flere titalls om ikke hundrevis av personer i kontaktlisten. Men hjernen derimot strever med å forholde seg til så mange relasjoner om gangen.

– Vi er bygget for å kommunisere ansikt til ansikt og å tolke intonasjon og ansiktsuttrykk. Det ligger mye i dette som skjermen ikke kan gi, og hele den emosjonelle fargingen av kommunikasjonen forsvinner. Kanskje er direkte kommunikasjon noe av det mest avanserte hjernen gjør, sier Syvertsen.

Mange opplever en reell frykt for å havne utenfor og for gå glipp av noe om mobilen legges bort

Sosiale medier spiller på dopaminsystemet og urgamle instinkter. Da var det helt essensielt for egen overlevelse å holde seg innenfor med flokken.

– Det å få likes, anerkjennelse og bli sett digitalt forsterker tilhørighetsfølelsen og trangen til aksept fra andre. Man får absolutt dette i en destillert form på de digitale arenaene, og behovet blir ekstra sterkt for ungdom i løsrivningsfasen. Dermed opplever mange en reell frykt for å havne utenfor og for gå glipp av noe om mobilen legges bort, mener Syvertsen.

Ikke bare negativt med skjerm

For noen kan sosiale medier fylle et tomrom hvor unge finner vennskap og felles interesser som kanskje mangler ellers i hverdagen. Eller at unge lærer språk for eksempel.

– Allikevel kan det være gode grunner til å regulere tidsbruken, og noe av innholdet som barn og unge eksponeres for kan spille på avhengighetsskapende mekanismer. Man kan ikke forvente at barn og unge skal klare å regulere dette selv. I stedet må vi voksne gå inn og være pannelappsfunksjonene for dem siden denne delen av hjernen ikke er ferdig utviklet ennå, sier Syvertsen.

Livet på nett innebærer både utfordringer og muligheter. Enten det deles bilder i sosiale medier eller spilles dataspill med venner. Og når pannelappsfunksjonene fortsatt er under utvikling, så byr det på økt risiko for valgene som unge tar på nett.

– Risiko og konsekvenser blir derfor abstrakte fenomener som kan gå tapt i kampen for umiddelbar anerkjennelse og et her og nå-perspektiv. Men her er også barn og unge forskjellige. Et råd her er å snakke med unge selv om hvordan hjernen modnes med alder. Og at det ikke alltid er så lett å vurdere risiko, mener Syvertsen.

Stjeler tid

Syvertsen er også bekymret for alt barn og unge går glipp av når de tilbringer mye tid med skjerm. God fysisk helse og at unge beveger seg nok slik at de utvikler motoriske ferdigheter står åpenbart i fare for å tape terreng.

– I tillegg er søvn kanskje noe av det viktigste for hjernen og perioden der den modnes mest. Og jo lengre barn og unge har kommet i utviklingsprosessen, jo kortere søvn trenger hjernen. Samtidig er selve innsovingsprosessen viktig og noe som kan forstyrres av et mobilvarsel eller at sovetid reduseres på grunn av skjermtid, påpeker Syvertsen.

Den uferdige pannelappen kan føre til at selvregulering blir vanskelig i praksis. Altså kan barn og unge forstå det teoretiske omkring viktigheten av skjermpause, men det å legge bort mobilen blir vanskelig.

Til vår fordel er vi biologisk programmert til å spare energi, altså velge minste motstandsvei

– Til vår fordel er vi biologisk programmert til å spare energi, altså velge minste motstandsvei. Det ser vi jo når vi er ute og går og kutter gatehjørner eller velger snarveier til mål. Å legge mobiltelefonen litt unna rekkevidde, for eksempel i et mobilhotell, en boks eller utenfor soverommet, gjør kanskje at man velger å ikke sjekke den meldingen fordi det blir for mye ork å reise seg fra sofaen eller sengen, sier Syvertsen.

Stadige avbrudd fra mobilen fører også til en krig om barnas oppmerksomhet, påpeker Syvertsen.

– Se for deg selv at du sitter i et klasserom og jobber med noe, og så går brannalarmen hvert 5. minutt. Hele oppmerksomheten flyttes og river deg ut av det du holder på med. Når man jobber med noe over tid så styrkes nettopp disse nettverkene, men det forstyrres om man stadig får avbrudd fra mobiltelefonen, mener Syvertsen.

Når kan man snakke om «avhengighet» av skjerm?

Barn og unge er mer disponert for avhengighet med en raskere evne til læring og et kraftigere dopamin- og belønningssystem.

– Det er en utfordring når barnet eller ungdommen begynner å trekke seg bort fra aktiviteter og relasjoner og skjermen blir eneste kilde til opptur. Skjermen trumfer da alt annet og det eneste barna vil er å spille eller sitte på mobilen. Samtidig er det å møte en viss motstand mot å legge bort noe som er gøy helt naturlig, mener Syvertsen.

Bør foreldre da ta telefonen fra barna eller kutte ledningen på spillkonsollen?

Det er en dårlig strategi å bli styrt av følelsene

– Det er en dårlig strategi å bli styrt av følelsene. I stedet er det bedre å lage avtale med barna når man ikke står i en emosjonell krasj eller konflikt. Det handler også om å skape forutsigbarhet for barnets del. Noe annet som er oppmuntrende er at barn og unges høye læringsevne ikke bare gjelder for å danne uvaner og avhengighet, motsatt har de også lettere for å tillære seg bedre vaner og rutiner, påpeker Syvertsen.

Oppsummert fra lege og hjerneforsker Marte Roa Syvertsen:

• Evne til selvregulering er ikke helt på plass hos barn og unge. Et dopaminsystem på høygir og behov for tilhørighet gjør det vanskelig å legge bort skjerm og mobil.
• Evne til å vurdere risiko og konsekvenser er ikke ferdig utviklet hos barn og unge. Derfor er det viktig er med på å vurdere risiko og konsekvenser sammen med dem.
• Hjernen til barn og unge lærer raskt, det gjelder kanskje uvaner, men like mye for å danne nye vaner og rutiner.
• Søvn, fysisk aktivitet og kommunikasjon ansikt-til-ansikt er viktige byggeklosser for hjernen.
• Det er best å lage skjermavtaler med barna når man ikke står midt oppi en konflikt eller emosjonell krasj.

(Hovedbilde øverst: Shutterstock / Yakobchuk Viacheslav)

Les mer om:

Alderskontroll

Foreldreavtaler

Skjermfrie måltider.

Livestreaming av barns idretttsaktiviteter.

Dumtelefon