Aldersgrense 15 år for sosiale medier er på høringsrunde

I dag sendte regjeringen ut to nye lovforslag på høring:

• Lovpålagt aldersgrense på 15 år på sosiale medier.
• Samtykke for personopplysninger heves fra 13 år til 15 år for informasjonssamfunnstjenester (sosiale medier).

Begge har høringsfrist  7. oktober 2025.

Aller først: Det kan bli noe forvirring blant våre faste lesere når det gjelder hvilke ord som brukes. Regjeringen kaller den foreslåtte aldersgrensen på sosiale medier for absolutt. Barnevakten har lenge kalt den nåværende aldersgrensen på 13 år for absolutt, for aldersgrensen står i vilkårene til appene, og vilkårsalderen har man ikke rett til å personvernsamtykke seg rundt.

Vi har videre omtalt kommende regler fra regjeringen for lovpålagt aldersgrense, for å skille dette fra hva vi har kalt absolutt.

Men uansett valg av ord er altså poenget at regjeringen ønsker å overstyre appenes egen aldersgrense. Den lovpålagte aldersgrensen blir selvsagt enda mer absolutt enn appenes egen aldersgrense, blant annet fordi regjeringen legger opp til alderskontroll.

Måtte legge frem to nye lover samtidig

I dag kan barn fra og med 13 år selv samtykke til at sosiale medier samler inn personopplysninger. Dagens personvernalder hadde i tilfelle kommet i konflikt med en lovpålagt aldersgrense på 15 år for sosiale medier. Derfor foreslår regjeringen at også personvernalderen løftes til 15 år for informasjonssamfunnstjenester (sosiale medier og lignende tjenester som dataspill, videotjenester, klokker og leker som er koblet til internett).

I dag må for eksempel dataspill som vil samle inn personopplysninger fra barn under 13 år, sørge for å hente inn samtykke fra foreldrene. Selskapene kan få bøter dersom samtykke ikke er mottatt. I lovforslaget løftes aldersgrensen til 15 år, noe som betyr en innstramming av barns mulighet til å laste ned dataspill for egen hånd.

Hva er den nye definisjonen sosiale medier?

Barnevakten har tidligere advart mot at en lovpålagt aldersgrense for sosiale medier kan føre til at barn ikke lenger får lov til å spille dataspill, selv ikke med innlevert foreldresamtykke. Og at det derfor er viktig at man i lovteksten tydelig definerer hva man mener med sosiale medier.

I høringsnotatet definerer regjeringen sosiale medier blant annet til å ikke ha redaksjonell kontroll.

Dataspill defineres ikke som sosiale medier. Barn kan altså være sosiale i dataspill, dersom lovforslagene blir vedtatt. Heller ikke «digitale meldingstjenester» blir definert som sosiale medier.

Et annet unntak er kommunikasjon i lukkede grupper mellom medlemmer eller frivillige i politiske og sivile organisasjoner.

Med andre ord blir dette effekten av de to lovforslagene: 

• Kan barn under 15 år benytte sosiale medier? Svar: Nei.
• Kan barn under 15 år benytte dataspill som samler inn personopplysninger? Svar: Ja, dersom dataspillet får samtykke fra foreldrene.
• Kan barn under 15 år være sosiale i dataspill? Svar: Ja, for dataspill defineres ikke som et sosialt medium.

Krav om aldersverifisering

Her er den foreslåtte lovteksten om alderskontroll på sosiale medier:

«Tilbydere skal iverksette nødvendige tiltak for å sikre at de ikke tilbyr sosiale medier til en bruker de med rimelig sikkerhet er klar over at er under 15 år. Tiltakene må være utformet slik at de ikke hindrer tilgang for personer over 15 år som ønsker å benytte det sosiale mediet. Tilbyder skal ikke innhente flere opplysninger enn nødvendig for å verifisere at brukeren er over 15 år. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til aldersverifisering, herunder krav til bruk av en bestemt løsning.»

Vil EU/EØS godta alderskontroll?

EU har DSA-regler som regjeringen ønsker å kopiere inn i norske lover. Det kan i prinsippet bety at en egen norsk lov om aldersgrense og alderskontroll for sosiale medier kan komme i konflikt med DSA. Kanskje vil høringsrunden avklare mulige skjær i sjøen og hvordan man eventuelt kan navigere rundt.

Må alderskontrollen være ID-basert?

Det er flere spørsmål som Barnevakten må komme tilbake til i forbindelse med disse lovforslagene. Regjeringen bruker for eksempel ordet «verifisering», det kan tolkes som at alderen må være bevist og ikke bare anslått. Samtidig brukes uttrykket «rimelig sikkerhet», det kan tolkes som at alderen ikke må være bevist. Det virker som at det blir forskriftene som kommer med den avgjørende definisjonen av hvor nøyaktig og personverntrygg som alderskontrollen må være.

Det finnes ulike former for alderskontroll som er mer eller mindre nøyaktige og som er mer eller mindre personverntrygge. Det finnes i dag nøytrale tredjeparter som man kan gi kopi av ID til, og som ikke bringer noen persondata videre til det sosiale mediet unntatt opplysningen om personen er innenfor aldersgrensen. Slike tredjeparter sletter innsendt kopi av ID straks kontrollen er gjennomført.

Det finnes også tredjeparter som kan anslå din alder ut fra ansiktsskann eller andre måter.

Også digitale lommebøker kan benyttes til kontroll av alderen uten at det sosiale mediet får noen annen informasjon enn at aldersgrensen er overholdt. Det er altså ikke nødvendig at brukerne må sende inn personopplysninger direkte til det sosiale mediet.

Kontoer må settes inaktive

Når aldersgrensen på 15 år trer i kraft, må kontoer som tilhører barn under 15 år settes som inaktive av appen, frem til barnet når aldersgrensen. Sosiale medier har ikke lov til å slette slike inaktive kontoer, men må i tilfelle få ordre fra brukeren. Barn fra syv år kan kreve at sosiale medier sletter deres konto.

(Hovedbilde øverst: Shutterstock / Inside Creative House / koblizeek / Barnevakten.)

Les også

De viktigste EU-lovene om barns digitale liv, som er på vei til Norge