Kan elever og lærere være venner i sosiale medier?

9 av 10 lærere mener at de ikke bør være venner med elever i sosiale medier, ifølge Barnevaktens uformelle undersøkelse. Elevkontakt på sosiale medier kan også utfordre elevenes personvern forteller Datatilsynet og Skolenes Landsforbund.

Flere skoleledere har tatt kontakt med Barnevakten og stilt spørsmål om det finnes noen nasjonale retningslinjer eller råd om hvorvidt lærere og elever kan være venner i sosiale medier.

Avdelingsleder ved Sandnes kulturskole, Kristian Kjærulff Ravn, er klar på at denne form for kontakt kan være uheldig for begge parter.

– Jeg tenker at det kan være problematisk når kontakten mellom lærer og elev foregår på en kommersiell plattform hvor personvernet ikke er ivaretatt. Til dette formål finnes det andre plattformer som kommunen bruker og som er langt bedre, mener Ravn.

Som eksempel nevner Ravn at en elev eller lærer kan sende en Snapchat-melding til hverandre ved uhell. Noe som kan viske ut skillet mellom privatliv og skole.

– Det er fort gjort at informasjon om eleven eller lærerens privatliv deles ved uhell. Og i en tid hvor det blir stadig mer uoversiktlig hvordan de store sosiale plattformene fungerer, er det grunn til å være varsom, påpeker Ravn.

Som far hadde også Ravn blitt usikker dersom egne barn hadde vært venner med læreren i deres sosiale medier-kontoer.

– Selv om intensjonen kan være god, kan allikevel læreren havne i en posisjon hvor de blir anklaget for noe som de ikke ønsker. Derfor etterspør jeg at problemstillingen løftes, og at det gis klare retningslinjer slik at vi kan være med og ta vår del av ansvaret, mener Ravn.

Ingen nasjonale råd

Det finnes per nå ingen nasjonale råd eller retningslinjer for lærere når det gjelder elevkontakt på sosiale medier, ifølge Lene Merete Bakkedal i Skolenes Landsforbund. I stedet må den enkelte kommune eller skole finne ut av dette selv.

– I utgangspunktet bør ansatte i skolen være tydelige på å skille mellom privatliv og jobb. Dersom man er venn med elever eller deres foresatte på sosiale medier, kan man ende opp med å få meldinger om fravær og lignende på slike plattformer. Og det kan føre til brudd på personvern og GDPR-reglene. I tillegg kan innsikt i elevens sosiale medier-kanaler gi mer innsyn i elevenes liv enn det man nødvendigvis skal ha, sier Bakkedal.

Lene Bakkedal, forbundssekretær i Skolenes landsforbund (Foto: privat).

Hun påpeker at det finnes nyanser. For eksempel på mindre steder og i bygder der relasjoner og roller kan gå om hverandre, der læreren har venner eller naboer i kontaktlisten og som har barn som går på samme skole.

– Men i utgangspunktet er det av hensyn til lærerens egen, og elevens personvern, ikke gunstig å være venner på Snapchat og andre sosiale medier-plattformer. Det er kanskje her barn og unge kommuniserer mest, men den digitale dannelsen handler like mye om hva slags kommunikasjon som passer inn hvor, mener Bakkedal.

Hun oppfordrer også til at ansatte på skoler diskuterer tematikken og hvordan lærere skal forholde seg til egen sosiale medier-bruk i møte med elever og lærere.

Utfordrende for personvernet

Trine Smedbold i Datatilsynet er kritisk til at skolerelatert kontakt skal foregå mellom elever og lærere på Snapchat. For eksempel når det gjelder meldinger om sykdom, fravær og generelle skolemeldinger.

– Personvernforordningen (personopplysningsloven) legger til grunn at den behandlingsansvarlige, i dette tilfellet skoleeier, gjennomfører egnede tekniske og organisatoriske tiltak for å sikre at behandling av personopplysninger utføres i samsvar med forordningen. Dette inkluderer blant annet at man må vurdere om bruk av en gitt kommunikasjonskanal oppnår et egnet sikkerhetsnivå. Dersom skoleeier anser at sikkerheten ikke er god nok eller at kommunikasjonskanalen på andre måter er uheldig, bør man utarbeide retningslinjer som gir de ansatte klar informasjon om hva som forventes når det gjelder kommunikasjon mellom lærere og elever, sier Trine Smedbold som er juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet.

Trine Smedbold, juridisk rådgiver i Datatilsynet (Foto: Ilja Hendel)

Utdanningsforbundet har også utviklet etiske retningslinjer for lærere. Der står det blant annet om personvern

– Overholdelse av taushetsplikt og opplysningsplikt er avgjørende i vårt arbeid. Alle har rett til personvern. Personopplysninger skal forvaltes på måter som verner om barnehagebarn, elever, foresatte og kollegers integritet og verdighet. Mulighetene for elektronisk informasjonsspredning krever særlig kritisk årvåkenhet.

Dette mener lærerne selv

Barnevakten hadde en uformell spørreundersøkelse blant lærere i Facebook-gruppen Digitale lærere. Det kom inn godt over 600 svar fra lærere på barne- og ungdomsskoler, samt i videregående. Dette i tillegg til en håndfull skoleledere.

Nesten 9 av 10 mente at elever og lærere ikke burde være venner på sosiale medier. Rundt 6 prosent mente «ja» og omtrent samme andel svarte «vet ikke».

Lærernes argumenter mot elevkontakt på sosiale medier:

  • Skolen har allerede andre plattformer for digital kommunikasjon mellom lærer og elev
  • At det burde være et tydelig skille mellom jobb og privatliv og en «profesjonell distanse» mellom lærer og elev. Mange lærere strever allerede med å legge bort jobben sin
  • Elevene kan få tilgang til bilder fra lærerens privatliv, og eventuelt det læreren kommenterer på av innhold. Det læreren uttrykker på sosiale medier kan misforstås eller mistolkes av eleven. Ikke minst når læreren har politiske eller religiøse holdninger utenfor klasserommet, selv om læreren opptrer som nøytral i klasserommet
  • Kan skape rollekonflikter (er man lærer eller privatperson i kontakt med eleven), og hvis det skulle vært ok å ha elevkontakt på sosiale medier, bør man legge til alle elevene og likebehandle alle
  • Kan bli en utfordring på sosiale medier dersom elev og lærer får en dårlig relasjon
  • Sammenlignet med andre yrker: En sykepleier eller lege ville ikke ha vært venner med pasienten sin
  • Sosiale medier-innsikt kan påvirke lærerens syn på eleven ved vurdering av faglighet og karakter. Kan også påvirke synet på eleven
  • Begge parter trenger å verne om sitt privatliv, og veien er kort for at elevene sender sensitiv informasjon
  • Læreren skal være et forbilde
  • Kan skape press på det at barn og unge må bryte aldergrenser for å få sosiale medier (gjelder yngre elever)
  • Kan oppstå «betenkelige situasjoner» med elevkontakt via sosiale medier (deriblant risiko for krenkende atferd/overgrep)
  • Kan skape negative reaksjoner hos foreldre som reagerer på elev- og lærerkontakt på sosiale medier
  • Elevene kan legge ut innhold som de angrer på i etterkant, men som læreren ser

En del lærere har også oppgitt at de har forbud eller retningslinjer som ikke tillater denne type kontakt. Om forbudet stammer fra egen skole eller kommune, er ikke oppgitt. Andre mener at de som ansatte ikke har noen slike retningslinjer som gjelder på arbeidsplassen.

Lærernes argumenter for elevkontakt på sosiale medier:

Noen lærere trekker også frem at elev- og lærerkontakt på sosiale medier er ok når læreren ikke har ansvaret for eleven lenger, for eksempel etter at eleven har sluttet på skolen. Andre argumenterer også for elevkontakt på sosiale medier:

  • Det kan være vanskelig å unngå på mindre tettsteder, eller om man har en annen relasjon til elev, for eksempel en nevø
  • Det kan være vondt å avvise en elev som sender en venneforespørsel
  • Noen lærere har åpne profiler i sosiale medier, og da er det ingen godkjenning/nekting av nye følgere enkeltvis
  • Noen lærere bruker sosiale medier aktivt og spesifikt til undervisningsformål
  • Kommer an på alder, og kan vurderes som ok ved eldre elever (voksenopplæring og på videregående nivå)
  • Spørsmålet om vennskap på sosiale medier bør komme fra eleven, og ikke læreren selv
  • Det bør være opp til den enkelte lærer å vurdere selv
  • Kommer an på plattformen: Lærerkontakt på enkelte sosiale medier kan være fint for relasjonen mellom lærer og elev
  • I tillegg kommer det an på formen for kommunikasjon og type plattform: Snapchat kan fungere som en kommunikasjonsform, så lenge det brukes på en bevisst måte
  • Byr på en mulighet til å involvere seg i en arena der mange barn og unge er på
  • Noen ganger kan det være nyttig å få innblikk i elevenes sosiale liv
  • Kan by på en måte å vise elevene at lærere også er «vanlige» mennesker

Og her er et svar fra en lærer som har huket av på «vet ikke»:

– Jeg svarer «vet ikke» rett og slett fordi jeg tenker det handler om balanse. I rammeverket for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) står det at læreren skal være bevisst på egen atferd på digital arenaer. Men hva handler dette egentlig om? At jeg er bevisst på hvilke spor jeg legger fra meg? Men betyr det at jeg ikke kan opprette en Tiktok-konto og legge ut innhold? Det er det mange lærere som for øvrig gjør, på Tiktok. Jeg er selv ikke «venn» med mine elever digitalt. Men jeg tenker kanskje det er ok, hvis det skjer på elevens initiativ, at vi er «venner» på Facebook når eleven har fullført skolegang. Jeg som lærer, hadde aldri vært initiativtaker til å følge, like eller være venn med noen av mine elever. Det måtte isåfall foregått på elevenes premisser.

Barnevakten har tatt kontakt med Udir for å få innspill på tematikken, men de ønsket ikke å gi dette. I tillegg har vi spurt, men ikke fått svar, fra Skolelederforbundet, KS, Kunnskapsdepartementet og Elevorganisasjonen.

Les mer:

Hovedbilde: Shutterstock / Tijana Simic