Slik manipuleres og overvåkes barn av spill og apper

De aller fleste gratisapper sporer aktivitetene til barna, sier Finn Myrstad som er fagdirektør i Forbrukerrådet. Kontaktlister, lokasjonsdata og annen informasjon som burde ha vært privat, blir samlet inn for at apptilbyderne skal tjene penger. 

– Dette kan innebære informasjon som hentes ut av mobiltelefonen, eller fra selve bruken av appen. Blant annet kartlegges barnas interesser og hvordan de reagerer i forskjellige spill. Dette kan bli brukt til å gi barn og unge tilpasset reklame. For eksempel reklameavbrudd når man ser på Youtube der reklamefilmen er målrettet barnas interesser, forteller Myrstad. 

Denne type teknologi er blitt ganske så avansert og kan blant annet misbruke sårbarheter hos brukeren. I tillegg skiller den dårlig mellom voksne og unge forbrukere. 

– Her vet vi også fra undersøkelser at unge blir utsatt for et høyt reklamepress. Det kan være annonser for slanking, muskelbygging og kosmetiske inngrep. Dette spiller på barnas usikkerhet og sårbarhet, som igjen kan forsterke negative tanker og mer salg av tilsvarende produkter, påpeker Myrstad. 

(Foto: skjermdumper fra Instagram)

Ikke all datainnsamling er like ille 

Noen ganger samler apper inn brukerdata for å forbedre egne tjenester, eller for at appen skal huske brukerens progresjon i spillet.  

– Tilbyderne tjener penger på å holde barn og unge lengst mulig på plattformen eller i spillet. Derfor brukes det også virkemidler for å holde på brukernes oppmerksomhet. Målet er å få barn og unge «hekta på tjenesten». Undersøkelser har vist at det som gjør folk hekta, er såkalt engasjerende innhold. Og hva er det som engasjerer? Det er innlegg som skaper sinne, sterke følelser og lignende, forklarer Myrstad. 

Det innebærer også at algoritmene tilpasser seg og du risikerer å få mer ekstremt innhold

– Er man interessert i kosthold, får man mer av den type innhold. Samtidig kan innholdet bli mer og mer ekstremt og kan for eksempel dreie seg inn mot anoreksi. Undersøkelser viser at både gutter og jenter ser innhold som dreier seg om alt fra muskelbygging til spiseforstyrrelser, forteller Myrstad. 

Fagdirektøren peker i tillegg på en undersøkelser som Instagram (Meta) har gjort, og som viser at 1 av 3 jenter har fått dårligere selvbilde (BBC-artikkel) etter å ha brukt sosiale medier-appen deres. 

– Algoritmene klarer ikke å skille mellom hva som er engasjerende i form av oppbyggende innhold og det som er ødeleggende. Teknologien oppfatter bare at barn og unge ser lenge på noe og reagerer på det, presiserer Myrstad. 

Spår dine interesser og behov 

Når man installerer en ny app på telefonen spør den om flere tillatelser. Mobilfunksjonene kan brukes til ulike formål. 

– Tilgang til kontaktlisten kan for eksempel hjelpe appen med å forstå både hvem du er, og hvem vennene dine er. Har man flere venner som tilhører en religiøs minoritet for eksempel, er det lettere for appen å anslå at sannsynligvis du tilhører samme religion. De samme beslutningene kan appen gjøre basert på deg og dine venners politiske ståsted, seksuell orientering og mer.  

Han fortsetter: Dette er svært privat informasjon og særlig for barn og unge som er i en sårbar og søkende fase kan dette være problematisk. Det kan få store konsekvenser dersom denne informasjonen kommer ut på et eller annet vis, sier Myrstad. 

Apptilbyderne vet hvor man går på skole og jobber, om man går til psykolog noen timer i uka, eller om man besøker et sykehus

Annen type informasjon som appene gjerne ber om er stedsplassering, altså tilgang til mobilens lokasjon. 

– Ofte er denne informasjonen så nøye som ned til 2 meters hold for hvor man befinner seg til enhver tid. Da kan utviklerne finne ut mer om hvor man går på skole, jobber, om man går til psykolog noen timer i uka, eller om man besøker et sykehus. På den måten kan det lages sensitive profiler om individer og gruppers liv. For eksempel om man får målrettet reklame for medisinske produkter dersom appen anslår at man er deprimert og går til psykolog, forteller Myrstad.

Kameratilgang er som å gi ifra seg fingeravtrykk 

Flere apper ber også om tilgang til mobiltelefonens kamera og bildegalleri. Her er det personvern-dilemmaer ikke bare for hva man tar bilder av, men også i filinformasjonen tilknyttet bildet. 

– Inne i bildefilen ligger det blant annet informasjon om hvor bildet er tatt og klokkeslett. Dette er noe sosiale medier-apper bruker for å markere hvor man befinner seg når man deler et bilde. I tillegg kan bilder av barn bli brukt til indeksering, og det finnes teknologi som gjenkjenner personer på tvers av enkeltbilder. Slik at man blir gjenkjent hvor enn man er på nett, sier Myrstad. 

Fagdirektøren sammenligner ansiktsgjenkjenning med å dele eget fingeravtrykk. Det er blant annet denne teknologien som legger på morsomme dyrefigurer og filtre over ansiktet i sosiale medier-apper. 

– Det kan jo være kjekt der og da, men her er det også rom for misbruk. Alles ansikt er helt unikt og over tid kan denne informasjonen bli sporet og misbrukt på forskjellige måter. For eksempel om man slutter å smile og algoritmen tolker det som et tegn på depresjon. Så tilpasses markedsføring av produkter deretter. Andre ganger er teknologien mer praktisk anlagt, for eksempel for å låse opp mobiltelefonen, sier Myrstad. 

(Foto: shutterstock/Pascal Huot)

Lite sannsynlig at Google og Siri avlytter deg 

For noen sitter det langt inne å gi apper tilgang til mobilens mikrofon, dette av frykt for å bli overvåket. I praksis er dette lite sannsynlig, forteller fagdirektøren. 

– Man har jo hørt om eksemplene der noen nettopp har hatt en diskusjon, og så dukker det opp reklame i nettleseren basert på samtalen. Da kan man tenke at man blir avlyttet av mobilen. Mest sannsynlig dreier dette seg mer om at algoritmene er blitt gode til å forutse hvilke interesser og behov man har. Utviklerne lager profiler av oss og andre som ligner på oss basert på livssituasjon, at noen bor nærheten av hverandre, er medlemmer av det samme politiske partiet og så videre. Man blir sammenlignet i databaser med millioner av mennesker, påpeker Myrstad. 

I praksis blir derfor appene gode på å forutse hva som treffer oss og hva vi tenker på

– Noen reklameinnslag vil derfor oppleves som helt skreddersydd for oss. Problemet er at dette systemet er lite gjennomsiktig. Det er samtidig nok eksempler på uetisk bruk, for eksempel gambling-avhengige som eksponeres for store mengder pengespillreklame. Enten man har spiseforstyrrelser eller pengespillavhengighet, så kan innholdet bli brukt til å forsterke nettopp slike utfordringer, advarer Myrstad. 

Algoritmene kan også ha en motsatt effekt, påpeker Myrstad. Det finnes flere eksempler på personer som ikke får tilsendt reklame og innhold. 

– Kanskje får man ikke en boligannonse eller en jobbutlysning fordi man ikke er vurdert som attraktiv nok basert på inntekt, kjønn, etnisitet eller alder. I USA har man sett flere eksempler på denne type praksis, sier Myrstad. 

Manipulerende barnespill 

Denne type personvernutfordringer nevnt så langt er ikke bare utbredt for sosiale medier-apper og tjenester for ungdom og voksne. Appen My Talking Tom, som har over en milliard nedlastinger, vurderer fagdirektøren som problematisk. 

(Foto: Outfit7 Limited)

– Dette er bare ett eksempel. Det finnes mange andre slike apper og denne er ikke nødvendigvis verre enn andre. Men vi så at i denne appen ble det samlet inn mye personinformasjon som ble delt videre med mange andre selskaper utenfor spillet. I praksis var det også mye skjult reklame for junkfood og sukkerholdig drikke. I tillegg var det manipulerende design i ordbruk og design for å dytte barn til å bruke bestemte knapper. Blant annet for å kjøpe innhold, sier Myrstad. 

Han trekker frem at visse spill kan varsle brukerne om at venner har kjøpt spillinnhold og blitt oppgradert, noe som er en form for manipulerende design for å få brukeren til å bruke en tilsvarende sum med penger. 

– Vi har et lovverk som styrer dette både med personopplysningsloven og markedsføringsloven. Problemet er at datapraksisen til utviklerne er skjult og dermed blir det krevende for tilsynene å håndheve regelverket. Derfor ønsker vi et forbud mot overvåkningsbasert reklame, samt manipulerende design, forteller Myrstad. 

Råd til foreldre: 

Helt til slutt har fagdirektøren noen råd til foreldre. 

• Vær gjerrig på hvilke tillatelser du gir til appene. Gir du tilgang til kontaktlisten, gir du også appene tilgang til venners personopplysninger 
• Ikke del lokasjon/GPS, med mindre du må. Visse apper, eksempelvis karttjenester må nødvendigvis ha denne tilgangen for å fungere 
• Slett kontoer på apper du ikke bruker, og slett hyppig apper du ikke bruker. Ta en vårrengjøring på mobiltelefonen iblant  
• Foreldre bør teste appene som barna bruker, før barna får tilgang til dem 
• Sett på kjøpssperrer for å hindre barna fra å kjøpe innhold uten lov 
• Vær obs på gratisapper, da disse ofte samler inn mer opplysninger og deler reklame enn betalte apper 
• Slå på personvern-innstillinger på mobiltelefonen og i appene dersom dette finnes 
• Snakk med barna om persondata, manipulerende design og målrettet reklame 

Hovedbilde øverst: Shutterstock / kryzhov.

Les også

• Slik reduserer du uønskede videoer på barnas mobil
• Ny Tiktok-funksjon kan bevisstgjøre barn og unge om algoritmer
• Barn kan lære om personvern og nettsikkerhet med gratis Minecraft-leksjoner
• Les mer om algoritmer
• Slik lokkes barn og unge til å bruke penger i spill
• Ny lov: Nå har du «returrett» på apper og spill
• Startside: Foreldreinnstillinger på mobiler, apper, konsoller og PC-er
• Startside: Hva foreldre bør vite om barn og reklame
• Ungdom får reklame for slanking, muskeløkning og plastisk kirurgi
• Sjekkliste når barna bruker sosiale medier
• Gratisapper tynger barn med reklame

---

Tips og råd om nettvett hver uke, samt tilgang til webinarer om nettvett: Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.