Draugen

Draugen er et norskutviklet førstepersonsspill som utspiller seg i en isolert landsby på 1920-tallet. Spillet byr på en urovekkende historie med små doser av grøss og gru. Man tar rollen som Edward Charles Harden, en amerikaner som er på reise til Norge for å finne sin bortkomne søster.

Etter å ha rodd gjennom en av de vakreste fjordene som eksisterer i digitalt format, ankommer man en forlatt landsby. Der finner man flere ledetråder som viser at det lille samfunnet har en urovekkende fortid med hemmeligheter, fiendskap, mord og mer.

Draugen er først og fremst et utrolig vakkert og detaljert spill. Det er ikke store landområdet man utforsker, og spillet er heller ikke særlig langvarig, men imponerende, norsk natur er blitt gjengitt i digital form.

Fra de første øyeblikkene der man ror gjennom fjorden og nyter snøkledde fjell, fossefall, vann og himmel. Spillet ser ut som et skikkelig godt stykke arbeid.

Joda, detaljene er definitivt på plass med trær, natur, stabbur, elver, steinbruer, landhandel og mer. Det er en smaragd i seg selv å vandre langs dette flotte og rike landskapet og man føler seg teleportert til en idyllisk fjellheim.

Men Draugen er ikke bare vakker på utsiden. Når man vandrer inn i husene kan man nyte gardiner med mønster, senger, møbler, skilt på landhandelen, servise, bilder og mye mer. Her besøker man hjem med flotte rom, dekor på veggene og en stavkirke så klart.

Utviklerne har gjengitt detaljer som er utrolig flotte å se på enten det er kontanter i en kasse, en oppslått side i en bibel, et piano eller en kirkebok.

Så klart er det en historie man skal følge i spillet. Men noen ganger er reisen nesten viktigere enn målet, og uten tvil er Draugen et vakkert skue og nesten som å dra på tidsreise til et museum. For her er grunnarbeidet virkelig på plass.

Handlingen dreier seg om å lete etter hovedpersonens søster. Samfunnet er underlig nok forlatt, og det viser seg at man må oppsøke dagbøker, brev og andre typer spor for å finne ut mer om hva som har skjedd.

Til hjelp har man en medreisende. Men det er en rekke vendepunkter her og til dels nokså mørke. Man drives stadig fremover for å finne ut hva som egentlig har skjedd i det lille samfunnet. Og her er det egentlig to parallelle historier. En dreier seg om hovedpersonens søster som er blitt borte, den andre om hva som har skjedd med beboerne i samfunnet.

Spillet er ikke særlig vanskelig, og mer enn å nøste opp i logiske hindere og diverse utfordringer, går man fra sted til sted og finner gjenstander som fører historien videre.

Draugen er kanskje bedre på det å formidle en opplevelse fremfor ren spillmekanikk. Og for noen kommer ikke vendepunktene som en overraskelse nødvendigvis, men kanskje heller som en forventning. For allerede innen de første spilleminuttene klarer man å fange opp og gjette en del av bærebjelkene til historien.

Slutten kommer også noe brått, og virker ikke helt tilfredsstillende. Om enn hvor spennende oppbygningen virker, så lever det ikke helt opp til slutt.

Det er litt synd, fordi det er fortellingen, i tillegg til det visuelle, som bærer spillet. Historien er absolutt ikke dårlig, og det å få vite mer om lokalbefolkningens hemmeligheter er spennende detektivarbeid i seg selv. Men den store toppen kommer aldri.

Draugen er utrolig vakkert. Bare med tanke på det grafiske er spillet et mesterverk i seg selv. Visuelt sett har Norge aldri sett så bra ut, og dette er fjord- og bygdenorge på sitt beste. Rett og slett som å besøke et lite tettsted ved fjorden, 100 år tilbake.

Musikken, grafikken og detaljenivået i bildene får derfor toppkarakter.

Fortellingen derimot lever ikke like godt på egne ben. Bakteppet med det isolerte samfunnet, bygdenorge og kontrastene i naturen – er definitivt med på å trekke stemningen med flere hakk. Men dessverre leverer ikke fortellingen det store nivået utover det.

Allikevel er spillverdenen i seg selv vel verdt å oppleve.

Alle foto: Red Thread Games

Egnethet

PEGI har gitt Draugen anbefalt aldersgrense 16 år på grunn av ufin språkbruk og selvmord. PEGI påpeker at det er ufin språkbruk. Det er også en scene i spillet som viser en som hopper i døden. PEGI påpeker at scenen er realistisk ettersom hovedpersonen også må undersøke liket hennes. Ikke noe blod eller gørr.

I tillegg er det en scene som viser en person som er blitt hengt, og man må løsne tauet (uten at det blir vist at tauet løsnes). Det er også en scene hvor man graver opp et gravlagt lik.

Vanskelighetsgrad:

16+ år: Spillet er ikke særlig vanskelig. Man får jevnlig hint om hvilken retning man skal bevege seg i, og det er lite sannsynlighet for å gå seg vill ettersom spillområdet er begrenset. I blant må man lete etter og finne gjenstander, men de er ikke særlig kompliserte å finne.

Reklametrailer for dette spillet som har anbefalt aldersgrense 16 år:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser