Ghost of Yōtei

I 2020 landet samurai-spillet Ghost of Tsushima på Playstation 4. Og nå hele fem år etter er et nytt spill på plass i samme serie. Handlingen i dette spillet foregår 300 år etter forgjengeren. Og dermed er dette ingen direkte oppfølger.

Man går inn i rollen som leiemorderen Atsu som reiser gjennom de vakre områdene i nordre Japan. Og hun er ute etter hevn og jakter på de som står bak drapet på familien hennes. Noe som inntraff for mange år siden.

Dermed er sjangeren for spillet eventyr og action. Perspektivet er sett fra tredjepersonsperspektiv og dette er definitivt et av de mer blodigere spillene på markedet. Her kan man forvente store mengder med blodsprut og lemmer som kuttes av i kamp.

Handlingen starter brått og plutselig. Man ser Atsu som barn, familien myrdet og de som står bak stikker til og med henne med et sverd. Så spoles tiden frem med 16 år. Atsu er nå voksen og er blitt en dyktig og habil kampkjempe som har ett mål for øye:

Hun vil hevne familien og drepe de seks som angrep hjemmet hennes.

I den første scenen trer hun inn i en landsby. Noen banditter plager og kaster stein på en hest. Atsu dukker opp, roer hesten og beveger seg mot bandittene. De ler av hennes fremstøt, men oppdager raskt at hun er en mester med sverdet og ikke noen man skal undervurdere.

Så møter hun en av de seks som myrdet familien og da er plottet i gang.

Etter den første, dystre scenen skifter spillet fokus til åpne landområder, sletter, nydelig lyssetting og frodige fjellområder. Ghost of Yōtei blir en kraftpakke av filmatisk musikk, flott historiefortelling og et grafisk underverk.

Denne massive kontrasten mellom lys og mørke setter tonen for spillet og den åpne verden trekker tråder til majestetiske naturoppleveleser i andre spill som Horizon Zero Dawn og Zelda for å nevne noen.

Utviklerne Sucker Punch Productions leker ikke spill. Dette er en massiv, åpen verden som bare venter på å bli utforsket. Enten man elsker flotte topper med utsikt eller frodige skoger og sletter – så er det god bruk av tid på hesteryggen mens man nyter spillverden.

Og i bakgrunnen suses vinden og fuglene og gresshoppene synger. Dette er visuell kunst på sitt beste.

Til tross for at Atsu er en blodig kampmaskin og spillet baserer seg på hevnlyst, så er det også emosjonelle elementer i spillet. Som når hovedpersonen besøker sitt gamle hjem, opplever gamle minner og tenker tilbake på det hun har mistet.

Altså behandler ikke spillet bare temaer som hevn og drap, men også om familie, tap og sorg.

Det er en kontrast i opplevelser gjennom spillet og man opplever lys og mørke, side om side. I tillegg er hele spillet badet i mystikk og grensen mellom liv og død. Som når hovedpersonen snakker til og om de hun har mistet. Eller når mystiske dyr dukker opp.

Eller at hun selv har en slags gjennomgående evne til å overleve den sikre død.

Mye av spillet dreier seg om nærkamp. Det er også mulig å snike seg innpå og forbi fiender, men jevnlig må man møte på en eller flere fiender ved bruk av sverdet. Dette er kjappe og intense møter der man må variere mellom å blokkere og angripe fiender.

Er det mange fiender på en gang må man også kontrollere flere personer om gangen. For eksempel ved å bytte mellom hvem man slåss mot.

Man kan blokkere konstant, men noen fiender viser et blått eller et rødt lys før de slår. Det krever at man tidfester forsvaret eller dukker unna for ikke å bli slått. Som spiller kan man også veksle mellom lette og harde slag.

Kampsystemet er en stor del av spillet og dette er bygget opp godt. Nok til at det er intuitivt å komme i gang med, men vanskelig å virkelig mestre. Det er høyt tempo og rask respons som gjelder, samtidig som man må lese motstanderen hele tiden.

Ellers byr spillet på en stor og omfattende, åpen verden. Man kan hurtigreise mellom ulike punkt som er oppdaget og i tillegg så er det hesteryggen som gjelder. Egne blomsterenger fungerer som motorveier der hesten løper ekstra fort.

I tillegg så er det ingen markører å følge som på samme måte som i forrige spill. Man velger et punkt man ønsker å reise til på et kart, og så sveiper man opp på berøringsflaten på håndkontrollen. Vinden viser så vei til målet. Dette er med på å gi en større innlevelse.

Man kan fritt følge hovedhistorien eller så kan man påta seg diverse sideoppdrag. Det kan være mennesker som ber om hjelp, at man leter etter skatter, finner kart og ulike mål eller fanger skurker ved hjelp av kontrakter og belønninger.

Spillfigurens evner kan også oppgraderes over tid. For eksempel kan det dukke opp en ulv iblant som hjelper til i kamp med fiender. Og man kan oppdage nye angrepskombinasjoner og øke spesialangrep og forsvarsevner.

Man kan også besøke handelssteder og kjøpe våpen og ammunisjon.

Spillfigurens evner kan også styrkes når man oppdager amuletter. Og ellers gjelder det å lete etter ressurser i omgivelsene, som mynter, metall og andre goder som kan brukes til å skape bedre utstyr.

Ved å ikke bare utføre hovedoppdrag, altså historien, men også ved å velge sideoppdrag, får man fordypet seg i spillverdenen. Man vil oppdage steder som man ellers hadde gått glipp av og menneskemøter.

I tillegg byr disse sideoppdragene på muligheter til å oppgradere spillerens evner og ferdigheter. Med det blir man bedre rustet til å håndtere mer utfordrende kamper.

Å fullføre hovedhistorien tar kanskje drøye 20 – 24 timer. Men om man derimot bryner seg på flere sideoppdrag og gjøremål så kan man nesten fordoble tiden brukt i spillet. Altså er det mye å oppleve og mye å gjøre for de som virkelig vil fordype seg i spilluniverset.

Mange av menneskemøtene skjer nettopp når man er på vei til et helt annet gjøremål. Som når man setter seg ned ved et bål med noen reisene, tar en samtale med dem for å lære mer om spillverdenen eller spiller litt på eget instrument. Joda, hovedpersonen har et instrument som hun kan spille på ved visse anledninger. Andre ganger stopper hun for å male omgivelsene eller deltar i episke dueller.

Så får man også iblant muligheten til å hjelpe til når en gruppe mennesker blir angrepet av skurker eller trenger hjelp med små og større gjøremål.

Ghost of Yōtei er et vellaget neste innslag i spillserien. Visuelt sett er Yōtei et mesterverk. Enten man rir på åpne enger, gjennom elver eller via skoger så ser spillet fantastisk ut. Mye takket være den visuelle kreativiteten og leken med lys og farger.

Å begi seg ut i den åpne verdenen byr på en levende opplevelse. Man blir kjent med ulike personligheter langs veien, både gode og onde. Og man blir investert i historien til hovedpersonen som søker hevn, men som også møter skikkelser langs veien som trenger hjelp eller som byr på interessante menneskemøter. Ikke minst via skurkene man møter.

Kampsystemet er godt og passe utfordrende. Avhengig av valgte vanskelighetsgrad så klart. På middels vanskelighetsgrad må man være påpasselig og nøye for å mestre fiendene. Hvis ikke kan selv en liten gruppe fiender overvinne en på få slag.

En ting er sikkert: Japan og tiden som er gjengitt ser flott og levende ut. Dette er mer enn bare en historie om hevn, men likeså en gjengivelse av spillkultur og landskap.

Foto: Sucker Punch Productions

 Egnethet

Ghost of Yōtei har fått anbefalt aldersgrense 18 år av PEGI og er merket vold.

PEGI påpeker at spillet inneholder grafisk vold mot sårbare og forsvarsløse personer. Videre forklarer PEGI at man kan bruke katana (sverd) og andre typer slagvåpen. Ofte kutter man av hoder og armer på de man angriper.

Videre forklarer PEGI at avkappingen av kroppsdeler er realistisk og at blod spruter ut fra sår og ned på omgivelsene.

PEGI forklarer også at det foregår vold mot sårbare personer. Deriblant et barn som blir stukket av en katana og blod som vises fra avstand. I tillegg har spillet referanser til selvmord, påpeker PEGI.

Spillet viser også skade mot dyr, lik, mennesker som utbryter smerte og lidelse og alkohol.

Vanskelighetsgrad:

0-17 år: Under anbefalt alder fra PEGI.

18+: Spillet kan gi utfordringer for ungdom og voksne. Det er mulig å velge mellom fem vanskelighetsgrader, og spillet har en grundig opplæring i starten som lærer bort alt det grunnleggende. Det er også mulig å skreddersy hvor vanskelig spillet kan være. Da kan man påvirke hvor aggressive fiendene er, hvor mye skade man tar og hvor lett det er å snike. Man kan velge engelsk tale og norsk tekst dersom det er ønskelig. Spillet har også japansk dialog.

Spilltrailer (18-årsgrense):

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser

Bli medlem av Barnevakten