Marvel’s Guardians of the Galaxy

Marvel’s Guardians of the Galaxy er et actionspill satt til tredjepersonsperspektiv. Handlingen tar sted i superhelt-universet, og enda mer presist: verdensrommet. På jakt etter et helt særegent monster som utløser en dusør, klarer hovedpersonene å sparke i gang en kjede med katastrofale følger.

For å redde universet og ordne opp i de selvforskyldte problemene, må gjengen reise fra planet til planet, kjempe mot fiender og løse logiske hindringer. Alt dette mens spilleren må holde lagdynamikken vedlike.

Spillet starter med å introdusere Star-Lord som trettenåring. Vi kastes tilbake til 80-tallet med stilig popkultur. Her er det Rick Astley, Bonnie Tyler og Wham! på spillelistene. I tillegg til et interiør med retro-videospill, plakater og magasiner av Rolling Stone som pryder gutterommet.

Allerede her er grafikken fantastisk og spillutviklerne har virkelig hatt et øye for detaljer.

Tiden spoles så frem i tid og så møter vi den samme Star-Lord som nå leder en besetning med sære typer. Gamora er en dødelig snikmorder med en trøblete fortid. Så er det Drax som veksler mellom å fremstå som klok og tanketom, men allikevel en muskelbunt uten like.

Rocket er en slags vaskebjørn med et temperament på mange hundre grader. Og Groot med det kjente uttrykket: «I am Groot» – er Rockets følgesvenn og en slåsskjempe som få kan stå imot. Alle disse får man muligheten til å lede som sjefen sjøl; Star-Lord.

Mye av det som gjør lagdynamikken så artig i Guardians of the Galaxy er måten de lite høytidelige heltene krangler med og om hverandre som gamle ektepar. Her skapes humor på hverandres bekostning samtidig som de tydelig jobber som et lag og tar vare på hverandre.

Som leder skal man prøve å holde gjengen samlet og unisont – vel, så godt det lar seg gjøre i hvert fall. Underveis i spillet får man muligheten til å velge ulike svar i dialogene for å støtte eller konfrontere lagmedlemmer.

Det er en glede og en sjarm i seg selv å høre gjengen diskutere og småerte hverandre underveis i spillet, samtidig som det også er mer alvorstunge øyeblikk iblant.

Star-Lord er hovedpersonen man styrer i spillet. Han har noen stilige evner til bruk som rakettstøvler, dobbelt opp med laserpistoler og en del andre ferdigheter. Spillet baserer seg på action og kampsekvenser.

Man kan gi ordre til lagkameratene om hva de skal gjøre. Groot kan gjøre seg om til en bro for å lage vei over stup. I tillegg kan man kommandere ham til å fange fiender på slagmarken. Rocket er en ekspert på våpen og kan kaste spesialbomber som forårsaker stor skade.

Så her er det et aldri så lite taktisk element mens man slåss mot fiender. Man kan også kombinere ulike lagmedlemmers angrep for å samlet forårsake størst mulig skade. Etter hvert kan man også oppgradere evnene til både Star-Lord og de andre besetningsmedlemmene.

Det som skiller Guardians of the Galaxy fra mengden med superhelter, er hvordan denne gjengen ikke kommer overens og samtidig ikke er de typiske perfekte heltene som man burde forvente. På overflaten er de mer opptatt av penger, regelbrudd og krangling enn noe annet.

Under skallet skjuler det seg andre egenskaper riktignok. Og det er kanskje det som gjør at disse karakterene blir interessante med tanke på motsetningene som blir presentert. Utover det har spillet spennende elementer som gjør dette til en helinteraktiv og actionfylt opplevelse.

I det ene øyeblikket kjemper man mot fiender i kampens hete og tar strategiske valg ved å fortelle lagkameratene sine hvordan de skal te seg i kamp. Så møter man på logiske hindringer som skal løses som krever at man studerer omgivelsene sine.

Det er rett og slett en god miks av action, tankearbeid, romskipflyving og historiefortelling. Som lederen får man også bedre innblikk i historien til lagkameratene. Hva som motiverer dem, og hva slags bakgrunn de har. Dette er givende i seg selv.

Marvel’s Guardians of the Galaxy fremstår som et knallspill allerede fra start. Det er vanskelig å si akkurat hva som skiller dette fra superheltspill som ikke fungerer så godt. Det er kanskje i detaljene hemmeligheten ligger.

For grafikken er fantastisk med vakre oversiktsbilder. Det hjelper også med strålesporing på Playstation 5 og Xbox Series X. Dialogene er også gode og velspilte. Her går det humor og alvor om hverandre. Som hovedperson kan man også stoppe opp for å prate med de ulike lagmedlemmene. Det går også an å velge svaralternativer som støtter eller konfronterer. Og sist, men ikke minst, så kan man ta valg underveis som påvirker slutten på spillet.

Alt dette er små, men viktige elementer som er med på å fortelle spilleren at man har en nøkkelrolle i det å føre handlingen videre.

Spillmekanikken er også god og har en flyt som fungerer. Det taktiske elementer er også med på å løfte spillet opp noen hakk med tanke på hodearbeid. Som leder må man beordre lagkameratene til å bruke ferdigheter til riktige tid.

Drax  har et kraftig angrep som skader fiender langs en rekke, og fungerer godt om man på forhånd har bedt Groot eller Rocket om å utløse et spesialangrep mot de samme skurkene. Så her må man se an heltegruppens styrker i sammenheng med hverandre for å bygge opp det aller beste angrepet.

Transportskipet sjøl, The Milano, er også vel verdt å utforske. Her er det flere rom å besøke, en arbeidsbenk for å oppgradere utstyr og pusterom for å ta en prat med besetningen. Som leder kan man vandre rundt på skipet og høre om det som er godt og vondt med gruppens medlemmer.

Og utover det er det lite som slår et skikkelig godt lydspor fra 80-tallet med navn som A-HA og Billy Idol på listen.

Egnethet

Marvel’s Guardians of the Galaxy har fått PEGI angitt til 16 år og er merket med sterk vold.

Her er det hyppige kampsekvenser mot bølger av fiender. Som spiller kan man slå og sparke fra nært hold, skyte med laservåpen og se lagkameratene gå løs med omfattende ferdigheter. Spillet har lite blod og fiender forsvinner som oftest fra skjermen etter at de har blitt overvunnet. Det er allikevel scener der romvesener eksploderer i en smørje av gørr og «blod» når de blir drept. En scene viser en spillfigur som holder på et blodig sår.

Det er også noen milde, seksuelle referanser i dialogene (so how do we impregnate it). Samt noen referanser til alkohol og noen berusede romvesener som er synlig i spillet. Noe ufin språkruk.

Utover det har spillet et budskap om viktigheten av lagarbeid, vennskap og det å ta ansvar for egne handlinger. Som leder av gruppen må man oppfordre de andre medheltene til å samarbeide til tross for uenigheter. I tillegg er det en historie her om samarbeid på tross av ulikhet. Alle i gruppen har forskjellige bakgrunnshistorier og er nokså forskjellige – men finner allikevel måter å løse oppgavene som står foran dem allikevel.

Vanskelighetsgrad:

0-15 år: Under anbefalt alder fra PEGI.

16+: Spillet har fire vanskelighetsgrader som også kan tilpasses ytterligere. Her kan man velge hvor mye skade spillfiguren skal påføre fiender, samt hvor mye spillfiguren selv skal tåle av angrep fra andre. Her kan man altså justere graden av utfordring etter eget nivå. Det finnes også en opplæring i starten som lærer bort det grunnleggende.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser