Planet of Lana

To søsken blir separert når bosetningen deres invaderes av maskiner fra en annen planet. Det hjelper lite at maskinene tar både dyr og mennesker til fange samtidig som de sprer vakter omkring i landskapet.

Ett søsken blir igjen og må ut på leting etter sitt tapte familiemedlem. Langs veien finner hun en ny dyrekompanjong og sammen hjelper de hverandre langs den farlige reisen.

Planet of Lana er et plattform-spill i samme sjanger og stil som Mario-spillene. Altså todimensjonalt, men pumpet opp med slående grafikk og et lydspor som konkurrerer med det man finner i Hollwood-filmer.

Tenk: En slags kombinasjon av orkestermusikk fra Forrest Gump, Road to Perdition og Star Wars i ett.

Allerede ved introduksjonen blir man fanget. Myke pianotoner skaper en øyeblikkelig stemning. Deretter slenges man ut på en bokstavelig talt annen planet som denne beretningen foregår på. Et sted der dyr, natur og mennesker lever i harmoni.

Vel, helt til noen svært så uhyggelige vesener dukker opp på horisonten.

Det er minimalt med tale og tekst i spillet. Man blir introdusert for en enkel bosetning hvor spillets opplæringsdel også foregår. Lana drar på utforsking i naturen med sin søsken. De stopper opp ved et gravsted som antageligvis består av deres foreldre.

I bakgrunnen ser man så noen maskiner som trer til og lander. Før Lanas søsken blir tatt til fange.

Deretter må Lana ut på eventyr for å finne familiemedlemmet sitt. Men verden er nå bebodd av farlige maskiner som ønsker å fange henne, i tillegg til en håndfull dyr og andre hindringer.

Spillet byr på noen fenomenale utkikkspunkt. Her er det oversiktsbilder med fjell, uvennlige maskiner, trær og mer. Og utsikten er spillkunst på sitt beste. Det hjelper også på når et nydelig lydspor som kombinerer skjønnhet med dramatikk akkompagnerer det hele. Spillet er vakkert med stor «V».

Dette gjelder også for detaljer i bildet som trær som svaier i vinden, blomster, gress som bøyer seg når man beveger seg over det – og et vakkert fjellandskap.

Spillet byr også på en rekke logiske hindringer som skal løses. Disse er ikke veldig vanskelig, men kloke nok til at man må stopp opp og tenke seg om. Riktignok er det noen partier som krever at man må tenke seg om.

Det kan innebære å flytte vogner og kasser slik at man kommer seg opp i høyden. Andre ganger er det bruer og passasjer som må åpnes eller enkle maskiner som må brukes. Utover det er det løping og hopping som gjelder for å passere avgrunner.

Noen logiske hindringer er også enda mer krevende. Spesielt dreier dette seg om to passasjer som må løses ved hjelp av lyd og musikk. Blant annet ved å lete etter spor i omgivelsene og ved å sette riktige toner etter hverandre.

Til hjelp har man også en dyrekompanjong som er en slags variant av en katt eller liten hund. Denne kan beordres til å vente ved spesielle punkt, kutte ned tau slik at man kan klatre og stå ved mekanismer som åpner bruer.

Denne dyrevennen må man også passe på slik at den ikke havner i fangenskap eller fare. Det er en koselig liten symbiose mellom de to – hvor begge er avhengige av hverandre for å løse hindringer og for å overleve.

Dyrevennen kan også styre forskjellige dyr, og spilleren selv kan kontrollere maskiner. Sammen løser de ulike hindringer og utfordringer.

Ellers gjelder det å snike seg rundt omkring i landskapet. Noen ganger må man skjule seg i gress, huler og under byggverk for ikke å bli sett. Det kan være roboter og dyr som er på leting etter sitt neste bytte.

Her må man også se an bevegelsene til fienden og forsøke å komme seg fra A til Å usett. Det samme gjelder for dyrekompanjongen som man må passe på i denne sammenhengen.

Spillet blander på den måten labyrinter, logiske hindringer og sniking. Alt dette på en måte som gir noe variasjon, uten å være banebrytende for spillsjangeren. Det er altså kjente mekanismer som gjør at man enkelt kommer inn i spillet. Samtidig er det klesdrakten med den nydelige grafikken og storslagne musikken som hever opplevelsen til neste nivå.

Det kan ikke underbygges hvor vakkert Planet of Lana er – og derfor engasjerer også spillet. Man gleder seg til å se hva av maskineri, byggverk, natur og dyreliv som venter ved neste veiskille. Veien går langs sanddyner, grotter, tropiske områder og inni romskip.

Her er det også en saftig kombinasjon av fysikk med vind, strøm, vann, heismekanismer og mer – som fungerer helt ypperlig.

Spillet blander mørke med lyse konturer og flotte animasjoner. Historien treffer også til tross for å mangle forståelig dialog. Det er noe velkjent med å lete etter noe som er tapt, utforske noe som er mystisk og samarbeide med en herlig venn. Og til slutt gjøre det som er ondt til godt.

Spillet er ikke særlig langt, men de omtrentlige fire timene det tar å fullføre eventyret byr på en blanding av emosjonelle opp- og nedturer. Planet of Lana er og forblir en skjønn opplevelse. Her vil man oppleve natur, musikk og tematikk som dreier seg innen vennskap, heltemot og samarbeid.

Alle foto: Wishfully / Thunderful Publishing

Egnethet:

Planet of Lana er har fått anbefalt aldersgrense 16 år av PEGI.

Spillet inneholder skumle scener, dramatisk musikk og onde maskiner som invaderer verdenen. De tar også mennesker til fange og flere skriker av frykt når de blir tatt.

Det er scener med uhyggelige monstre, en slags maskin som slakter dyr. Sistnevnte er ikke veldig grafisk, men man ser blod og kontainere som er tomme etter slaktingen. I tillegg er det partier hvor man ser skjelett og et dødt romvesen.

Man kan også skade dyr ved å lokke de til elektriske feller og andre typer gjenstander som kan falle på dem.

Vanskelighetsgrad:

16+: Dette spillet byr på en enkel opplæring i starten. Det er grunnleggende bevegelser for å dukke, hoppe og løpe. Man må ta sats for å komme seg over hindringer, og ellers er det noen logiske stopp som krever littegrann tankearbeid. Man får også hint underveis på hvilke knapper man skal trykke på, og dersom spillfiguren dør, starter man øyeblikkelig i nærheten der man feilet sist.

Reklamefilm:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser