WarioWare: Move It!

WarioWare: Move It! er et spill som vil få kroppen til å svette og lattermusklene til å le. I enkleste form er dette et partyspill der man kan samarbeide eller konkurrere mot venner og familie. Og dette er rett og slett noe av det beste som Nintendo har kokkelert i år.

Først og fremst er det bare å takke for at Nintendo har vært så forut for sin tid med Nintendo Switch-konsollen. Til tross for at det finnes utallige VR-sett og andre duppeditter for å skape innlevelse og bevegelse, trenger man faktisk ikke mer enn et par joy-con-kontrollere i hånden.

Her er det nemlig bakt inn all slags målere og instrumenter. Og med det kan man overføre kroppens bevegelser til spillverdenen enten man strekker ut hendene eller vrikker med hoftene. Bare med litt genialitet i bakgrunnen kan joy-con-kontrolleren brukes til å så mangt.

WarioWare: Move It! er delt inn i to forskjellige modus. Man kan gå løs på en slags enspillerdel eller kall det et historiemodus alene eller med venner. I tillegg er det et partymodus der man kan spille sammen med en venn, eller eventuelt spille spill som er laget for opptil fire personer.

Dette minner om et slags Mario Party-light der man kaster terninger, konkurrere i minispill, samler poeng og forsøker å komme først i mål. I tillegg er det noen andre modus man kan bryne seg på med venner og familie her.

Selve historiedelen har et plott, men handlingen er nokså kaotisk og hysterisk slik at det neppe er verdt å gjenfortelle den. WarioWare: Move It! er ment å være helsprøtt og morsomt. Men Wario og vennene har havnet på ferie på en øy og må komme seg unna ulike farer og hindringer ved å fullføre en rekke minispill.

Her beveger man seg fra sted til sted, løser den ene hysteriske oppgaven etter den neste, og avslutter hvert spillområde med «bossfights».

WarioWare: Move it! er laget for å sette kroppen i bevegelse. Før hvert minispill blir man bedt om å inngå en positur. Det kan være å holde joy-con-kontrollene loddrett foran seg som om man holder et sverd, eller så hever man hendene høyt i luften. Pluss en god dose flere positurer.

Dette er en ganske så genial måte å innrette kroppen og måleinstrumentene slik at kroppens bevegelser overføres til oppgavene i spillet.

Men det betyr at kroppen også får en hel del trening. I noen tilfeller skal man hoppe på gulvet, veive med hoftene, svinge med armene eller balansere og lene kroppen til ulike retninger. Det er ganske så genialt hvordan spillet fanger opp nyanser i kroppens bevegelser.

Det finnes over 200 forskjellige mikrospill som man kan bryne seg på. I spilletid varer disse som regel bare noen sekunder, og fungerer på den måten at et nytt minispill bare blir kastet imot deg uten å nødvendigvis gi instruksjonene du trenger for å fullføre oppgaven.

Tvert imot er det som regel bare et stikkord eller to, og så må man ut ifra fortalt positur, gjøre det beste ut av det.

Kanskje høres dette ut som frustrerende for noen. Men dette er faktisk det aller beste med spillet ettersom man må være utrolig kjapp på labben og rekke å utføre oppgaven før tiden har gått ut. Så får man bare håpe at den man samarbeider med eller konkurrerer mot er like forvirret som en selv.

Ulempen er at mikrospillene er artigst første eller andre gang man gyver løs på de. Noen er så klart mer spennende enn andre, men de varer ikke så lenge med tanke på innhold, og derfor er det første overraskelsesmomentet aller kjekkest.

Mikrospillene er varierte og kreativt utformet. Det kan være å marsjere i takt med noen pingviner etter at joy-con-kontrollen er plassert ved hofta. Ikke skal man gå for fort, og heller ikke for sakte.

Andre oppgaver er mer hysterisk morsomme. Som eksempel når man konkurrerer mot en venn for å dra ut papiret av en toalettrull så raskt som mulig. Begge må snurre med hendene, og det er minst like morsomt for de som ser på. Andre ganger skal man konkurrere om å trekke ut det lengste håret fra spillfigurens nese. Æsj!

Eksemplene på minispill er mange. Å stoppe et tog til riktig tid på stasjonen, løsne et tett toalett, snu en pannekake, slå på blekksprutarmer, tenne på en kanon med fystikker, danse i takt med noen spillfigurer, vaske et vindu – og så mye mye mer.

Hvert eneste mikrospill er tegnet med artige illustrasjoner og små detaljer. Som en hund som hopper opp på eierne når man skal veive rundt et skilt så mange ganger som man klarer. Eller hva med å fange mark ved å bruke joy-con-kontrolleren som en forlenger av et nebb.

Det finnes også minispill der man skal kaste lasso og lage skyggefigurer ved hjelp av hendene.

WarioWare: Move it! ser kanskje uhøytidelig og sprøtt ut på overflaten. Men her er det mye teknologi og underverk under panseret. Med bevegelsesteknologien som joy-con-kontrollene har, kan man utføre et hav av bevegelser og gjøremål i spillene.

Og det er en fantastisk variasjon og kreativitet i måten mikrospillene er utformet. Dette er imponerende og godt arbeid i bunn fra topp til tå.

Å bevege kroppen i takt med spill skaper glede og moro i hele mennesket. Man svetter, ler, leker og koser seg i lag med venner og familie. Dette på en annen måte enn når man sitter i sofoaen og spiller sammen.

Det er mye glede i å oppleve de over 200 mikrospillene for aller første gang. Her er det kaos og latter om hverandre. Og med et høyt tempo og stort konkurranseinstinkt er kvelden duket for mye moro og samspilling på en og samme skjerm.

WarioWare: Move it! er rett og slett et fantastisk spill. Enten man vil samarbeide med noen eller konkurrere – så finnes det muligheter for begge formål i dette geniale og kaosfylte partyspillet.

Bevegelsesteknologien gjør at hele kroppen får muligheten til å røre på seg. Og spillene i seg selv er utformet på en måte som gjør at kroppen hopper, vrir seg, veiver og så mye mer – og alt oppleves som naturlig i dette spillet.

Sagt på en annen måte: Man trener og er aktiv uten å tenke over det.

Det er ikke alltid at teknologien treffer helt nøyaktig når man beveger på seg. Særlig gjelder dette spill hvor nøyaktighet og fart spiller en større rolle. Ikke alltid klarer kroppen å fange opp at man holder en positur heller. Men i det store og hele fungerer dette oftere enn det ikke gjør det.

Mer er det ikke å si. Her er det stor kreativitet fra spillutviklerens side, og mye glede for den som spiller.

Alle foto: Nintendo

Egnethet

WarioWare: Move it! har fått anbefalt aldersgrense av PEGI angitt til 7 år og er merket med mild vold og skrekk.

PEGI begrunner dette med (vår oversettelse fra engelsk): dette spillet har fått PEGI 7 år på grunn av mild vold som ikke viser synlig skade på mennesker og fantasiskapninger. Volden er heller ikke særlig detaljert. Det kan være noen lyder og bilder som er skumle for yngre barn.

Videre forklare PEGI at minispillene kan inneholde mild vold der man slåss mot monstre. Volden er allikevel ikke realistisk og det er ikke noe blod. I en filmscene blir noen lokket inn i en mørk og skummel videospill-butikk. Her er det skumle øyne og skyggen til en bjørn med røde øyne.

Vanskelighetsgrad:

0-6 år: Under anbefalt alder fra PEGI.

7-11 år: Spillet fordrer bevegelse. Det betyr at man må bruke hele kroppen sin. Man må også innta forskjellige positurer. Noen av minispillene mangler klare instrukser, men dette er også premisset for spillet. All tekst og tale er på engelsk.

12-15 år: Spillet vil med sine over 200 mikrospill også kunne utfordre ungdom. Det finnes også egne utfordringer og målsettinger for de som vil strekke seg etter det lille ekstra.

16+: Spillet vil kunne by glede og utfordringer for ungdom og voksne.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser