Barnevakten støtter SVs ønske om tydeligere regler for elevmaskiner

Barnevakten støtter et stortingsforslag som er levert inn av to SV-representanter og som nå behandles i Utdannings- og forskningskomiteen.

Publisert |Av Sjur Jansen|KategorierSkole, Myndigheter, Sosial på nett

Med noen få tastetrykk kan elever på skolemaskiner gå fra chat til å bli utsatt for overgrep, ifølge stortingsrepresentantene Mirell Høyer-Berntsen og Sunniva Holmås Eidsvoll fra SV. De ønsker en tryggere digital skolehverdag. De nevner en rekke problemområder som porno, vold, overgrep, sosiale medier, datalekkasjer, åpne nettlesere og manglende sperrer.

Ordet «bør» er for svakt

Begge to viser til at veilederen fra Utdanningsdirektoratet bruker ord som «bør», og at det ikke er nok:

«For eksempel står det kun at skolene «bør» legge inn filtre som blokkerer nettsider hvor formålet er sjekking, dating eller seksuelle tjenester. Dette har resultert i at enkelte kommuner ikke har filtre og blokkering av nettsider med skadelig innhold for skoleelevene. Forslagsstillerne mener at dette er noe skolene må gjøre.»

To forslag

De to representantene foreslår derfor at Utdanningsdirektoratets retningslinjer oppdateres:

  • reklamefrie og distraksjonsfrie skoleenheter
  • personvernvennlige nettlesere og søkemotorer
  • blokkere risikoinnhold
  • skoleenheter som tas med hjem skal ha foreldrekontroll
  • tydeliggjøre de juridiske forpliktelsene skolene har
Ikke tydelige nok

Barnevakten har tidligere kritisert at retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet er for tamme når det gjelder barns trygghet på elevmaskiner. Retningslinjene har blitt noe bedre gjennom årens løp, men er fremdeles uten forpliktelse for skoleeiere. Også Barnevakten har kritisert ordet «bør». Men direktoratet kan på den annen side ikke å være tydeligere enn hva nasjonale lover og regler krever, derfor har Barnevakten lenge gått inn for at tryggheten for elevene må starte på et høyere nivå med tydeligere nasjonale regler.

Det er for eksempel uklart hva som skal defineres som kjernetjenester og tilleggstjenester i de digitale skoleløsningene. Det virker som at det er den enkelte leverandør som bestemmer hva som er kjernetjenester, dermed kan enkelte elevverktøy falle utenfor personvernløftene fra leverandørene av skoleløsninger. 

KI-veileder har annen ordbruk 

Veilederen for KI skiller seg fra veilederen for elevmaskiner. I veilederen for KI brukes ordet «skal» enkelte steder:  

«All undervisning skal tilpasses elevenes alder og modenhet, slik læreplanen legger opp til. Det gjelder også bruk av digitale løsninger og teknologiske verktøy, som kunstig intelligens (KI).»  

KI må altså alderstilpasses, men veilederen sier ikke noe om reklame, skadelig innhold eller barnefilter i tilknytning til KI.  

Bør være pålagt med barnefilter

KI-er gjerne utstyrt med et etisk filter for voksne, KI-er skal for eksempel ikke fortelle oppskriften på hjemmelagde bomber. Et etisk voksenfilter er ikke det samme som et barnefilter som skal beskytte barn. Et barnefilter kan forhindre at KI-en oppmuntrer til rusmidler eller forteller hvordan barn kan skjule for foreldrene at de drikker alkohol. 

En fersk undersøkelse fra Unicef Norge viser at elevene bruker KI som en ekstralærer. Sier læreren noe de ikke forstår, spør de KI-en om en enklere forklaring, uten å rekke opp hånden for å få hjelp fra læreren. KI-en blir som en daglig samtalepartner i timene. 

Forskrift for lekeplasser

I forskrift for lekeplasser brukes ordet «skal». Utstyr skal være konstruert og bygget slik og sånn. Voksne skal ha tilgang til alle nødvendige steder for å hjelpe barn som kan være i vanskeligheter. Og så videre. Men ved elevmaskiner sier myndighetene «bør» eller «anbefaler».

Ulike versjoner

Utdanningsdirektoratets veileder mot skadelig innhold på elevmaskoner har vært gjennom flere oppdateringer de siste årene, her er kopi av to av dem:

Les mer