– Vanskelig å snakke om kroppspress

Ungdom som vokser opp i dag er en veltilpasset, aktiv og hjemmekjær ungdomsgenerasjon. Det viser fjorårets NOVA-rapport «Ungdata 2017». Men den samme undersøkelsen viser også at det er mange som opplever bekymringer i hverdagen. Rapporten trekker frem at økningen i psykiske helseplager er markant, og gjelder både jenter og gutter – selv om det er jentene som i størst grad svarer at de opplever stress og press på ulike områder i livet.

Spørsmålet er i hvilken grad mediebruk bidrar til denne utviklingen. Ingunn Eriksen, forsker ved velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, er en av forfatterne bak rapporten «Stress og press blant ungdom» (2017), som er basert på både kvalitativ og kvantitativ forskning, der den kvalitative delen bestod av fokusgrupper med 29 gutter og jenter på 10. klassetrinn i Oslo, og det kvantitative grunnlaget var hentet fra Ungdata-undersøkelsen i Oslo i 2015.

– Det vi ser, ut fra kvalitativ forskning, er at sosiale medier ikke ser ut til å være kjerneårsaken bak utviklingen av psykiske helseplager, sier Eriksen.

– Imidlertid blir sosiale medier som et forstørrelsesglass i den forstand at dersom man har problemer på et område i livet, så kan mediebruken bidra til å forsterke problemene på andre felt. Dette ser vi både fra hva ungdommene selv forteller, og fra de kvantitative analysene. Dersom en ungdom opplever skolestress, er misfornøyd med eget utseende og er mye på sosiale medier, så er det høyere sannsynlighet for at man også har psykiske helseplager.

Eriksen understreker at rapporten ikke er representativ for hele landet, ettersom den utelukkende er utført med forskning på Oslo-ungdom, men den gir likevel et interessant innblikk i ungdoms opplevelse av stress og press på ulike arenaer.

Vanskeligere med kropp

– Gjennom de kvalitative intervjuene oppdaget vi at ungdom opplever det som fritt frem å snakke om skolepress, men kropp er det vanskeligere å snakke om i gruppeintervjuer sammen med folk fra klassen. Når det blir stress på skolen kan man si at det er lærerens feil, så da har man noen å skylde på, sier Eriksen.

– Kropps- og kjøpepress gjennom skjermen er det vanskeligere for ungdom å forholde seg til. De har selv valgt å være på sosiale medier, og mange opplever at dette ikke kan velges bort – det er jo en viktig arena som ungdom bruker til å leve livet sitt, der mye av det sosiale skjer.

Forskerne opplevde det også som slående at ungdom sjelden snakker om kroppspress i «ren» form, slik de kan snakke om prestasjonspress på skolen.

– Kroppspresset er nært knyttet til ting som er positive. Dette gjelder særlig i forhold til trening, som de i seg selv opplevde som stressreduserende, samtidig som bruken av sosiale medier også er lystbetont og inspirerende. Man kan for eksempel finne motetips og spennende matretter som man vil gjøre til sitt eget, uten at det oppleves som et press knyttet til dette, sier Eriksen.

Press om å være «på»

Rapporten viser at ungdommene uttrykte ulike synspunkter på om mobilen var en kilde til stress eller avslapping. Mens én ungdom uttrykte at stresset forsvant når vedkommende kunne «forsvinne» og bruke fem timer i uken på én app, svarte en jente at mobilene gjorde henne stresset fordi hun måtte svare hele tiden.

– Mediebruken har potensiale til å være en kilde til både bry og glede, og inngår i et større bilde av ungdommenes hverdag. Så i den grad mediebruken er en kilde til stress, så er den ikke en isolert kilde. Flere årsaker spiller inn, spesielt kropps- og merkepress og sosiale relasjoner til venner, familie og andre i de unges liv. I denne sammenheng fungerer sosiale medier som et kraftig medium, understreker forskeren.

Ungdommene selv trekker frem at et sentralt moment i bruken av mobiltelefon og sosiale medier er forventningen om at man skal være tilgjengelig.

– Dette kan være lystbetont og etter eget ønske, der man er del av et fellesskap og kobler seg på andre menneskers liv. Men det kan også være forbundet med stress. Når vi gjennomførte forskningen var hypen med Snapstreaks på sitt høyeste. Flere av ungdommene fortalte at de syntes det var slitsomt å måtte opprettholde streaken hver eneste dag, forteller Eriksen.

– Her viser man forpliktelse til en sosial relasjon, både ved å bekrefte vennskapet, vise oppmerksomhet og på en måte si at «du betyr så mye for meg at jeg vil strekke meg langt for å koble oss sammen».

Noen ungdommer uttrykte lettelse over å reise på hytten uten dekning, ettersom det da var en legitim grunn til å slippe unna «maset» en liten stund. Rapporten trekker frem flere jenter som opplevde det stressende å hele tiden måtte by på seg selv, noe som i kombinasjon med skole, trening og andre fritidsaktiviteter, kan bli for mye.

«Det som er stress er at hvis jeg gjør noe kult eller ser noe fint så kan jeg ikke bare være der, jeg må si ifra til alle at jeg gjør det. Og så er det ganske irriterende når andre sender sånne videoer,» fortalte en ungdom til forskerne.

– «Likes» er blitt en måte å måle popularitet på, og mange unge kjenner på at det kan være ubehagelig. På samme måte kan frykten for å gå glipp av noe hvis man ikke er koblet på være tilsvarende ubehagelig, sier Eriksen.

Krever kompetanse

Forskeren trekker videre frem at hverdagen til dagens ungdom er helt annerledes den foreldregenerasjonen opplevde.

– De sosiale prosessene er gjenkjennbare, men det er et høyere tempo på kommunikasjonen, og det er mer mengde enn dybde. Sosiale medier har endret formen på kommunikasjonen, samtidig som man har betydelig større tilgang på «det vellykkede» – vakre mennesker, flott mat, eksotiske reiser og så videre.

– Bruken av sosiale medier krever kompetanse på å kunne skille hva som er ekte og hva som er fake. Når barn og unge begynner å bruke sosiale medier, så er det en kompetanse man bare må ha. Man må kunne forstå når et bilde er photoshoppet, sier Eriksen.

Rapporten viser at ungdommer forstår at bilder blir manipulert, men de uttrykte også at det er vanskelig å huske at bilder på sosiale medier ofte er redigerte, og at de lar seg påvirke av det det likevel.

Er det sammenheng?

Men har så mediebruken innvirkning på økningen i psykiske helseplager blant ungdom?

– Det finnes ikke så mye forskning på bruken av sosiale medier i forhold til kropps- og kjøpepress og utvikling av psykiske helseplager. Det er vanskelig å finne tydelige sammenhenger og det inngår i et større komplekst bilde av ungdommenes hverdag, der ulike ting henger tett sammen. Sosiale medier er både en moderator og en forsterker, og det kan kanskje slå begge veier, alt etter hvordan man har det på andre områder i livet, sier Eriksen.

– Men jenter er spesielt utsatt. Ikke bare er det en stor andel «storbrukere» av sosiale medier blant jenter, men andelen jenter som er litt eller svært misfornøyde med utseendet (24 prosent), er også over dobbelt så høy i forhold til guttene (11 prosent).

Avslutningsvis anbefaler forskeren foreldre å engasjere seg i barnas mediehverdag.

– Foreldre kan bidra til å dempe stress og press. Man kan oppmuntre barna til å legge bort skjermen hvis stresset blir stort, og hjelpe ungdommen til å fokusere på andre ting.

Ungdata er et samarbeid mellom de syv regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com