Slik påvirkes barnet ditt av de nye personvernreglene

Datatilsynet definerer personvern som retten til privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger. Det kan for eksempel dreie seg om opplysninger som adresse, epost og telefonnummer, eller et bilde der man kan bli identifisert.

– Også informasjon om hvem man kommuniserer med, stedsplassering (bruk av mobilens GPS), innholdet i kommunikasjon med andre, logg over hvilke nettsteder man har besøkt og søkehistorikk, er personopplysninger som forteller mye om oss, sier Eirin Oda Lauvset, seniorrådgiver i Datatilsynet.

Så snart barn og unge er på nett, kan denne type informasjon bli tilgjengelig for andre personer og virksomheter. Bare tenk omfanget av personlig informasjon vi deler i ulike spill, apper og sosiale medier. Alle som er ansvarlige for slike programmer, må forholde seg til et lovverk som ivaretar vår rett til personvern.

Nye personvernregler på plass

Etter en overgang på to år, trer nye personvernregler i kraft den 25. mai for hele Europa og 1.juli for Norge og øvrige EØS-land. Dette betyr noen nye rettigheter for både voksne og barn.

– Mye av regelverket er likt som tidligere. Det som kanskje er mest merkbart for de aller fleste av oss, er at man får en del nye rettigheter, og at noen eksisterende rettigheter blir styrket. Et eksempel på det siste er at retten til informasjon om hvordan dine personopplysninger blir behandlet blir styrket. Det stilles krav til at informasjonen skal være lett forståelig og tilpasset målgruppen, sier Lauvset.

Barn og unge er nevnt spesielt ved at tjenester som retter seg mot dem som målgruppe, må utforme sin informasjon på en måte som er lett for barn å forstå.

– Det betyr at de som har lange og kompliserte tekster om vilkår og personvern som er skrevet på en måte der du omtrent må være jurist for å forstå innholdet, nå har en jobb å gjøre for å tilpasse informasjonen til målgruppen sin, sier Lauvset.

En av de nye rettighetene innebærer at dataprogrammer ikke skal bli brukt til å ta automatiske valg på vegne av oss. Et eksempel på dette er hvis en bank skulle ha brukt et dataprogram som automatisk avgjorde hvem som fikk banklån eller ei, eller at NAV brukte en algoritme som avgjorde hvem som skulle føre uføretrygd, eller om en person skulle bli nektet tilgang til landet.

Poenget er at mennesker er bedre i stand til å se nyanser enn det et dataprogram kan, noe som er viktig i avgjørelser som kan ha store konsekvenser for enkeltpersoner. Kun spesielle tilfeller gir unntak fra denne loven.

– De begrensningene som er satt for bruk av automatiserte avgjørelser og profilering kan sies å være spesielt viktig for barn. Opplysninger som registreres om barn og avgjørelser som tas om dem, kan få betydning for hele livsløpet deres. Det er nok også derfor at det i fortalen til forordningen står at barn ikke bør være gjenstand for automatiske avgjørelser i det hele tatt, sier Lauvset.

Skal bli enklere å bytte på apper

En neste rettighet vi er blitt tillagt, er retten til å ta med seg sine personopplysninger fra en tjenesteleverandør til en annen, sier Lauvset. Dette kalles dataportabilitet.

Et eksempel Datatilsynet bruker for å illustrere dette, er tilfellet der man bruker en treningsapp og ønsker å bytte til en ny app. Med retten til dataportabilitet skal man kunne flytte alle eksisterende treningsdata til den nye treningsappen, slik at det blir enklere å bruke flere tjenesteleverandører og apper samtidig, og bytte mellom apper.

Alle må følge dette lovverket uavhengig om de befinner seg innenfor Europa eller ei. Så det skal ikke ha noe å si om apputvikleren er amerikansk eller norsk.

– Det er et overordnet mål med personvernforordningen at reglene som gjelder for personvern og informasjonssikkerhet skal praktiseres likt i hele EU og EØS. De gamle reglene ga et større rom for ulik praktisering i de forskjellige landene, og praksis har også blitt ulik. Dette ønsker EU å gjøre noe med, og derfor er det blitt nye regler. Det er også en vesentlig forskjell at de nye reglene vil gjelde for alle virksomheter som behandler personopplysninger om borgere i EU og EØS, dette uavhengig av om virksomheten er etablert innenfor eller utenfor EU og EØS, sier Lauvset.

Blir «norske» aldersgrenser på sosiale medier

Tretten års aldersgrense har lenge vært vanlig på populære sosiale medier som Snapchat, Instagram og Facebook. Bakgrunnen er at utviklerne holder til i USA og må forholde seg til det amerikanske lovverket. Her er det strenge regler for å hente inn informasjon fra barn som er under tretten år, derav aldersgrensen.

Med de nye personvernreglene, kan hvert land selv fastsette aldersgrenser på sosiale medier lokalt. I Norge kunne det i teorien ha blitt en aldersgrense på seksten år for bruk av sosiale medier.

– Dette var en av de få bestemmelsene der statene selv kunne velge innhold. Norge kunne velge om aldersgrensen skulle gå ved 13, 14, 15 eller 16 år. Da loven var på høring, var høringsinstansene delte i synet på hvilken aldersgrense som burde fastsettes. Advokatforeningen, Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF og Vestfold fylkeskommune, mente at det ikke burde settes en lavere aldergrense enn 16 år. Datatilsynet støttet forslag om 13 år sammen med Redd Barna, Barneombudet, NRK og Medietilsynet, sier Lauvset.

Og Datatilsynets begrunnelse for aldersgrensen, handler blant annet om at andre lover gir barn flere rettigheter i denne alderen.

– Vi i Datatilsynet mener at en aldersgrense på 13 år best ivaretar barnets selvbestemmelsesrett. En slik regel viderefører også dagens praksis på området med barns medbestemmelsesrett i barnelova § 31, barns rett til ytringsfrihet og informasjonstilgang i barnekonvensjonen artikkel 13, og retten til å si sin mening etter konvensjonens artikkel 12. Dette støtter opp om en 13-årsgrense på sosiale medier, sier Lauvset.

Foreldre kan gi sitt samtykke til yngre barn

For barn som er under tretten år, må de foresatte samtykke på vegne av dem dersom de skal få en egen konto på sosiale medier, sier Lauvset.

– Det er viktig å være oppmerksom på at aldersgrensen er satt utfra en tanke om at barn «normalt» har oppnådd en viss modenhet ved 13 år. Samtidig vet vi jo at barn er på veldig ulike stadier også i denne alderen. Det er derfor til syvende og sist opp til de foresatte å sette grensene utfra en vurdering av sitt eget barn. Og da må man tenke over hva barnet forstår og om barnet er i stand til å ivareta sine interesser og rettigheter på nett, sier Lauvset.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com