Tegnefilmer på NRK Super skal øke barns kunnskap om seksuelle overgrep
6. til 8. november hadde NRK Super temadager om «seksuelle overgrep». Her ble det også lansert en rekke animasjonsfilmer om temaet. Gjennom disse vil barn i hele Norge kunne få kunnskap om kropp, grenser, sine rettigheter og seksuelle overgrep, sier regissør Marianne Müller.
Animasjonsserien «Kroppen min eier jeg» skal bidra til at barn ned i seksårsalderen skal forstå det grunnleggende om denne tematikken. Regissør Marianne Müller har sammen med regikollega Trond Jacobsen laget tegnefilmserien med et mål om at flere utsatte barn skal varsle om seksuelle overgrep.
– Mange barn vet ikke hva et overgrep er. De mangler kunnskap om egen kropp, seksualitet og grenser. Hvordan skal de da kunne beskytte seg mot overgrep, eller forstå at de må varsle en trygg voksen hvis de utsettes for noe ulovlig? Vårt mål har hele tiden vært å lage en ikke-skremmende tegnefilmserie som barn skal synes det er interessant å se på, samtidig som de lærer noe viktig. Det tror jeg vi har klart, sier Müller.
Under arbeidet med filmene har de to regissørene i Bivrost Film fått innspill av en høyt kvalifisert faggruppe med spesialkompetanse på barn og seksualitet. Redd Barna har laget en samtaleveileder med utgangspunkt i filmene som skal gjøre det lettere for lærere og foreldre å snakke med barn om temaet.
– Hvis vi skal snakke om seksuelle overgrep med barn, må vi også snakke om seksualitet. Det har vært viktig for oss hele veien å ivareta barns naturlige og positive forhold til egen kropp i serien, slik at selve seksualiteten ikke svartmales.
– I første episode forteller vi om seksualitet og grenser fra barnas ståsted og på deres premisser. Derfor velger vi å ikke ha forplantingsfokus eller samleie med i serien, fordi dette ikke er vesentlig i det vi ønsker å fremme. I stedet har vi caser som forklarer at de er beskyttet av Norges lover og bestemmer over sin egen kropp. Noen barn tror at voksne bestemmer alt, og at dette også gjelder over kroppen deres. Men dette ønsker vi å formidle til barn at ikke er tilfellet, sier Müller.
Animasjonsserien består av fire korte episoder. Disse ble lansert på NRK Super 6.-8. november.
– Faggruppa har gitt oss uvurderlige innspill, både på manus og filmene. Denne tematikken er ganske komplisert, og når man skal henvende seg mot barn er det viktig å klare å gjøre det kompliserte enkelt, uten at det blir feil, sier Müller.
Selv om de ikke har hatt en egen foreldregruppe som har gitt innspill på temaet, så legger Müller til at mange som har jobbet med prosjektet også er foreldre.
– Vi har også brukt vår foreldreerfaring når vi har vurdert hvordan budskapet vårt vil bli oppfattet av barn som ser på filmene. For eksempel, så har min sønn på ni år sett filmene. Han synes det var litt flaut, og samtidig ganske interessant. Han vil gjerne se filmene flere ganger. Og nettopp det har vært et mål for oss når vi har laget filmene, at barn skal ønske å se dem flere ganger. Filmene er en kombinasjon av informasjon og historiefortellinger og skal ikke være skremmende å se for barn. Vi har testet ut filmene på en 2. klasse ved Byskogen skole i Tønsberg. De likte filmene veldig godt, og lærer Bjørn Baumann fortalte at dette gjør jobben som lærer veldig mye lettere når de skal formidle temaet, sier Müller.
Ønsker å øke kunnskapen om seksuelle overgrep
Målet med animasjonsfilmene er å øke kunnskapen om seksuelle overgrep, sier Müller. Og legger til at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har vært med på å finansiere filmene.
– Redd Barna har laget et undervisningsopplegg knyttet opp mot filmene som kan brukes av lærere og barnehagepedagoger. Primærmålgruppen er seks til åtte år, men vi mener prosjektet også er godt egnet for barn som er litt over eller under denne aldersgruppen. At barn skal få kunnskap om seksualitet, grenser og seksuelle overgrep er et kompetansemål i skolen, men undervisning om seksuelle overgrep får i praksis de fleste først i sjette klasse. Det er altfor sent. En ny undersøkelse viser at for barn som utsettes for gjentagende overgrep, starter overgrepene ofte før barn er fylt syv år. Derfor bør alle barn få kunnskap om dette tidlig, sier Müller.
– Å snakke om dette med barn trenger ikke å være så vanskelig som mange frykter. Yngre barn har ofte et naturlig forhold til kropp, og de har ikke de samme ubehagelige referansene som vi voksne har til seksuelle overgrep, presiserer Müller.
Voksne overgripere er ofte flinke til å manipulere barn, og barnet opplever dem allikevel som gode omsorgspersoner, sier Müller. Over halvparten av barn som utsettes for gjentagende overgrep, har opplevd å ha seksuelle følelser. Dette gir ofte veldig komplekse og vanskelige følelser.
– Mange føler stor skam. Barn som utsettes for overgrep reagerer ulikt. Noen barn blir redde og sier ifra til en voksen med en gang, andre blir stille og tør ikke gjøre noe, og noen synes at det er spennende eller litt godt. En betydelig andel av ofrene tror at det er deres skyld at overgrepene skjer. Det er viktig å presisere for barn at uansett hva barn gjør eller føler i møte med en overgriper, så er det aldri barns skyld. Det er den voksne som gjør noe galt, ikke barnet, sier Müller.
Nettovergrep vil ikke være et emne i filmserien da målgruppen i hovedsak er barn som ikke ennå bruker åpne sosiale medier, sier Müller. Men regissøren legger til at de håper å kunne lage filmer for eldre barn en gang i fremtiden, der de vil gå mer i dybden på blant annet nettovergrep.
Vil at barn skal varsle
Målet med filmserien «Kroppen min eier jeg», er å vise barn at overgrep aldri er deres skyld, og at det er viktig at barn varsler en voksen de stoler på hvis de utsettes for noe ulovlig, sier Müller.
– Historiene i de fire filmene belyser tematikken fra ulike vinkler. Og jeg anbefaler derfor at barn ser alle filmene. På grunn av at skyldfølelse er en av hovedgrunnene til at barn ikke varsler, har det vært viktig å vise at barn aldri har skyld når slike ting skjer med dem. Etter barna har sett filmene, kan det være fint om voksne snakker med dem om hva de har sett og lært, og reflektere sammen med dem over det som skjer i filmene, sier Müller.
– En annen viktig grunn til at barn ikke varsler, er redselen for ikke å bli trodd. De vet ikke at vi voksne vet at slike ting skjer med barn. Derfor bør foreldre si ifra til barna sine at de vet at seksuelle overgrep skjer med noen barn. Si til barnet ditt at hvis dette noen gang skulle skje deg, så er jeg her for å hjelpe deg. Si ifra til meg, sier Müller.
Regissøren har forståelse for at foreldre kan ønske å skåne barna sine for informasjon om seksuelle overgrep. Samtidig mener Müller at problematikken er så omfattende og viktig, at kunnskap og informasjon bør gå ut til alle.
Regissøren oppfordrer foreldre til å tipse sin egen nærskole og barnehage om å bruke disse filmene i undervisning, sammen med Redd Barnas veiledningshefte. Filmene og veilederen vil ligge tilgjengelig på Redd Barnas nettsider fra 6. november.