Vil ha ny definisjon av mobbing

Ingrid Lund har forsket mye på mobbing i barnehage og skole, og mener at mobbing handler om sosiale prosesser på avveie, noe som kan inkludere interaksjon både i det virkelige liv og på nett.

– Det har i lang tid vært fokus på individuelle egenskaper hos de involverte i en mobbesituasjon. Man bruker gjerne formuleringer som barns aggresjon, behov for makt, utfordringer ved oppførsel og andre beskrivelser.

Hun mener en slik forståelse av mobbing kan føre til negativ definering av barn, og at de tiltak som settes inn er preget av dette.

– Det er ingen barn som er aggressive. De viser en atferd som vi tolker som aggressiv. Jeg mener det er nødvendig med en ny definisjon av mobbing der vi flytter fokus fra det individuelle perspektivet på barn som er involvert i mobbing, til mobbing som kompliserte og sammensatte sosiale prosesser.

Med bakgrunn i dette har Ingrid Lund og hennes kollegaer presentert følgende definisjon av mobbing:

Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning. 
  (Lund, Helgeland, Kovac, 2017 (in press))

En stadig debatt

Universitetslektor Tove Flack ved Nasjonalt Senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger kan bekrefte at det foregår en stadig debatt om mobbebegrepet. Hennes beskrivelse av mobbing har et litt annet fokus enn Lund.

– Vi kaller det mobbing når en person blir plaget av andre over tid og vedkommende vanskelig kan komme seg ut av situasjonen ved egen hjelp. Forskning fra mange land viser at dette er en situasjon som mange barn, unge og voksne er i.

– Man kan bli mobbet på ulike måter. Det kan være fysiske metoder som slag og spark, eller psykiske måter som å ødelegge noens rykte ved å snakke negativt til og om en person. Negative blikk og bruk av tegn er andre måter å krenke noen på. Mobbing kan også skje på nettet i ulike former, ved stygg omtale, neglisjering eller ved å legge ut ufordelaktige bilder, og så videre, forteller Flack.

Når det gjelder definisjonen av mobbing, så er universitetslektoren svært skeptisk til å gjøre en endring.

– Dersom vi lar være å beskrive den ujevne maktbalansen mellom den som blir mobbet og de som mobber, da tåkelegger vi fenomenet. Tar vi vekk at dette dreier seg om mennesker som utsettes for krenkelser jevnlig over tid, så gripes ikke det fulle alvoret i situasjonen for de som blir utsatt.

Flack mener vi ikke kommer unna at mobbingen er et nedbrytende og aggressivt fenomen.

– Vi må kalle fenomenet noe for å kunne snakke om det, se det og stoppe det når det skjer. Da trenger vi en begrepsbruk som favner slike situasjoner presist.

– Man kan godt snakke om pådrivere for mobbing istedenfor å snakke om mobbere. Man kan snakke om de som er ofre for mobbing istedenfor å snakke om mobbeofre. Vi kan snakke om støttespillere, tilskuere og ikke-involverte. Da beholder man begrepet uten å knytte ordet mobbing direkte opp mot enkeltpersonene. Det vil også understreke at mobbing er et gruppefenomen der mange tar del i større eller mindre grad, sier Flack.

Hun mener imidlertid at det er svært viktig at vi forstår enkeltpersoners roller og motiver i en mobbeprosess, slik at man kan gi tilpasset støtte til den enkelte så vel som å jobbe med normer og holdninger i grupper.

Særegent for nettmobbing

Men hvordan passer den nye definisjonen av mobbing inn i forhold til nettmobbing? Professor Ingrid Lund mener nettmobbing inkluderes på en hensiktsmessig måte.

– Nettmobbing som annen mobbing øker utenforskap, og dermed også opplevelsen av tilhørighet og det å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet.

Samtidig fremhever både Lund og Flack at det finnes flere faktorer som er særegent og kjennetegnende for nettmobbing.

– Det som særpreger mobbing på nettet er at personen som blir utsatt ikke er tilstede. Når man ikke ser en reaksjon kan barrierene for å krenke andre bli mindre, sier Tove Flack.

– Svært mange av de som blir utsatt for mobbing på nett blir også utsatt for mobbing ansikt til ansikt. Sagt på en annen måte, personer som blir utsatt for mobbing blir gjerne utsatt for ulike former for mobbing, der noe blir levert ansikt til ansikt og noe via nett.

Et særfenomen som bare gjelder på nettet, er mobbing av kjente personer, som for eksempel politikere og bloggere.

– Motivene for å plage fremmede på nettet kan i større grad være et utløp for egen aggresjon enn mobbing ansikt til ansikt, der mobbingen ofte er motivert av et ønske om å oppnå en posisjon i gruppen man tilhører, forteller Flack.

Kan gi større angst

En studie gjennomført ved Læringsmiljøsenteret i Stavanger i 2015, viser at nettmobbing i noen tilfeller kan gi større angstsymptomer enn ved tradisjonell mobbing.

– Dette med anonymitet kan føre til mer engstelse hos offeret. Barnet vet ikke alltid hvem mobberen er. Ved tradisjonell mobbing har man et konkret ansikt å forholde seg til, sier Ida Risanger Sjursjø, stipendiat ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

– På internett er det dessuten muligheter for å nå et større publikum. Dermed er det vanskelig for offeret å vite hvor mange som har sett plagingen. Dette gir en opplevelse av mangel på kontroll. Blir man mobbet tradisjonelt vet man hvem som er tilstede. På nettet øker usikkerheten, noe som kan føre til større angst.

I tillegg spiller dette med uforutsigbarhet og uvisshet om når mobbingen vil skje inn.

– På en del sosiale medier, som for eksempel Snapchat, kan man se med en gang noen begynner å skrive til deg. Så da sitter man bare og venter for å se hva vedkommende vil si. Tradisjonell mobbing skjer gjerne på en kontrollert, fysisk arena, som på SFO eller skolen. Dette gir i det minste en grad av forutsigbarhet. På nett kan det skje når som helst, til og med når du sover. Ungdommer flest har jo mobilen med seg hele tiden, sier Sjursø.

Alle barn vil samarbeide

De grunnleggende mekanismene i all mobbing er imidlertid de samme, og professor Ingrid Lund er opptatt av å utfordre den etablerte grunnforståelsen av mobbing i samfunnet.

– Jeg har vært involvert i forskningsprosjekter der vi har gjennomført intervjuer med foreldre og ansatte i barnehager. Resultatene herfra viser at en liten gruppe sier at de som blir mobbet fortjener å bli mobbet. Prosentandelen er liten, men det er likevel en holdning vi ikke ønsker knyttet til enkelte barn. Da legger man egenskaper til barn, og man bærer med seg en forståelse av den sosiale situasjonen som kan hindre samarbeid og tiltak mot mobbingen. Dette er det motsatte av å tenke at alle barn vil samarbeide, men noen trenger mer støtte og veiledning enn andre når det går galt i lek og samspill med andre.

– I en mobbesituasjon er det foreldre på begge sider, og det er lett at det oppstår en konflikt. Man må ha fokus på de sosiale prosessene mellom barna, og hvordan man skal få dem på sporet igjen. Ingen barn er dumme eller slemme. De får det bare ikke til, og noen strever mer enn andre.

Handler om holdninger

Lund understreker at vi aldri har hatt så mye kunnskap, kurs og programmer mot mobbing, både nasjonalt og internasjonalt.

– Vi vet hva mobbing er. Men det kommer noe før kunnskapen. Og det er holdninger. Holdninger til barn, til barns atferd og til ens egen rolle i møtet med barn og unge. Det er ikke nødvendigvis den med høyest utdanning som skaper de beste resultatene. Det kan like gjerne være en assistent som støtter et barn på en glitrende måte. Dette har med den enkeltes grunnleggende forståelse av individ og sosiale prosesser å gjøre.

I denne sammenheng er relasjonen mellom barn og voksne avgjørende.

– Barn trenger en grunnleggende trygghet om at når de sier fra, så skjer det noe. Dette gir voksne et viktig ansvar ovenfor alle barn man er i kontakt med, altså hvilken holdning man har som foreldre, som nabo, som lærer, assistent og så videre. Dersom barna har tillit til de voksne, så er det mye lettere for dem å henvende seg til en voksen dersom de opplever noe vanskelig, sier Lund.

Hvorfor mobber barn?

Et annet aspekt det er viktig å ha kjennskap til er de sentrale drivkreftene bak mobbing. Hvorfor mobber barn og unge? For å gi svar på dette trekker Tove Flack frem at mobbing er nært knyttet til status og makt.

– De mest aktive pådriverne i en mobbesituasjon er ofte personer som ønsker å være ledere eller er ledere i gruppen eller klassen. Skal noen bli kalt populære må andre være upopulære. Ved å rangere mennesker gjennom ord og handlinger etablerer rollen «populær» seg. For å etablere hierarkiet skapes taperne gjennom å bli omtalt og tiltalt på en negativ måte. De blir mobbet.

– En konkurrent til lederposisjonen kan også lett bli utsatt for mobbing. Hvis lederen setter ut negative rykter eller lignende om personen, slik at andre tar avstand fra vedkommende, vil ikke hun eller han lenger være en trussel. Dessuten, barn i mindre ledende roller har også sine motiver for å delta i mobbeprosessen. Ved å baksnakke og utestenge kan man sikre sin egen godkjenning hos negative populære ledere. Når man allerede har en dårlig posisjon i hierarkiet kan man prøve å forhindre at man selv havner utenfor fellesskapet ved å støtte negative pådrivere. Disse sosiale prosessene foregår over tid og involverer mange, derfor er mobbing et gruppefenomen, sier Flack.

Universitetslektoren forteller videre at mobbing også kan være motivert av andre grunner.

– Noen barn og unge, spesielt de som fysisk plager andre, er ofte ikke blant de populære lederne. Tvert imot kan dette være personer som selv ikke får innpass i gruppen og som derfor forsøker å hevde seg overfor de som er fysisk svakere. Motivet for slik plaging kan delvis være følelsesdrevet. Det gir en følelse av å være i kontroll, og det gir en følelse av å ha makt når man truer noen slik at de blir redde, får dem til å gråte eller viser at man har styrke til fysisk å holde dem i bakken.

– Samtidig føler disse barna seg ofte maktesløse selv og i møte med klassen eller gruppen som tar avstand fra dem. Disse barna får en dobbeltrolle, der de er både offer og pådrivere for mobbing, sier Flack.

Helsemessige konsekvenser

Det er godt dokumentert at det å bli utsatt for mobbing kan få helsemessige konsekvenser.

– Vi mennesker trenger å føle oss verdifulle i møte med andre. Vi trenger positive tilbakemeldinger på den vi er og det vi står for. Konsekvensene av å være utsatt for mobbing er at man blir isolert sosialt og at man stadig mottar tilbakemeldinger på at man ikke duger i andres øyne, sier Tove Flack.

– Dette kan gi store følelsesmessige og sosiale vansker, spesielt når man blir mobbet over tid. Ensomhet, depresjon og sosial angst er vanlige følger. Spiseforstyrrelser

og selvskading kan ha årsak i mobbing. En del får posttraumatiske lidelser, der spesielle situasjoner fremkaller minner fra tidligere mobbesituasjoner som utløser angst. At noen også velger å ta sitt eget liv viser hvor alvorlig mobbing er. Derfor må vi jobbe kontinuerlig for å forbedre våre tiltak for å forebygge, avdekke og stoppe mobbing, avslutter universitetslektoren.