Foto: Shutterstock.com

– Voksne må skjerpe seg på nett!

Når jeg ser hvordan en del voksne opptrer på internett, for eksempel når de kommenterer blogger, som gjerne er lest av mange ungdommer, da tenker jeg at mange av disse voksne er elendige rollemodeller, sier høyskolelektor og foredragsholder, Ingrid Grimsmo Jørgensen.

Foto: Høgskolen i Innlandet
Ingrid Grimsmo Jørgensen, høyskolelektor og foredragsholder ved Høgskolen i Innlandet. (Foto: Høgskolen i Innlandet)

Funn fra Ungdata viser at barnas aller fremste rollemodeller er foreldrene, forteller Grimsmo Jørgensen. Hun sier at denne betydningen er like stor gjennom hele livet. At venner trer frem som viktigst i tenårene, det er en myte. Nyere forskning viser nemlig at foreldrene er viktigst som rollemodeller, også i denne fasen.

– Det er de vi ser opp til, det er de vi imiterer og det er de vi lærer atferd av. Av foreldrene våre lærer vi hvordan å håndtere konflikter, hvordan samspille og hvordan kommunisere med og om andre mennesker. Barn sitter med spissede ører og ser opp til foreldrene sine. Foreldrene er nemlig de store heltene i barnas liv.

Foredragsholderen sier at det er blitt underkommunisert lenge hvor viktig hjemmet er som læringsarena. Hun forteller at vi i dag vet at relasjonen mellom foreldre og barn er en av de viktigste i barnas liv, og langt viktigere enn alle andre relasjoner barn har.

Digital kompetanse eller klokskap?

Barn er digitalt kompetente og ofte i større grad enn foreldregenerasjonen, mener Grimsmo Jørgensen. Hun forteller at barna både kan mer om det praktiske samtidig som de er mer oppdatert på det nye. Derfor finner man barna på de ferskeste appene og de kan manøvrere seg kjapt på nett, både på mobil og PC. Foreldre derimot, blir gjerne stående på sidelinjen med en opplevelse av at de ikke klarer å henge med.

Dette kaller man en digital generasjonskløft mellom foreldre og barn, ifølge høyskolelektoren. Men fra det som er positivt, så må det utfordrende også nevnes. Grimsmo Jørgensen mener nemlig at det som det gjerne skorter på hos barn, er det man kan kalle digital klokskap eller digital dømmekraft. Og hvem skal barna lære dette av, spør hun?

Skolen har tatt et visst ansvar for å undervise når det gjelder det digitale, ifølge foredragsholderen. Dette dreier seg ofte om å lære å skrive tekster på PC, være kritisk til kilder, fylle ut Excel-ark og Word-dokument. Men dessverre stopper det ofte opp her, sier Grimsmo Jørgensen.

– Man ser sjelden at skolen dekker emner som handler om hvordan barna skal opptre i sosiale medier. Skolen tar heller ikke for seg dette med å lage sikre passord, hva som er straffbar oppførsel på nett og hva som er greit og ikke greit i forhold til oppførsel mot andre. Er man over 15 år, så kan jo politiet straffeforfølge ungdom for det de gjør på nett. Når vi nevner dette på foredrag for ungdom, så blir mange svært overrasket når de hører om saker hvor tenåringer er blitt bøtelagt fordi de har kalt noen ei hore på nett.

Voksne må skjerpe seg

Når jeg ser hvordan en del voksne opptrer på internett, for eksempel når de kommenterer blogger, som gjerne er lest av mange ungdommer, da tenker jeg at mange av disse voksne er elendige rollemodeller, sier Grimsmo Jørgensen. Hun sier at mange voksne snakker om andre og kommenterer dem på en nedverdigende måte.

– Vi voksne er ikke alltid klar over at barn og unge også deltar på samme digitale arena som oss, og de ser og hører alt vi gjør. Det virker som om foreldregenerasjonen i dag tenker at når barna lagt seg, da kan de gjøre det de vil. Men nettet lever evig, og barn og unge ferdes overalt der voksne er.

Gode rollemodeller er viktig, men barna må også utvikle gode sosiale ferdigheter som de tar med ut på nettet, mener høyskolelektoren. Hun sier at barn og unge må forstå mennesker som de kommuniserer med og ikke minst konsekvenser av egne handlinger. Dette innebærer å begripe at kommunikasjon på internett er annerledes enn i et fysisk møte, ansikt til ansikt.

– I det fysiske rommet kan man se den andres reaksjoner og følelser, det kan man ikke gjøre på samme måte på sosiale medier. Så foreldre har en stor rolle i det å forebygge at egne barn mobber. En ting er å verne om sine egne fra å bli mulige ofre, men man må ha et videre perspektiv og vi vet at totalsummen er stor av barn som behandler andre dårlig på internett.

Grimsmo Jørgensen oppfordrer foreldre til å tillate seg å tenke at også deres barn kan krenke andre på nett. Hun sier at man på dette feltet må tåle steget ned fra pidestallen, og tenke at man ikke bare skal beskytte eget barn, men også veilede dem til ikke å krenke og mobbe andre. Så må vi også lære barn til å være i stand til å håndtere mobbesituasjonen når den først oppstår.

Filteret i hodet er bedre enn filteret på maskinen

Nå finnes det jo stadig utvikling i teknologien for å gjøre den mer barnevennlig, forklarer Grimsmo Jørgensen. Hun sier at det for eksempel finnes filtre som begrenser søk på YouTube og søkemotorer. Sånn sett tenker kanskje produsentene at de lager en slags lekegrind for barn. Men hva skjer når barna når en viss alder og skal over på ordinær programbruk?

– Å lage barnevennlige iPader løser ikke alt. Hovedmomentet er at barn må lære å oppføre seg ordentlig mot andre. Dette handler om å få sosiale ferdigheter. Dette er viktig både i hjemmet og i skolen. Dessverre er den sosiale læringen i skolen nesten borte. I stedet ligger alt fokuset på regning og lesing. Men det å satse på sosial læring og det å behandle hverandre på en ordentlig måte, det vil smitte over på alle arenaer som barn er på.

Avslutningsvis oppfordrer Jørgen de voksne til å hive seg på. Hun sier at barn og unge trenger voksne som undringspartnere for det som skjer på nett. Foreldre må hjelpe barna til å få varselflagg før de publiserer ting. De må stille seg selv spørsmål som: Har jeg spurt om tillatelse til å publisere dette på internett? Hvordan vil mottakeren reagere på dette jeg skriver? Er det lurt å publisere dette om meg selv? Internett er jo så impulsivt.