Foto: Colourbox

Slik går du frem om barna blir mobbet på nett

Her kan du få gode råd fra ekspert på området, mobbeombud Bodil J. Houg. Les mer om hvordan foreldre og skole skal gå frem når barn opplever mobbing.

Foto: Buskerud fylkeskommune
Bodil J. Houg, mobbeombud i Buskerud. (Foto: Buskerud fylkeskommune)

– Det å si ifra er veldig viktig, si ifra til skole eller andre foreldre. Ikke bær på hendelser i stillhet. Noen opplever skam knyttet til det at barna bli mobbet. Andre får en opplevelse av at det ikke nytter å si ifra. Samtidig, er det et stort flertall som erfarer at det hjelper, sier Houg.

Skal man begynne med å ta kontakt med foreldrene til mobberen?

– Nei, ta kontakt med skolen, de skal ha nødvendig kunnskap for å håndtere situasjonen på en god måte, sier Houg.

Det finnes også en del tekniske grep som man kan gjøre for å håndtere mobbingen. Blant annet, så oppfordrer Haug til å blokkere brukere på sosiale medier. I tillegg, så bør man si ifra til de som driver nettstedet eller det sosiale mediet. De er avhengig av informasjon fra brukerne, for å bli bevisst om at tjenesten blir brukt til mobbing. Det er også lurt å ta skjermbilde av det som er blitt skrevet eller lagt ut, for å lagre som bevis til ettertid.

Når det er gjort, anbefaler mobbeombudet at man oppsøker videre hjelp. Man kan henvende seg til skolen, mobbeombud, PPT og eventuelt anmelde saken til politiet.

Men hva tenker du om foreldre som erfarer at det ikke nytter å anmelde saker til politiet, fordi politiet ikke har kapasitet til å håndtere individuelle mobbesaker?

– Det hender jo at slike saker blir henlagt. Men det er fortsatt like viktig å si ifra, også til politiet. I det minste blir mobbetilfeller registrert. Hvis ingen melder ifra, så blir fenomenet usynliggjort, også for politiets del. Å tro at slike ting bare ordner seg av seg selv, det er neppe en god tankegang, fordi problemet går ikke bare bort, sier Houg.

Når er det egentlig mobbing?

Utdanningsdirektoratet arbeider ut ifra en definisjon som blant annet mobbeforskeren Dan Olweus har kommet frem til, sier Houg. Tradisjonell mobbing defineres ut ifra tre kriterier. Det må være:

  • Negative handlinger
  • Gjentakelse over tid
  • En ubalanse i styrkeforhold mellom partene

Men hvordan ser dette ut på nett?

– Her legger man til enda to dimensjoner. Man vet for eksempel ikke helt hvilket publikum som blir nådd når det mobbes på nett. I tillegg, så kan gjentakelse over tid, virke annerledes ved digital mobbing. For eksempel, om noen legger ut et bilde av noen, så er dette en engangshandling. Samtidig, så sprer ting seg av seg selv på nett. Et bilde som er blitt lagt ut en gang, kan også dukke opp igjen senere en gang, sier Houg.

Når det gjelder konkrete eksempler på hva mobbing er, så nevner Houg det å legge ut en nedsettende mening eller beskrivelse av noen. Ved andre tilfeller, kan det være noen som stiller anonyme spørsmål som er krenkende, for eksempel, «hvem er den styggeste i klassen?» Mangel på likes er også en form for «skjult mobbing».

Hva er egentlig skjult mobbing?

– Man skiller mellom skjult og direkte mobbing. Det handler altså om indirekte måter å henvende seg på, at man unnlater å si hei til noen, blikk, ikke inkluderer, at en person ikke får invitasjoner. Skjult mobbing er langt mer usynlig enn direkte mobbing, men like tydelig for den som opplever det, sier Houg.

Hva er årsaken til at mobbere plager andre?

– Det handler om at de forsøker å befeste sin egen situasjon gjennom å krenke andre, sier Houg.

Ha en god oppførsel selv

Uten at offeret på noen måte skal pålegges et ansvar eller skyld for at de blir mobbet, så finnes det allikevel noen råd for å ivareta seg selv, sier mobbeombudet.

– Vær obs på å selv ha en redelig oppførsel. Hvis du tråkker over andres grenser, kan det godt være at andre reagerer. Aldri si ja til å bli venner med fremmede på nett. En del voksne menn later som om de er ungdommer, så man skal være bevisst på hvem man snakker med på internett. Bruk heller lukkede grupper og ikke godta fremmede. Da blir man mer beskyttet mot overgrep på nett, sier Houg.

Foreldre må ta ansvar for at barna ikke mobber andre

Det er viktig å begynne å snakke om nettvett tidlig, sier Houg. Allerede i andre klasse, bør samtalen være i gang. Da bør foreldre prate om hvordan man skal oppføre seg på nett, hvordan man skal være mot andre, og gi eksempler på negativ oppførsel.

– Dessverre så viser deg seg at foreldre er mindre interesserte i barnas digitale liv, jo eldre barna blir. Men det er viktig å være med hele veien og foreldre har et ansvar, også strafferettslig, helt til barna blir 18 år. Så må vi voksne huske å være gode eksempler for barna våre. Det er nok av voksne som gjør dumme ting på nett, sier Houg.

Hva er skolens rolle oppi alt dette?

– Skolen har et ansvar for å bygge elevenes digitale ferdigheter. Så dette må opp på agendaen tidlig. Starter man først på sjette trinn, så er det for seint. Det er også viktig å inkludere foreldrene, sier Houg.
Digital mobbing som skjer på fritiden, brer seg også innover i skolehverdagen. Derfor kan ikke skolen unnlate sitt ansvar, selv om det skjer utenfor skoletiden, sier Houg. Dessuten, så er skolen nettopp en god arena for å møtes og finne gode løsninger.

Første gang på sosiale medier

Har du noen tips til foreldre som skal støtte barna på sosiale medier?

– Jeg liker å sammenligne aldersgrenser og sosiale medier med et diskotek. La oss presisere at dette er et tungt sjekkested der voksne vanker. Så slippes en rekke elleve år gamle jenter inn på dette utestedet. De danser og har det kjempegøy, men det er mye av kommunikasjonen rundt seg som de ikke forstår. For eksempel, med mennesker som har dårlige intensjoner, enten dette er voksne eller jevnaldrende. Er det da greit å tenkte at barna klarer seg på egenhånd på et slikt sted, sent på midnatt? Man gjør jo ikke det i det virkelige liv.

– Selv om foreldre kan føle seg avleggs og at de har lite å bidra med, så kan de støtte opp barna, nettopp fordi de vet en del om denne typen negative kommunikasjon som eksisterer folk imellom. Ikke minst, at det finnes mennesker som har dårlige intensjoner, sier Houg.

Mobbeombudet viser til forskning der 60% av alle niåringer, er på Snapchat. Dette til tross for en 13-årsgrense for å opprette bruker. Samtidig, påpeker Houg, at det i det fleste tilfeller går greit, barna klarer seg stort sett bra.

– Men vi voksne må være tilstede i barnas digitale liv. Selv om vi ikke er eksperter på det digitale, så vet vi en del om konsekvenser når ting først går galt, det vet ikke barna nok om selv, sier Houg.

Bodil J. Houg ble landets aller første mobbeombud da stillingen ble opprettet i Buskerud i 2012. I dag finner man også mobbeombud i Hordaland, Østfold og Nordland fylker. Mobbeombudet har blant annet som oppgave å:

  • ivareta elevens rett til et trygt og godt skolemiljø
  • kunnskapsformidling og informasjon om elevenes rettigheter til et godt psykososialt miljø, jfr Opplæringslovens §9a
  • ha fokus på ledelse i skolene og veiledning av dette arbeidet
  • være en døråpner til hjelpetjenester, og veilede til prosedyrer og saksgang
  • vise til gode forebyggende tiltak
  • være oppdatert på aktuell forskning, og bidra til at kunnskapen gjøres kjent
  • avgi en melding årlig om ombudets virksomhet til fylkestinget i Buskerud

(Hentet fra nettsidene til Buskeruds fylkeskommune)