Sosiale medier påvirker kroppsbildet

Bruken av sosiale medier øker hvert år blant barn og ungdom verden over. Som foreldre er vi opptatt av hva det medfører av positive og negative konsekvenser, og om det har noen betydning for synet på egen kropp.

Hvor viktig er mediebruk for kroppsbilde?

En nypublisert psykologistudie fra Sveits har undersøkt hvorvidt det finnes en sammenheng mellom tiden man bruker på sosiale medier, tilgang på internett, kroppsbilde (beskrevet her som overvåkning av egen kropp), misnøye over egen kropp og om det er forskjell på gutter og jenter innen de nevnte variablene.

Studien var en såkalt longitudinell studie, som betyr at man har fulgt en gruppe personer over lengre tid, og man har hatt kontakt med dem flere ganger underveis. Målet er å spore utvikling og/eller endring over tid. I denne studien var det 142 elever fra fire ulike offentlige ungdomsskoler som deltok. De var gjennomsnittlig tolv til 13 år gamle, og det var 99 jenter og 43 gutter med i utvalget.

Elevene som fikk samtykke fra foreldre til å være med i studien svarte på spørreskjema om blant annet hvor mye tid de bruker på sosiale medier. Instagram, Facebook og Twitter utpekte seg som de mest brukte. Deltakerne fylte ut en sjekkliste for hva de poster på sosiale medier, om det er eksempelvis selfier av egen kropp, selfier med bare ansikt, bilder av seg selv, bilder av seg selv med andre, om de ber andre rangere seg selv eller bilder av seg selv, og så videre. I tillegg svarte deltakerne på spørsmål om eget kroppsbilde, misnøye over kroppen, kroppsfokus, om de sammenligner seg mye med andre, med mer. Det ble også undersøkt om noen ungdommer hadde større risiko enn andre for negativt kroppsbilde ved mye bruk av sosiale medier, for eksempel som følge av at de i større grad søker anerkjennelse fra andre rundt seg. Det ble brukt ulike anerkjente verktøy for å måle de aktuelle variablene man ville undersøke.

En av hypotesene var at man forventet å finne forskjeller mellom jenter og gutter, og at jenter hadde høyere nivåer av misnøye over egen kropp og hvor opptatt de var av kroppen. Videre forventet man å finne at personer med høy grad av tilpasning til omgivelsene og opptatthet av passende atferd ville moderere forholdet mellom bruk av sosiale medier, kroppsfokus og kroppsbilde.

Begrepet som måles er self-monitoring, det ligner selvregulering, men omfatter en del mer. Høy grad av self-monitoring betyr at man tilpasser seg omgivelsene, fordi man vil oppføre seg sømmelig. Man studerer gjerne andre for å finne ut hvordan man bør oppføre seg. På den annen side har gjerne de med lav grad av self-monitoring ikke forutsetningen til å se hva som er passende atferd, dermed handler de mer ensidig utfra indre disposisjoner.

Mer fokus på egen kropp blant de yngste

Resultatene av studien viste at elevene brukte sosiale medier gjennomsnittlig fire til seks timer per uke. Videre indikerte hyppig bruk av sosiale medier høyere nivåer av misnøye over egen kropp og atferd der man fokuserer på eget ytre. Studien viste også at det var mer fokus på egen kropp blant de yngste ungdommene.

Der var ingen forskjeller mellom ulike etniske grupper i hverken bruk av sosiale medier, self-monitoring, misnøye over egen kropp, kroppsfokus eller atferd der man fokuserer på eget ytre. Når det gjaldt kjønnsforskjeller, fant man heller ikke noen forskjell i hyppighet av sosial mediebruk, self-monitoring, kroppsmisnøye og kroppsfokus. Men man fant en signifikant forskjell som indikerte at jentene hadde mer atferd der de fokuserer på eget ytre (beskrevet i studien som selv-objektifisering).

Interessant er det å se at studien indikerer at nivå av self-monitoring modererer hvordan sosiale medier er relatert til kroppsbilde. Når det gjelder misnøye over egen kropp, antok man å finne en forskjell mellom gutter og jenter, men det gjorde man ikke. Artikkelforfatteren peker på at her burde man undersøke videre om ulik atferd på sosiale medier kan si oss noe om kroppsbilde hos gutter og jenter.

Artikkelforfatteren peker på at studien ikke fanger opp alle nyanser og kompleksitet ved bruk av sosiale medier, for eksempel ulike måter å bruke sosiale medier på. Denne studien undersøker bare en type aktiv bruk av sosiale medier, og ikke for eksempel passiv bruk.

Personer som slo ut på høy grad av self-monitoring, hadde også høyere nivå av misnøye over egen kropp, jo mer tid de brukte på sosiale medier. Dette hadde sammenheng med deres søken etter anerkjennelse fra andre og dertil kjente de seg verre ved mer bruk av sosiale medier. Det blir snakk om en sårbarhet i forhold til kulturens standard for hva som er bra. Men dette har også sammenheng med at de med høy grad av self-monitoring i tidlig ungdom begynner å sammenligne seg med idealene i samfunnet, og prøver å justere seg etter det. Problemet er bare at disse idealene vil være vanskelige for de fleste av oss å leve opp til. Et forsøk på å etterligne samfunnets kroppsidealer kan ifølge artikkelforfatteren medføre misnøye over egen kropp.

Salomon, Ilyssa P., «The Selfie Generation: Examining the Relationship Between Social Media Use and Early Adolescent Body Image» (2017). Theses and Dissertations-Psychology. 112.

Sjøberg, Guro Hoel., «En empirisk undersøkelse av self-monitoring i Norge og Kina» (2013) Master Thesis. NTNU.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com