Ny forskning: Sosiale medier kobles som mulig årsak til depresjon og angst blant unge
En ny forskningsrapport viser økning i depresjon og angst blant norske tenåringer. Sosiale medier nevnes som en av flere mulige årsaker til utviklingen.
En ny forskningsrapport viser økning i depresjon og angst blant norske tenåringer. Sosiale medier nevnes som en av flere mulige årsaker til utviklingen.
Nesten halvparten av norske jenter 10 - 17 år ønsker et mer positivt syn på egen kropp ifølge en undersøkelse utført av Syno på oppdrag fra Dove. Over 4 av 10 jenter over 14 år sier også at de føler seg mindre vakre etter å ha sett bilder av venner på sosiale medier. Jenter blir mer selvkritiske med alderen.
Mange følger influensere på sosiale medier. I omløp finner man blant annet tips som kan være helsefarlige eller ren markedsføring, sier Oda Marie Skancke fra Faktisk.no.
WEBINAR 19. mai: Vi viser hvordan du gjør Zoomerang og Tiktok tryggere for barna med foreldreinnstillinger i appen og algoritmegrep. Webinaret varer en time. Påmelding
Reklamebilder med fotomodeller som er blitt retusjert, må fra 1. juli 2022 merkes med et varsel for å redusere kroppspress blant barn og unge. Men noe retusjering vil bli lovlig uten krav om varselsmerke.
Vi ville teste hvor godt Instagram tilrettela for tenåringer. Det tok ikke lang tid før vi ble bombardert med pornolenker, reklame og kroppsfiksert innhold.
Mange barn får sitt første møte med porno før 13-årsalder. Det kan påvirke selvbilde og syn på seksualitet negativt, mener medforfatter av boken Pornoprat.
Fra 5. klasse er det mer vanlig med stygg språkbruk blant elever i barneskolen. Elevene selv sier at økt skjermbruk og tilgang til sosiale medier er en kilde til stygg språkbruk.
Noen foreldre uroer seg både for timetallet og hva barnet kan gå glipp av når det blir mye skjerm. Her får du gode råd og betraktninger fra psykolog Jeanette Sjaaeng.
Til tross for over ett år med pandemi og restriksjoner tegner Ungdata Junior-undersøkelsen fra oktober 2021 et positivt bilde av barn og unges oppvekstsvilkår. Flertallet av barna oppgir å ha gode liv, et godt selvbilde, skoletrivsel og god relasjon til venner og foreldre. Fritiden preges av idrett og aktiv skjermbruk.
25. november 2021 ble en ny digital læringsressurs om nettvett, digital dømmekraft og livsmestring på nett i serien "Gøy på nett" fra Barnevakten lansert. Den er laget for elever fra 1. - 4. trinn og har tilrettelegging for elever med autisme, ADHD, Tourettes syndrom. Den har samiske og engelske versjoner og egner seg både i helklasse, mindre grupper og for undervisning en til en.
WEBINAR: Trygge voksne kan både forebygge nettmobbing og hjelpe barna med å håndtere vanskelige situasjoner på nett. Mobbeombud Mari-Kristine Morberg og Barnevakten deler råd og erfaringer. Webinaret varer en time. Påmelding.
Å sørge for at barn og unge føler seg inkludert, er en god start mot radikalisering. Men hva skal du gjøre hvis du ser tegn til at tenåringen ikke lenger tror på demokratiet og er opptatt av konspirasjonsteorier?
Barn og unge oppretter anonyme kontoer med mål om å mobbe og trakassere andre. Her deles det manipulerte bilder og nakenbilder. Politibetjent ved forebyggende enhet i Moss oppfordrer de som deler, til å tenke seg om.
Nettet inneholder mye bra, men også mye negativt, for eksempel konspirasjonsteorier som sjelden blir bevist er sanne. Hvordan kan du hindre at barna blir fanget inn i alternativ virkelighet?
Stress, selvmordstanker og evnen til å snu perspektivet, er noen av temaene psykolog Maria Østhassel tar opp. På sosiale medier har hun skaffet seg tusenvis av følgere ved å snakke om mental helse på en engasjerende måte.
Etter en testperiode på to år skriver Instagram at nå skal alle kunne skjule antall likerklikk i appen. Det kan fjerne noe av presset folk føler for å oppnå popularitet.
Hvor mange barn og unge deler nakenbilder? Hvordan bør man svare hvis man mottar slike bilder? Vi har samlet en rekke artikler som tar opp nakenbilder og barn og unge.
Det finnes flere offentlige og ideelle tjenester som tilbyr råd og veiledning til barn. Her er en oversikt over noen av stedene barn kan oppsøke for å få hjelp på nett.
FORSLAG TIL NY LOV: Reklamebilder og reklamefilmer der fotomodellenes kropp eller hud er manipulert, skal utstyres med et visuelt merke som varsler forbrukerne. Målet er at spesielt barn og unge skal akseptere sin egen kropp slik den er.
Kraftig utseendepress og uhyggelige meldinger i kommentarfelt underbygger trettenårsgrense for bruk av appen, mener tiktokeren Kristoffer Kaayne Kaalsaas som har gjort det stort i videotjenesten.
Her er løsningen for lærere som skal undervise om nettvett under koronatiden. Barnevakten lager nettvett-videoer og oppgaver for 4.-7. trinn.
Stig opp en fjelltopp, hold et nervepirrende foredrag foran tilskuere eller løs mattestykker i en virtuell butikk. VR-briller gjør opplevelsen «ekte» for kroppen og byr på muligheter for læring og håndtering av vanskelige situasjoner.
Arendalsuka byr på foredrag og paneldebatter for deg som er interessert i det digitale livet til barn og unge og hvilke utfordringer de møter der.
Vil du vite hvordan den vakre influenseren egentlig ser ut? Vil du sjekke hvilke venner som har pyntet på selfien? Forskere har laget et dataprogram som kan finne ut hvilke bilder som er manipulert. Programmet gjør også gode forsøk på å gjette hvordan bildet så ut opprinnelig.
Selv om Martine Halvorsen har over 70.000 følgere på sosiale medier, er det fortsatt viktig for henne å være ærlig og troverdig i møte med hver enkelt person hun når ut til. Hennes beste råd til barn og unge er å følge profiler som formidler gode holdninger og verdier.
Mer enn noen gang utsettes barn og unge for et enormt fokus på kropp og utseende fra markedskrefter og medier, og mer enn noen gang er kritisk medieforståelse en viktig ferdighet.
En god selvfølelse er viktig i barnas digitale liv der det finnes press om vellykkethet og mas om å sende nakenbilder. Med god selvfølelse bryr man seg mindre om hva andre mener og man har også mindre behov for å tråkke på andre. Samtidig kan dessverre nettopp digitale medier være med på å bryte ned selvfølelsen.
Å dele nakenbilder kan gi jenter en følelse av økt status blant guttene. Men delte bilder kan også bli brukt mot jentene som trussel eller manipulasjon for å utføre tjenester eller seksuelle handlinger, viser ny rapport fra Redd Barna.
Det er på tide å gjøre noe når norske ungdommer er tristere, mindre lykkelige og mer deprimerte enn før.
Det er bred enighet om at barn og unge opplever medieskapt utseendepress, men hvordan skal man snakke med poden og hva skal man gripe fatt i?
En stor andel barn og unge har bevissthet omkring utseendepress, men klarer ikke alltid å unngå å bli påvirket av den grunn.
Mange unge fikser på bilder de publiserer av seg selv i sosiale medier, forteller ungdomsskoleelever i Moss.
Mange unge opplever stress og press i hverdagen, og sosiale medier kan fungere som et forsterkende mellomledd, viser forskning.
Utseendepresset barna møter på «overalt» på sosiale medier, tv og i reklame, kan gjøre foreldre motløse. Men psykolog Hedvig Montgomery mener at familie og nære venner fortsatt er viktigst for at barna skal utvikle en god selvfølelse.
Vi ønsker så inderlig å lære barna våre hva som er viktig i livet. Men hjelper det da å legge fem filter over bildet ditt på nett før du kan vise det til andre?
– Som foreldre må vi unngå å snakke negativt om kropp og utseende, enten det gjelder vår egen, andres eller barnas kropp, sier psykiater Anne Kristine Bergem. Les hennes råd om hvordan du kan være en god rollemodell for dine barn.
Som hele Norges helsesøster på sosiale medier, mottar Tale Maria Krohn Engvik jevnlig henvendelser fra barn og unge som opplever utseendepress.
Norges største kvinneorganisasjon jobber aktivt for at kommuner skal forby reklame som har retusjerte bilder av fotomodeller.
Sårbare barn og unge som bruker mye tid på å følge sider og personer på sosiale medier som fokuserer på trening og kosthold i forhold til kroppens utseende, slanking og det å innfri en viss kroppsform, kan føre til en større misnøye med egen kropp, sier Kethe Marie Elgesem Engen, doktorgradsstipendiat ved Norges Idrettshøgskole.
Barn som er aktive på sosiale medier føler mer misnøye.
Samtidig som en betydelig andel ungdom rapporterer om ensomhet og depressive symptomer, er sosiale medier fortsatt dekket med glans- og lykkebilder, sier Eva Bratvold.
Sosiale medier kan være med på å forsterke presset om at barn og unge må være vellykket, sier psykiater Anne Kristine Bergem. Her er hennes råd til foreldre om hvordan de kan støtte barna sine.
Etter bare et halvt år har Tale Maria Krohn Engvik fått over 26 000 følgere på Snapchat. Her deler barn og ungdom sterke opplevelser som de kanskje ikke hadde turt å fortelle om ellers.
Barn og unge med en god selvfølelse vil være mindre utsatt for mobbing samtidig som de tåler bedre det å bli utsatt for en eventuell mobbesituasjon, sier kursholder og sosiolog Anita Fevang.
Fra spedbarn til studenttilværelse er foreldre viktige som støttespillere i barnas liv. Foreldre er rollemodeller, og mer enn bare det, ifølge psykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen.
Før var det fotografen som bestemte hvordan man skulle se ut på bilder, men nå tar ungdom selv regien for hvordan de skal fremstå på sosiale medier. Det sier forfatter og medieforsker Lin Prøitz.
Sosialt liv på nett og ellers kan til tider være vanskelig og krevende for barn og unge. Dagens oppvekst byr på mange og varierte utfordringer, og mange spør seg: Finnes det noen grep vi voksne kan ta for å ruste barna til å tåle mer?
Barn som føler seg verdsatt tåler utfordringer og mestrer mer i livet sitt, sier kursholder og sosiolog Anita Fevang. Her kan du lese hennes råd for å gjøre barna sterke og trygge, og om et gratis, nettbasert kurs.
I vårt samfunn, inkludert sosiale medier, er det mye fokus på å være vellykket, flink og populær. For barnas del, er det langt viktigere å kunne føle godt om seg selv. Det kan vi voksne hjelpe dem med, sier psykolog og tidligere PP-rådgiver, Kjell Totland.