NPeD-foreningen tildelte Gullepleprisen 2024 til Ingvild Vikingsen Skogestad som er avdelingsleder og lærer ved Knappskog skule i Øygarden i tillegg til engasjementer i både kommunen og universitetet.
Målsettingen til foreningen er å bidra til god IKT-bruk i norske skoler, barnehager og høyere utdanning. Siden 2007 har foreningen delt ut Gullepleprisen til en pedagog eller en gruppe pedagoger som har benyttet IKT i læring på en spesielt god måte.

Juryens begrunnelse
Juryen skriver at Ingvild Vikingsen Skogestad gjennom mange år har «utmerket seg som en engasjerende formidler av god bruk av IKT , og har villig delt erfaringer om digital undervisning, digitalt utviklingsarbeid og bruk av digitale verktøy til mål i læreplanen».
Juryen skriver videre at Skogestad med stort engasjement har formidlet egne og skolens erfaringer på mange ulike konferanser, i podkaster, i presse og fagblad, og har tatt imot besøk fra andre skoler fra både inn- og utland.
«Årets vinner formidler et bredt spekter av temaer som inkluderer bruk av skjerm i skolen, den heldigitale skolen, inkludering i det digitale klasserommet, baklengsplanlegging og det digitale potensiale – matematikk for alle. Hele tiden med fokus på mestring, motivasjon og læring, og god bruk av IKT. På årets NKUL skal hun holde foredrag med titlene «Ikkje eit foredrag om skjermtid» og «Korleis snu ein elefant».
Dataprogrammene har blitt bedre
– Er det noe som har blitt enklere eller vanskeligere de siste fem årene ved bruk av datamaskiner og dataprogrammer i skolene?
– Enklare er at det er meir god programvare tilgjengeleg. Utfordringa ligg jo også her, at det blir vanskeleg å velje, samt at ein stadig ønsker noko nytt. Dette er ikkje heilt bra med tanke på GDPR. Det er også meir gratisspel og videotenester tilgjengeleg no enn før. Utfordringa ligg i skjermbruk og samfunnet generelt. Det er mykje dårleg skjermbruk generelt. Barn, og vaksne, lærer at det er dei sjølve som vel kva dei vil gjere eller sjå. Ein treng ikkje vente på neste episode eller på at ein film skal ta seg opp. Ein kan berre gå vidare. Dette gjer at vi ikkje lærer å ha det kjedeleg, at alt må gå raskt og at vi ikkje klarer å konsentrere oss over ein lengre periode. Tilgang og bruk av sosiale medier er også ei utfordring, sjølv om elevane ikkje kan bruke dette på skulen, påverkar det skulekvardagen, forteller Skogestad til Barnevakten.
Det å lære er noko anna enn å finne informasjon.
– Hvilke problemstillinger er du mest engasjert i når det gjelder skolenes bruk av dataprogrammer?
–
– Eg er mest oppteken av god bruk av digitale verktøy og inkluderande bruk av digitale verktøy. Eg er også opptatt av ein balanse mellom det gamle og det nye, mellom det digitale og analoge. Elevane skal framleis lese i bøker, vere aktive, skape med hendene, leike saman og vere ute. Eg opplever heller at vi har fått meir tid til dette etter vi fekk 1:1 dekning, og ikkje mindre. Eg har aldri hatt så mykje samarbeid og klasseromssamtalar enn etter elevane mine fekk eige utstyr. Eg er opptatt av elevaktiv læring, at elevane skal stå i midten av eigen kompetanse- og kunnkapsdanning, og at det å lære er noko anna enn å finne informasjon. Eg vil at elevane skal bruke informasjon kreativt for å omdanne info til kunnskap. Eg er også over gjennomsnittet opptatt av GDPR, så eg er opptatt av at verktøya vi brukar skal vere personverngodkjende og at innovasjon ikkje berre er å ta i bruk noko nytt, men også det å bruke det gamle på nye måtar, avslutter Skogestad.