Tydelig flertall for alderskontroll på sosiale medier

78 prosent av foreldre med barn under 18 år ønsker alderkontroll på sosiale medier.

I befolkningen generelt er det 74 prosent som ønsker alderskontroll, ifølge en undersøkelse fra Medietilsynet.

Med alderskontroll vil mange barn under 13 år stenges ute fra sosiale medier, for med alderskontroll mener man at sosiale medier gjør en viss innsats for å sjekke om barnets alder faktisk stemmer.

• Enten: Sannsynliggjøring av alder ut fra ansiktsskann eller spor man har lagt igjen andre steder.
• Eller: ID-basert alder, som er nøyaktig (men som i teorien kan omgås).

I spørsmålene som foreldre fikk i undersøkelsen, sto det: «Elektronisk aldersverifisering innebærer bruk av teknologi for å verifisere om brukeren er over eller under aldersgrensen for å bruke sosiale medier.» Deretter fikk de spørsmålet: «Mener du at elektronisk aldersverifisering bør innføres for å sikre at aldersgrensen i sosiale medier overholdes?»

Når ordet verifisering benyttes, kan man anta at de fleste tenker på ID-basert kontroll.

Hindringer for alderskontroll

Det er altså et tydelig flertall blant foreldrene om at de ønsker at det er kontroll av alderen. Flere partier har i sine partiprogrammer at de går inn for alderskontroll.

Det er noen utfordringer med alderskontroll, blant annet:

• Sosiale medier sier at de ikke får det til (men de må levere en løsning til Australia til høsten).
• Personvern.
• Alle voksne må gjennom den samme kontrollen

Et av problemene som sosiale medier møter ved utviklingen av alderskontroll, er at det er ulik kultur i  ulike land. I noen land synes man ID-basert kontroll høres bra ut, i andre land er folk skeptiske til ID-basert kontroll.

Og noen steder har man kanskje ikke en ordning der man utsteder ID til 13-åringer, eller så koster det penger for 13-åringene som ønsker å skaffe seg et pass. I USA koster et pass mellom 500 kroner og 1400 kroner.

Barnevakten mener å ha funnet en balansert løsning til disse spørsmålene, for Norge. Det finnes løsninger som i høy grad tar vare på personvernet, som er gratis for mange og der en del voksne kan slippe kontroll.

Men det er en joker i dette spillet. Det er ikke sikkert Norge kan bestemme hva som helst innenfor EØS-avtalen.

Hva bør aldersgrensen være?

I dag er det to forhold som regulerer aldersgrensen for sosiale medier, det er personvernalderen og vilkårsalderen. I praksis er aldersgrensen dermed 13 år. Men den er ikke satt absolutt i loven. En egen lovpålagt aldersgrense for sosiale medier kan overstyre både personvernalderen og vilkårsalderen.

Undersøkelsen fra Medietilsynet viser at foreldre med barn under 18 år er uenige om hvor aldersgrensen bør ligge:

• 13 år: 12 prosent
• 15 år: 20 prosent
• 16 år: 33 prosent
• 18 år: 10 prosent

Men seks av ti foreldre (63 prosent) mener altså aldersgrensen for sosiale medier bør være 15 år eller høyere. Det er nettopp 15 år som flere politiske partier i Norge går inn for.

Undersøkelsen ble gjennomført av Kantar Media for Medietilsynet i november og desember 2024, blant cirka 2.300 respondenter. Av disse hadde vel 400 barn under 18 år i husstanden.

Les også rapporten Alle andre får lov fra Medietilsynet.

(Hovedbilde øverst: Shutterstock / Bearfotos.)